Borte bra osv.

Det er på ferie man virkelig kjenner hvor fort tiden går, for nå ligger jeg plutselig i sengen hjemme hos mamma og pappa, i stedet for hos svigerfar i Portugal. I natt gikk nemlig turen tilbake til fedrelandet, og det ble ikke mye søvn på meg forråsirresånn.

Vi fikk en fin siste dag på stranden i går, og jeg tror faktisk at vi var mette på sol da vi dro hjem for å pakke. Jeg prioriterte en liten treningsøkt før pakkingen, hvilket resulterte i at jeg kom alt for sent i gang med det, og det ble ingen soving før vi dro fra huset halv ett i natt. Kaia våknet etter en stund i bilen, og klarte ikke å sovne igjen, så da ble det ikke noe på meg heller. Drøye to timer i bil til flyplassen gikk likevel greit, og Kaia var i strålende humør da hun fikk en liten lekekamerat mens vi ventet ved gaten. 

Kaia sovnet før vi lettet, men jeg klarte ikke å finne en god stilling (herregud som jeg hater å sove sittende!), så det ble bare en høneblund på meg. Ventetiden i Amsterdam var heldigvis kort, og Kaia var kjempeflink i det trange, lille flyet som tok oss til Stavanger. 

I bilen hjem til Egersund sovnet Kaia, og hun sov til og med videre da vi kom hjem og jeg la henne i sengen. Jeg sovnet selv også, og vi sov i to timer. Åh, det var helt magisk!

 

Sånn! Da vet dere hvordan vi kom oss hjem, lol! #coolstorybro #pleasetellitagain ;-P

Takk for denne gang, Portugal, vi kommer snart igjen.

Nå skal jeg endelig sove- DIGG:-D
God natt!

AFPT Convention 2017 #reklame

I 2014 satt jeg og Ian i salen og beundret de flinke presentatørene på scenen. Året etter satt jeg preggers og stolt som en høne og hørte på Ian som fortalte om programmering for Crossfit. I fjor fikk jeg være med ham på scenen som den tag-along-wifen jeg er, og i år skal jeg få lov til å forelese igjen- uten Ian!!! For å si det sånn; det har ikke gått opp for meg hvor stort det egentlig er.

Jeg skal forelese på samme konvention som store navn som Alan Aragon og Eric Helms, og folk som kan tusen ganger mer om trening og fitness enn det jeg noen gang kommer til å kunne. Det er faktisk sykt stas for en helt vanlig PT som er litt over middels glad i å poste selfies før og etter trening liksom.

Heldigvis blir jeg ikke helt alene på scenen. Nydelige Camilla aka Treningsfrue og jeg skal snakke om sosiale medier, og siden hun er liiiitt mer dreven på den fronten enn meg, så tror jeg dette skal gå veldig bra ;-)

Jeg er veldig spent, men gleder meg masse!

Her kan du lese mer om konventet, og dersom du har lyst til å gå kan du bruke rabattkoden ILHCONVENTION17 (skriv koden i kommentarfeltet ved påmelding) for litt avslag i pris :-D


Håper vi ses!

Girls day out

Da vi flyttet til Dubai var jeg fast bestemt på at jeg aldri kom til å kjøre bil. Med 6 felt hver vei og en gjennomsnittsfart på 120 fristet det svært lite å sette seg bak rattet. Men jeg husker veldig godt hvor fantastisk det føltes da jeg endelig våget, og kunne sette meg i bilen helt alene uten Ian eller en taxisjåfør ved siden av meg. Og det var denne følelsen jeg minnet meg selv på i dag, da jeg litt smånervøs skulle kjøre til kjøpesenteret. Mamma og Kaia var jo med (derav overskriften), men det var jeg som skulle kjøre.

Da Ian kjørte mot stranden i går gjorde en bitteliten feilkjøring at turen som skulle tatt i underlkant av 20 minutt tok over 45 minutt, så med det ferskt i minnet var det full fokus på og av motorveien. Men det gikk bra, og «klappe seg selv på skulderen»- følelsen var på plass.

Vi fikk kikket og shoppet i flere timer før sjefen (les: Kaia) gjorde tegn til at det var på tide å komme seg hjemover, og det var nok fornuftig med tanke på lommebøkene våre også gitt ;-)


God natt :-*

Praia do Trafal

Vi har vært i Portugal i en uke, likevel var det først i dag at vi dro til stranden. Terassen rundt huset her er mer enn god nok for solings egentlig, men det er jo virkelig noe spesielt med strand, frisk sjøluft og bølgeskvulp, så i dag har virkelig vært en fin dag. Stranden vi var på var stor og ren, og vi fikk leie solsenger og parasoller uten å bli robbet. Det var lite folk og nydelig vær, og vi avsluttet med ett godt måltid mat på restauranten like ved. Er du i Portugal kan jeg virkelig anbefale en dag eller fem på Praia do Trafal- vi tar i alle fall turen i morgen også :-)


Snaiks :-)

Shopping og bakkeintervaller

Himmelen var dekket av skyer da vi våknet i morges, så vi bestemte oss for å dra på shopping. Det ble jo blå himmel mens vi gjorde oss klare omtrent da, men vi stakk på kjøpesenteret likevel. Algarve Shopping er halvveis under åpen himmel, så vi fikk jo nyte litt sol innimellom likevel, og vi ble der i mange timer.

Kaia er, som unger flest antar jeg, ikke akkurat superglad i å shoppe, men det var en liten lekeplass som hun kunne boltre seg på, og så sov hun litt i vognen. Da fikk a mor shoppet litt, og jeg fikk blant annet en bitteliten bikini og en lyserosa skinnjakke med nagler. Jepp, du leste riktig. Kanskje ikke helt typisk meg, men den var så kul at jeg ikke kunne la være. Jeg fant også en dritsøt denimjakke til Kaia og (enda) en sommekjole på Zara Kids. Åh, den butikken ass!

Jeg trodde ikke det ville bli tid til trenings i dag, men da vi kom hjem hoppet Kaia i bassenget med mormor og morfar, så jeg og Ian la ut på sprang. Det ble nok en kopi av fjorårets trening med 4 x 4 i oppoverbakke. Typ. 

Hele veien fra motorveien opp til svigerfars hus er jo en stor bakke, men vi løper litt av den, og det blir i underkant av 4 minutter jobb. Første intervall ble på 3.25 min, og Ian spådde at vi kom til å sakte ned derfra, men jammen tok han feil! Vi løp fortere på andre intervall, og holdt oss på pluss minus 3.30 på alle 4 intervaller. Så strengt tatt ble det vel 3.30 x 4 som var dagens økt da ;-)


Kan forøvrig også melde om at jeg fikk hamstret inn nok Ritter Sport til å dekke Portugal-oppholdet. Tror jeg :-D

Snaiks!

Portugal bound

To timer søvn og en liten skrott som kastet opp i det vi steg ut av bilen på flyplassen var kanskje ikke den beste starten på dagens reise, men nå som vi er på plass hos svigerfar kan jeg jo ikke annet enn å oppsummere at turen har gått bra, lite søvn til tross. Men én ting er i alle fall sikkert, vi er totalt utskjemte når vi flyr til vanlig, for i dag var det, bokstavelig talt, trange kår på flyet. 

Det hjalp heller ikke at flyvertinnene vekket meg hver gang jeg holdt på å sovne. Kaia sovnet på fanget mitt og jeg ville jo ta igjen litt tapt søvn jeg også, men til slutt var jeg nære å spørre om det ikke var lov til å sove på flyet liksom.

Men uansett, vi er vel framme og jeg gleder meg til morgendagen og sol :-)


Snaiks!