Måned: august 2017

Sitter i skrivende stund i en minibuss i retning Gardermoen. Kaia sovnet endelig (hun er virkelig i manko på søvn og totalt utav sine vanlige rutiner), så jeg tenkte jeg kunne dele noen bilder fra vakre Son med dere. 

Vi ankom hotellet i 8-draget tirsdags kveld, så siden både jeg og Kaia var trøtte etter reisen fra Egersund droppet vi felles middag med de andre. Vi kom oss likevel ikke så tidlig i seng som jeg skulle ønske, men det var ikke noe problem å stå opp dagen etter. Vi våknet nemlig til strålende sol, og det var plutselig sommer jo! 

Etter en digg frokost og 3 kopper kaffe (til meg) tok Kaia og Ian en tur i badebassenget på hotellet. Jeg løp meg en tur som sightseeing i den koselige lille byen, og det var så digg at jeg sa Ian måtte gjøre det samme da jeg kom tilbake.

Etter nesten 10km måtte jeg også nærmest løpe gjennom dusjen. Marie bor jo i Oslo, og hun og datteren tok turen til Son for å henge med meg og Kaia. Marie var hjemme i Egersund i sommer, men akkurat da var vi jo i Portugal, så jeg var så glad for at vi fikk litt tid sammen likevel. 

I går kveld var vi på en kjempekoselig restaurant med hele gjengen. Maten var kjempegod, men vi måtte droppe ostekaken til dessert (hyl), for da hadde Kaia fått nok. Likevel holdt hun koken hele den lille spaserturen hjem, men sovnet fort når Ian la henne vel fremme på hotellet.

I morges tok vi oss en liten tur til sentrum igjen, før det ble lunch og nå er vi altså straks ved Gardis.

Et relativt kort, men meget fint opphold på Son. We’ll be back!

Snaiks :-)

Tidenes lengste sommerferie er snart over, men før vi drar tilbake til ørkenen er det duket for AFPT Convention 2017! Jeg skal forelese OG holde en treningstime sammen med Ian, og Ian skal holde en til treningstime på egenhånd. Det er jo nå til helgen, og i dagene før får jeg og Ian lov til å være med på pre-convention med flere av foreleserne. I fjor var vi jo med på samme opplegg på Holmsbu, mens i år er det Son spahotell vi bor på. Og fra det jeg har sett så langt kan jeg kjenne at det kan blir okei å henge her ett par dager :-)

MEN, uansett hvor lang tid vi har hatt hjemme, jeg blir liksom aldri vant til å dra fra mamma og pappa. Vi har jo vært sammen i flere måneder nå, men likevel var det drittrist å ta farvel på Sola i dag. Jeg må bare late som at det ikke er sant at vi ikke skal ses igjen på en stund, og må la være å tenke på hvor fint vi har hatt det i sommer, ellers kunne jeg ha gått rundt og snufset i hele dag.

Takk for god hjelp og gøy lek i sommer, mormor & morfar ♥

I går fikk vi oppleve barnedåp på Vietnamesisk vis da Stian og Oanh døpte sin Alexander. Og i dag er vi i barnedåp til Kaia’s yngste søskenbarn. Bunaden er på for andre dagen på rad, dog med noen få spor fra gårsdagen- på Kaia sin, jeg klarte meg gjennom både sushi, stekt ris, vårruller og kaker i går uten å søle. Fjoff!

Jeg sitter i skrivende stund på et genialt lekerom i kirka, og siden Kaia ikke engang enser meg tenkte jeg at jeg like gjerne kunne logge inn her for en knøttliten oppdatering ;-)

Ha en fin søndag!

Snaiks :-)

Jeg lot innlegget om online treningen stå litt ekstra lenge helt enkelt fordi jeg ville flest mulig skulle få se det. Og det må ha funket, for nå er det en meget bra gjeng som er med på Styrketrening med Yours Truly ass! Jeg føler på en måte jeg ikke har gjort annet enn å sende mail og fikle med macen de siste dagene, men jeg har visst rukket litt annet siden sist jeg tittet innom:

Vi har vært på Sandnes hos moren til Ian. Der ble det plutselig fint vær så en liten tur i parken ble plutselig til mange timer, og til og med spontan utelønsj på meg og Ian da Kaia sovnet i vognen. Det var dritkoselig!

