Første bursdag

Det tok sin lille tid, men jeg har jo lyst til å fortelle og vise dere litt fra Kaia sin første fødselsdagsfeiring! Så better late than never og alt det der.

Vi var lenge i tvil om hvor vi skulle ha festen. Leiligheten vår er jo ikke akkurat stor, og vi hadde invitert ca 35 stykk. Det finnes jo masser av fine lokal og restauranter å leie her i Dubai, og vi var også innom tanken om å feire i parken borte i høgget her. Men så en kveld lå jeg og grublet og fant ut at dersom vi utnyttet altanen og ommøblerte litt i stua så kunne det funke, så da bestemte vi oss bare for å ha det hjemme. Med vaskehjelp booket dagen før og mat og kake levert så ble det jo en hel del mindre stress. Denne frua tok seg til og med tid til en joggetur på morgenkvisten, og det sier sitt ass!

Da vi for noen uker siden var i bursdagsselskap hos naboen kom jeg i snakk med damen som stod for pynten. Jeg nevnte at vi snart skulle ha selskap, men tenkte ikke så mye mer over saken. Vi er ikke akkurat typen folk som leier inn partyplanners liksom. Ett par dager før Kaia fyllte år tok damen fra The French Touch Co kontakt, og sa hun ville sponse oss med pynt mot ett Instagrambilde. Heliumballonger ville jeg jo ha uansett, så om jeg kunne få det gratis så var jeg selvsagt happy for det. Men herlighet, vi fikk ballonger og noget attåt og vel så det!

Skrivepulten til Ian ble omvandlet til det nydeligste kakebord, og mens hun damen holdt på å sette opp sa jeg som en spøk til Ian at Fotballfruen kan gå å legge seg, men så har jeg jo i ettertid sett feiringen de hadde, såee.. Hun kan få stå opp ;-P

Uansett, kakebordet ble helt nydelig, og til å være en sånnen kake som ser veldig pen ut så smakte den faktisk ok i tillegg. Men når det er sagt så smakte den hjemmelagede gulrotkaken vi fikk i bursdagen til Imre, Kaia sin kompis, i går tusen ganger bedre! Ida, neste bursdag leier jeg deg som kakebaker ;-)

Maten vi fikk levert smakte også bra, i alle fall etter min standard. Jeg er alltid redd for å ha for lite mat, men herregud, det var ingen fare for det. Vi har venner som spiser mye mat, men også venner som ikke rørte maten i det hele tatt, så det ble litt mer mat til overs enn jeg hadde trodd! Kakene og snopet sendte jeg bort til jobb dagen etterpå (jommen sa jeg gym ;-D), mens jeg og Ian fikk rester til både frokost, lunch og middag #WIN.

Dagen derpå var det en liten skrott som kunne våkne opp til både nye bøker, dokkevogn, byggeklosser og masse annet. Den litt kresne mora må selvsagt på en liten bytterunde, men noe annet hadde strengt tatt ikke vært å forvente ;-)

b51b4357

b51b4369

b51b4404

b51b4613

b51b4641

img_6188

b51b4390

img_6191

b51b4413

b51b4424

b51b4440

b51b4510

img_6247

img_6204

b51b4661

b51b4668

b51b4672

Takk for alle gratulasjoner her og på Instagram. Dette er stas :-D

Treningsdagbok uke 48

Mandag 28. november
A1) 4 x 5 squatclean thrusters
A2) 4 x 10 pullups
A3) 4 x 10 toes to bar
B1) 3 x 5+5+5 lateral lunges 2 x 16kg
B2) 3 x 10 deficit pushups
B3) 3 x 20 renegade row @ 2 x 16kg
C1) 5 x 20 wall balls @ 14lbs

Tirsdag 29. november
30 min jogg m/Kaia
(ff)

Onsdag 30. november
A1) 4 x 5+5+5 3-point single arm snatch @ 14kg
A2) 4 x 10 explosive push ups
B1) 4 x 9 point lunge to single arm clean @ 14kg
B2) 4 x 16 single arm row @ 14kg
C1) 4 x 27 lateral lunges @ 14kg
D1) 1 x 50 squats @ 65kg

Torsdag 1. desember
Treningsfri

Fredag 2. desember
1 time jogg m/Kaia
(ff)

Lørdag 3. desember
1 time jogg m/Kaia
(ff)

Søndag 4. desember
20 stk 30/30 sek intervaller @ 17-18,7 km/t, 2% stigning

img_6377

Golf til frokost

Det er en stor golfturnering på gang her i Dubai (dere får spør Ian for detaljer..), og i den anledning ble jeg invitert til å delta på en såkalt «golf-clinic» med en av golfproffene, Paige Spiranac. 

Vanligvis sier jeg nei til sånne events, og uten å ville fremstå som høy på pæra: det blir en del sånne invitasjoner ass, men akkurat dette sa jeg ja til. Aller mest for Ian sin del (han er ivrig golfspiller og har nok ett ønske om at jeg også skal falle for sporten), og så litt for å se om hun var like pen i virkeligheten som på bilder. Hun var altså det.

Paige gjorde først en kjapp 101 på hvordan man svinger en golfkølle, og så fikk vi teste selv. Og det var ikke mye å skryte på hos meg i alle fall. Herregud. Det ser jo så lett ut når andre gjør det, men jeg var helt totalt verdiløs! Snakk om å være utfor komfortsonen ass! Har forsåvidt hørt at det skal være bra, så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Osv ;-)


Sorry Ian, det blir nok ikke noen date på golfbanen for oss to i nærmeste fremtid.. Men en kul, anderledes morgen var det uten tvil!

