Foredrag & crossfit

Som sagt, Prehab Trening er på plass i Dubai og i dag fikk jeg igjen æren av å snakke hull i hue på dem om kosthold. Etterpå var det duket for en crossfit-time som jeg holdt sammen med Pia, og deltakerne gav virkelig alt på de enkle, men oh so slitsomme øktene våre. Det er virkelig en positiv og sprek gjeng, energien deres smitter, og jeg smilte hele veien hjem i bilen.

Derfra bar det rett i badekaret med Kaia, for jeg var kald langt inn i ryggmargen. Nå har det faktisk vært kaldt og overskyet her i ca to uker, så nå er det jammen på tide at den der sola finner veien fram igjen. Alle disse spreke nordmennene fortjener å kjenne litt varme på kroppen!


Snaiks :-)

Materialistisk lykke

Her om dagen fikk jeg snap fra den ene kollegaen min etter at hun hadde hatt ei litta shopping-spree på Lulu Lemon. Blant greiene hennes lå favoritt-tightsen min, og jeg ble mildt sagt smågira av å se at den var i kolleksjon igjen. Jeg fikk min i 2014, men våger knapt å bruke den fordi jeg er så redd for at den skal bli ødelagt (logic much?!). Derfor tenkte jeg helt enkelt å kjøpe en i backup. I tillegg kunne hun fortelle at den fantes i blå, og jeg hadde lyst til å slippe det jeg hadde i hendene for å dra på shopping der og da.

Men til tross for dårlig vær i helgen ble det ingen shoppingtur på meg, og i dag fikk jeg for meg at jeg skulle ringe butikken for å legge av tightsen dersom de hadde i min størrelse. Det hadde de, én igjen i blå, og én igjen i svart. Flaks. Hun bare: which one? Jeg bare: both #solbrillesmiley 

Det ble selvsagt med noen andre greier hjem også, og som om ikke det var nok fikk jeg en pose med Casall-klær fra Prehab Trening som er i Dubai på sin årlige treningstur as we speak. Så nå må jeg plukke ut intet annet enn 3 tightser, 2 treningsbher, 4 topper og 1 hotpants fra min nåværende garderobe, ref dette innlegget ;-)


Herregud. Og jeg som hadde meldt meg på den der shoppestoppen til Jenny Skavlan og greier. Det holdt en måned, typ.
Men dere, fy søren så mye treningsmotivasjon det ligger i freshe klær. Det er jo ikke som at det skranter på den fronten fra før, men gjett om jeg gleder meg til en økt i morgen da :-D

Håper helgen har vært fin!

Snaiks :-)

So this just happened

Du vet den følelsen når du er ute og går tur med kidden, bestemmer deg spontant for å gå motsatt vei enn du pleier, og snubler over en liten dyrehage, sånn rett utenfor dagligvarebutikken liksom. Ikke? Ok, ikke jeg heller, inntil i dag. 

En stor geit, en liten geit (også kjent som geitekilling- har stålkoll på de her dyra nå etter å ha lest bøker for Kaia vøtt ;-P), en hund, en katt, en papegøye, en slange, hamster, ender, høner, og en liten ponny. Sånn helt plutselig rett borti høgget for der vi bor. Det var i regi av en barnehage tror jeg, og det var en drøss med søte små der også.

Kaia var i himmelen. Inntil hunden bjeffet og mannen som stod ved siden av henne røsket henne til seg, antagelig med de beste intensjoner om å beskytte henne, men hun ble redd. Om det var for hunden eller mannen vet jeg ikke, men etterpå trivdes hun best på armen min ;-)


Only in Dubai ass!

Eller, det finnes jo dyrehager overalt i verden, men dette var jo så random og dermed helt typisk Dubai likevel.

Forresten, et par av dere har etterlyst en spørsmålsrunde. Jeg forbinder det egentlig med mye jobb, men det er nesten værre om jeg plutselig ikke får noen spørsmål i det hele tatt! Er det stemning for det eller? 

Treningspodden

I gamledager (les: før Kaia) var jeg nærmest avhengig av å høre på lydbøker. Eller, jeg var faktisk totalt avhengig. Det begynte da vi bodde i Stockholm og jeg skulle «lese» Stieg Larsson bøkene. Jeg lastet lydbøkene ned fra nett, og opp på den gamle iPoden min, og hørte ulike stemmer lese for meg på t-banen til skole og trening, mens jeg handlet og lagte mat, og mens jeg ryddet og gikk til tvättstugan. Ting som kanskje var litt kjedelige ble plutselig så mye gøyere fordi jeg hadde en spennende fortelling å følge med på. På et tidspunkt kunne jeg ikke gå ut døren uten å ha en lydbok på ørene, og det hendte til og med en gang at jeg begynte å høre en bok på ny, fordi jeg hadde glemt at jeg allerede hadde «lest» den. Så det var med andre ord ikke alltid jeg fulgte like godt med, men det var en veldig koselig hobby likevel.

Jeg har i perioder også hørt på lydbok når jeg har løpt, og forbinder derfor ulike scener fra bøker med ulike steder på joggeløypene mine. Her om dagen da vi så Inferno for eksempel, kunne jeg si til Ian eksakt hvor i Emirates Hills jeg var når hun der dama som jager Langdon og Sienna falt gjennom taket inni det der museet liksom (sorry, det var kanskje spoiler alert..).