Siden Ian skulle forelese dagen etter tok jeg og Kaia toget tilbake til Egersund fredags kveld. Der hadde mamma bolledeigen klar, og Kaia fikk være med å bake sine aller første boller.

På lørdagen var jeg ekstra keen på en styrketreningsøkt etter treningsfri dagen før, og løpetur dagen før der igjen. Jeg begynte (som vanlig) med knebøy og kjente meg sterk. På fjerde sett derimot skjedde det noe med ryggen min og jeg hadde ikke sjangs til å fullføre reppen. Det var som et belte av kniver i korsryggen, og jeg følte jeg skulle svime av. Ian ringte da jeg skrev til ham at jeg hadde skadet meg, og guidet meg gjennom hva jeg burde gjøre for å minimere smerten. Jeg syntes dritsynd på meg selv og hadde mest lyst til å begynne å grine, men kom på at det selvsagt ikke ville gjøre ryggen bedre. «Tankens kraft» og alt sånn der er visst en greie, så jeg bestemte meg for at jeg helt enkelt skulle være frisk dagen etter.

Jeg følte meg bedre, men ikke helt bra, så det ble ingen trening. Jeg var heller ikke så høy i hatten da Kaia ville ha meg med på trampolinen, men det nytter liksom ikke å si nei til den der lille sjefen ;-)

I går føltes ryggen bra igjen og jeg dristet meg til en liten økt. Puls Treningssenter hadde nemlig spurt meg om å holde en gruppetreningstime for medlemmene deres, og jeg og Ian måtte teste ut økten. Det var en kroppsvektsøkt så det funket bra mtp ryggen, og jammen tror jeg medlemmene på Puls var ganske fornøyde de også. Det sto i alle fall ikke på innsatsen!

I dag var vi nesten i sjokk da det ikke var en eneste sky å se på himmelen. Det var riktignok ganske lav temperatur på morgenkvisten, men vi tok oss en tur på stranden likevel, mest for at Kaia skulle få leke og grave i sanden. Og så, sånn helt ut av det blå ble det sommer igjen. Endorfinene løp løpsk i meg av bølgeskvulp og måkeskrik, og jeg fastslo at jeg passer bra til å bo et sted der strandliv er en del av hverdagen. Herregud som jeg elsker stranden!

Da Kaia skulle sove ville jeg og Ian trene, men tenkte jo at innendørs trening ikke var lov når det for en gangs skyld var fint vær. Så vi løp oss en tur i stedet og enda flere lykkehormoner ble satt i sving. Både på grunn av vær, selskap og omgivelser, men også fordi ryggen tillot meg å hoppe og sprette fra røtter, sølepytter, sørpe og steiner helt uten vondt. 

Takk kroppen, for at du er så bra :-)

Og takk sola for at du tittet frem i dag- kom gjerne igjen i morgen!

Snaiks!

Ian sin morfar bor på Evje, og vi har alltid dratt på besøk til ham når vi er hjemme på sommerferie. I fjor ble det derimot ingen tur fordi Kaia var så liten og ikke akkurat fan av å kjøre bil, noe som gjorde den nesten 3 timer lange kjøreturen (hver vei!) litt mer mas. Nå kan hun «bestikkes» med kjeks og Youtube, så i dag kjørte vi av gårde.

Joda, hun er bedre i bil nå enn for et år siden, men jeg hadde likevel forberedt meg på det værste. Heldigvis skulle det vise seg å være uten grunn for turen gikk over all forventning, men det er bedre å bli positivt overrasket enn det motsatte tenker jeg :-)

Det var kjempekoselig å se morfar igjen, særlig nå som vi hadde Kaia med oss som fikk treffe oldefaren sin for første gang. Tenk det, oldefar! Hun er en heldig liten jente ass!

Håper helgen var bra, og lykke til til dere som skal i gang med skole og greier i morgen!

Snaiks :-)