Etter golfen bar det til legen for Kaia’s ettårs-vaksine. Jeg gruer meg jo alltid til at de skal stikke sprøyter inn i de gode, myke lårene hennes, men det gikk ganske bra i dag. For like etter at sprøytene ble satt (de kjører to på en gang), begynte air conditionen i taket å lekke som bare det, så hun ble så distrahert at det knapt ble noen grining. Snakk om å få hjelp fra oven da ;-)

I dag satser jeg på å få testet dag 1 av online-programmet. Hva skal vi forresten kalle opplegget? Styrketrening med Inger in Dubai? Eller blir det for lite sexy?? Let me know, så skal jeg gi tilbakemelding om hvordan den første økten føltes :-D

Snaiks!

Det kommer til å bli mye grining

Nå er det straks ett år siden Kaia kom inn i livet vårt. For ett år siden så visste vi ikke hvem hun var en gang, og nå er hun jo omtrent hele livet vårt. Det er helt sprøtt å tenke på.

Og jeg har tenkt mye på det de siste dagene. Det er ingen tvil om at julen kommer til å bli annerledes for oss i årene fremover, men denne tiden kommer også til å være ekstra spesielt nemlig fordi det var før jul Kaia kom. Julemusikk har alltid rørt meg, men nå tar jeg jo om mulig enda lettere til tårene. Alt som har med julen å gjøre minner meg om når Kaia var bitte bitte liten og jeg var stappfull av hormoner. Herregud, jeg grein jo hele tiden da, men det har blitt noen tårer nå også (damn you julemusikk), og flere blir det nok.

Glade tårer, for det meste, men samtidig noen litt vemodige fordi jeg holder på å innse at Kaia ikke er en liten baby lenger. Jeg digger jo at hun blir større og får mer personlighet og alt det der, men når jeg tenker på at vi aldri får spedbarnstiden, med henne, igjen, får jeg lyst til å legge meg ned å hulke.


Lille, store jenta vår.

Hallo desember

Er det noen som ikke har fått med seg at det er første desember i dag eller?! Altså, jeg kunne jo ikke annet enn å dra på smilebåndet av alle Instaposter og hashtags som fortalte at nå, nå er det desember folkens! Det blir jo ofte ett par sånne bilder når det er månedsskifte, men i dag følte jeg at det tok helt av. Så hjalp det jo ikke akkurat at jeg lå på en strand i underkant av 30 grader mens jeg scrollet meg gjennom Instagram heller da. Julestemningen er ikke på plass enda, og her hos oss er det for øyeblikket ikke så mye annet enn Instagram som tilsier at vi er i desember. Foruten kalenderen da, for de som er old fashioned ;-)

Anyways, på lørdag blir Kaia ett år. Det er jo intet annet enn HELT SYKT! Jeg vet at alle sier at tiden flyr, men herregud, bare så dere vet det: tiden flyyyr!!! Jeg kan ikke fatte og begripe hvor det ble av den lille babyen vår. Nå løper hun rundt, kaster på baller og pusler med leker som om hun var en liten jente allerede liksom. Og så har hun begynt å si noen ord og imitere dyr og sånn. Jeg og Ian fikk høre verdens søteste ku-lyd ved middagen i dag, og jeg tror begges hjerter holdt på å briste.

På lørdag blir det dermed fullt hus og stormende jubel- vel, jubelen kan vi jo håpe på, men fullt hus blir det i alle fall. Med over 30 inviterte og en liten to-roms kan det fort bli trangt om plassen ass. Foreløpig tar jeg det hele med knusende ro, og akkurat det stresser meg nesten litt. Både kake og fingermat skal bli levert, vaskehjelp kommer i morgen, og det er til og med en dame som skal levere store heliumballonger til oss for anledningen. Jeg har bestillt papptallerkener og matchende servietter på nett, and that’s about it. Tipper pipa får en annen lyd på lørdags formiddag, men den tid den sorg ;-)

ie5a0091ie5a0098

PS! Vi var på ettårs photoshoot i morges og oh my gæd så flink hun fotografen er! ..og tålmodig ;-)

Snaiks!

Finafuckingly

Som dere garantert har lagt merke til er det lenge siden jeg var hos frisøren. For meg er det alltid sånn at håret er ok helt til det plutselig en dag skulle ha vært fikset i går. Det går fra greit til grusomt over natten liksom. I gamledager gikk jeg dermed kanskje en uke eller to med stygt hår og masse utvekst før jeg kom meg til frisøren, men nå er det jammen ikke bare til å knipse med fingrene lenger. Det tar fort 4-5 timer i frisørstolen når hele håret skal fylles med tynne små striper, og da krever det litt planlegging ass. 

Men i dag var altså dagen og jeg er endelig blond igjen. Eller grå, for jeg liker å ha i en toner som gjør håret grålig etter stripene. Ian sa jeg lignet på Khaleesi i Game of Thrones, og det kan jeg så absolutt leve med ;-)


Det var hele 4 (!!!) måneder siden jeg var hos frisøren sist, så det er jo ikke rart at håret så ut som det gjorde nå på slutten. Men jeg er dårlig til å passe på det altså. Jeg bruker en bra shampoo og balsam, men that’s about it. Frisøren min sa likevel at håret mitt er veldig fint ( :-D), så det at jeg ikke får tatt utveksten mer enn 3-4 ganger per år er vel sunt for håret  tenker jeg. Aldri så gæli at det ikke er godt for noe, si!

Og bare så det er sagt, det er ikke fordi at jeg har lite å blogge om at jeg bruker ett helt blogginnlegg på å fortelle dere at jeg har fått ny sveis. Det er fordi det for denne småbarnsmammaen var en huge fucking deal å endelig få fiksa fuglereiret ;-) 

Snaiks!