Treningsdagbok uke 17

Mandag 23. april
5km løp
20.55min

Tirsdag 24. april
Treningsfri

Onsdag 25. april
Treningsfri

Torsdag 26. april
14km jogg t/r Helvik

Fredag 27. april
A1) 4 x 10 knebøy @ 90kg
A2) 4 x pullups
B1) 3 x 10+10 utfall @ 60kg
B2) 3 x 10 chins
C1) 2 x dropsett Bootybuilder

Lørdag 28. april
A1) 4 x 6 squatclean thrusters @ 50kg
A2) 4 x 8 chins
B1) 4 x 8+8 utfall bakover @ 60kg
B2) 4 x 8 pushups m/renegade ro @ 2x12kg
C1) 4 x 8 toes to bar
C2) 4 x 8+8+8 ballplanke
D1) 4 x 16 leg curls

Søndag 29. april
Treningsfri

IMG_2074

 

Roadtrippin

Kaia har ikke alltid vært så glad i å kjøre bil, og da hun var liten kviet jeg meg for å kjøre alene med henne. Det var best om noen andre kunne kjøre slik at jeg kunne sitte bak med henne, eller så spaserte vi helt enkelt dit vi skulle. Heldigvis har det blitt mye bedre med tiden, og nå når vi har vært hjemme i Norge har det virkelig gått bra med kjøringen. Det er jo så mye gøy å se langs veien! Sau, lam, ku og hest er forståelig nok mer underholdende enn høye skyskrapere. Og det har vi utnyttet til det fulle. På torsdag var vi hos svigermor på Sandnes, på lørdag besøkte vi Margrethe og Solveig og guttene deres på Tananger, på søndag var vi i Hommersåk i konfirmasjon, og i går var vi hos min svoger og svigerinne på Orstad. For dere som ikke er lokalkjente her i området er det altså bilturer på en time og mer, og da er det en ganske big deal (for meg i alle fall!) at turen går uten syting fra baksetet :-)

Kanskje tar vi en tur langs jæren i dag også, eller så blir vi hjemme og tar livet med ro. Nyter gjør vi i alle fall :-D

Snaiks!

Right in the feels

I dag har jeg og Kaia vært på besøk hos svigermor/farmor, og på veien dit holdt jeg på å kjøre i grøfta fordi jeg begynte å grine og knapt klarte å se. Jeg hørte nemlig på Ingefær-podcast der Sara svarte på spørsmål om seg selv, og svaret hennes på hvilke 3 hendelser som har endret livet hennes traff meg right in the feels. Hun beskriver livet sitt som før og etter at hun traff mannen sin, og det var så utrolig fint at jeg måtte grine litt.

For det er jo sånn det er. Livet før og etter Ian. Livet før Ian var bra det også, selv om jeg husker skremmende lite av det, men det livet jeg lever i dag er på mange måter nettopp slik det er på grunn av ham. Det er helt sprøtt å tenke på egentlig.

Jeg har jo sagt flere ganger at jeg aldri hadde vært i Dubai om det ikke var for ham, og jeg hadde naturlig nok aldri hatt Kaia, men det er ikke bare på grunn av disse åpenbare tingene at han har endret livet mitt. Ian er en sånn fyr som ser løsninger og motiverende utfordringer der jeg ser problemer og tunge oppgaver. Han sier «det går sikkert bra» til ting jeg tror går dårlig, og han våger det som jeg ikke engang tørr å tenke. Tror dere det er okei å leve med en sånn fyr? Spoiler-alert: svaret er ja.

Hvis jeg for eksempel har lest noe på internett som gir meg vond følelse i magen kan jeg helt enkelt be ham om å fikse det slik at jeg føler meg bra. Sånn serr liksom, jeg bare «Ian, du må si ting sånn at det ikke gjør vondt», og så kommer han med en rasjonalisering av det jeg har lest og får meg på magisk vis til å føle meg bedre. Han er klippen min liksom. Så sykt klisje, og så sykt sant.

Forresten, merkes det at jeg ikke har sett mannen min på over en uke og begynner å lengte eller??? Hehe ;-) men ja, han der er the original elsk.

Snaiks.