Måned: oktober 2014

På skikkelig. For i dag knebøyet jeg. Og om dere tror at det var digg så har dere altså helt rett. For ikke nok med det faktum at jeg endelig trente «vanlig» styrke; jeg følte meg faktisk ikke så svak som jeg forventet meg.

Joda, jeg gav meg på 4 sett knebøy istedet for de vanlige 5, og gjorde 5’ere i pullups istedet for 6’ere som jeg mener jeg gjorde sist, ooog det var jo ikke verdens lengste økt, men likevel. Jeg er så glad for å være tilbake under en tung stang :-D

A1) 5 x 3 clean & jerk @ 60kg
B1) 4 x 5 knebøy @ 90kg
B2) 4 x 5 pullups @ 10kg
C1) 3 x 8+8 utfall bakover fra step @ 60kg

Og mens vi er inne på hva jeg er glad for kan jeg fortelle så meget at jeg er veldig glad for den gode middagen jeg og storebror hadde på Cheesecake Factory i kveld, jeg er glad for at jeg kan sove helt til klokken 9 i morgen, jeg er glad for at jeg endelig skal få dra til stranden. Og jeg er glad for at MAMMA og PAPPA kommer til Dubai i morgen kveld. Weeehoooo :-D

I skrivende stund er jeg mest glad for at jeg allerede har dusjet, vasket håret og pusset tennene, slik at jeg kan hoppe rett i sengen ;-)

God natt

Jeg tror seriøst jeg var litt i koma etter DFC altså. I går kjente jeg meg jo nærmest deprimert mesteparten av dagen, og så som nevnt ikke lyst på min treningsfremtid. Kroppen trengte jo litt hvile etter en svært slitsom treningsperiode, men det var det at jeg oppe i hodet mitt på ingen måte kunne se for meg at jeg gikk inn i gymmet for å trene som skremte meg. Det var helt enkelt ingen futt i meg, og mens jeg så de andre jentene fra DFC’en poste om sine treningsøkter, satt jeg der bare..

Men, så fikk jeg det plutselig for meg at jeg skulle løpe litt. Bare litt rolig jogging på mølla noen minutter (jeg holder jo sjelden ut lenge på mølla om jeg bare skal jogge- det er jo dritgørr og altfor lett å bare skru av knappen). Det må ha vært ett tegn fra oven, for jeg fikk ikke igang tredemølla vår. Før jeg rakk tenke meg om sa jeg til Ian at jeg stakk ut, og da jeg tok de første stegene i «frisk» luft kjente jeg bare «ååååhhh jaaaaaaaa», så føkkings digg det var!!! Den planlagte lille joggeturen ble dermed  fort til 10 km mens solen gikk ned. Jeg gikk fra å være treningsdeprimert til å få en god dose runners high, og det føltes så godt, så godt :-)

I dag ble forsåvidt treningsfri igjen da, men ikke fordi jeg ikke orket, men helt enkelt fordi jeg ikke fikk tid. Og det er jo helt greit.

Ladies and gentlemen, I think I’m back ;-)