Anyway, etter at vi fikk Kaia har jeg ikke hatt like mye anledning til å høre på lydbøker. De tilfellene der det passer kommer så langt fra hverandre at det hadde vært vanskelig å holde styr på handlingen i boka. Derfor har det vært så genialt å høre på podcaster når jeg har kjørt frem og tilbake fra kunder. 40 min kjøring hver vei blir plutselig noe jeg ser frem mot, og bilturen føles mye kortere. Inntil i dag har jeg kun hørt på Sara sine Ingefær-podcaster, fordi jeg måtte jo høre de der hun intervjuet meg, og så ble jeg litt hekta.

Så i dag, etter at jeg hadde lagt Kaia for en liten hvil og var klar for å rydde leiligheten (hva skjer med hvor mye rot det kan bli på bare noen timer ass!?), kjente jeg at jeg hadde lyst på litt underholdning mens jeg gjorde det, og siden Annema her om dagen fortalte at Pia hadde nevnt meg på Treningspodden mer enn én gang, ble jo nysgjerrigperen i meg vekket. Så, jeg plugget i øretelefonene, kun den ene vel og merke sånn at jeg kunne høre Kaia om hun våknet, og lyttet i vei.

Jeg valgte helt random episode nr. 45 (ok, ok, kanskje ikke helt random- den skulle jo fortelle meg alt om rumpetrening ;-P), og selv om jeg ikke fikk høre hele episoden ferdig (det tar jo ikke såå langt tid å rydde denne lille leiligheten) så kjenner jeg at kjøreturen til fredagskundene mine skal bli en lek fremover. Pia og Silje snakket om en eller annen app som måler hvor mye tid man bruker på telefonen per dag, og jeg vet knapt om jeg tørr å sjekke den selv. Jeg har virkelig en lei tendens til å bli sittende å glo på den lille skjermen etter at Kaia har lagt seg, og det er ikke som at jeg lar den ligge i fred når hun er våken heller..

De snakket også om kroppspress, og i den sammenheng må jeg bare linke til dette kjempebra innlegget fra Pia. Og altså, det er ikke bare for at hun skrev noen veldig fine ord om meg (men Pia, de varmet i hjerterota ass!), men fordi jeg føler hun virkelig nailer den her kjipe problemstillingen. Jeg tror absolutt det faktum at det snakkes og skrives så mye om kroppspress bidrar til å øke presset, men samtidig handler det jo om hvordan man tolker og tar til seg det man ser på de der forbaska sosiale mediene. Enkelt er det jammen ikke, men det er så bra det finnes flinke bloggere som bidrar på en god måte, sånn som Pia.

Ble mye snakk om Pia her, men det er bare fordi hun kommer til Dubai igjen om bare noen få dager og har sponset meg med 3 kilo yoghurtnøtter for å skrive dette innlegget.

Neida. Joda.

fullsizerender-8

Neida ;-)

Men det gledes! Både til å høre mer på Treningspodden, og til at Prehab Trening kommer til Dubai igjen!

Snaiks!

Forgive me for I have sinned

Jeg hadde verken lyst, ork eller tid til å trene online-programmet i dag, og dermed ble det litt juks og en god gammel quickfix i stedet. Sånn går det når playdates og foodprep (til Kaia) kommer i førsterekke. Ikke at de gjør det hver dag altså, for vanligvis er jeg egoistisk nok til å prioritere treningen min tidligere på dagen. Da vet jeg jo at jeg har så mye mer å gi, og Kaia får en opplagt og fornøyd mamma etterpå.

Men i dag ble det altså en alternativ løsning. Valget falt på økten under her (som så mange ganger før), bare at jeg gjorde chins i stedet for pullups, og gjorde knebøyene først, i stedet for utfallene. Og så var det mørkt ute. Og så hadde jeg andre klær. Og sko. Og så var det jo en liten jente som gikk rundt i gymmet og gjorde at jeg fikk mye lenger pause mellom øvelser og sett. Sånn ellers var økten omtrent som denne:

 

Nå er jeg stuptrøtt og klar for sengen, det til tross for at Kaia skjemmet meg bort med å sove helt til kvart på 9 i morges. Hva som skjedde der vet jeg ikke, men dersom det skulle skje igjen er det helt innafor altså ;-)

Gudd nait!

Gratulerer med morsdagen, mamma

En venninne sa nylig til meg at hun håpte hun og sin datter ville få et like bra forhold som jeg og mamma har, og wow, sånt blir jeg jo helt rørt av! Samtidig må jeg jo si at jeg håper på det samme. Dersom Kaia bare blir halvparten så glad i meg som jeg er i min mamma, så ligger vi godt an liksom.

Og jeg kan jo ikke si at jeg har blitt mindre glad i mamma etter at jeg ble mor selv. Tvert i mot. Ikke bare på grunn av all hjelp vi har fått, og for alt hun er for Kaia, men fordi jeg forstår enda bedre alt hun har gjort for meg. Jeg har alltid visst at mamma har en enorm kjærlighet og omsorg for oss. Ikke bare for meg og broren min, men for pappa, Ian, og til og med de eldre menneskene hun møter i jobben sin. Men nå forstår jeg jo at å være mor handler om så mye mer enn bare det. Uro, bekymringer, ansvar, forpliktelser, uselviskhet, mange tårer og en helt (excuse my French) føkkings sinnsykt stor jobb. Som man forøvrig aldri blir ferdig med. Uansett hvor stor jeg blir så vil mamma alltid være mammaen min. Og for det er jeg evig takknemlig.

Takk for at du er du mamma, jeg er så uendelig glad i deg ♥

PS! Videoen her er en liten throwback til da mamma hadde bursdag for to år siden, men budskapet er fortsatt like aktuelt :-)