Tiden flyr i godt selskap

..og selskap, det har jeg! De der to tvillingene i magen min har party hver dag, og i dag har jeg rukket å bli hele 8 MÅNEDER gravid! Altså er det bare meg eller har denne graviditeten gått fort?! Da jeg var gravid med Kaia hadde jeg tellinga på både uker og dager, mens nå får jeg knapt med meg hvilken uke jeg er i før det er en ny!

Men nå som både hus, vogn og sprinkelsenger begynner å komme på plass kjenner jeg jo at det er helt ok at tiden ikke akkurat går i sneglefart. I alle fall med tanke på at jeg for tiden føler meg som en 80-åring med varmepute som bestevenn. Jeg tilbringer mesteparten av dagen i godstolen eller seng, og føler meg generelt ganske ubrukelig. Litt trening og jobb får jeg gjort, men vi snakker typ en time annenhver dag og that’s it. Denne graviditeten har uten tvil innhentet meg- jeg kan seriøst ikke huske at det var så tungt og vondt å være gravid sist! Men, i stedet for å fokusere på hvor dritt jeg føler meg nå, bør jeg nok heller være takknemlig for at jeg fikk være fin i formen såpass lenge. The glass is half-full and all that jazz ;-)

Snaiks!

Treningsdagbok uke 38

Mandag 14. september
Live-trening kroppsvekt

Tirsdag 15. september
A1) 5 x 12 sumo markløft @ 80kg
B1) 4 x 12 thrusters @ 40kg
B2) 4 x 12 roing i TRX
C1) 3 x 12 knebøy @ 70kg

Onsdag 16. september
Live-trening kroppsvekt

Torsdag 17. september
60 min elipsemaskin

Fredag 18. september
Treningsfri

Lørdag 19. september
Treningsfri

Søndag 20. september
Treningsfri

Jeg er så lettet!

Jeg har snart gått opp 20 kilo, men føler meg likevel 10 kilo lettere. Hvorfor? Fordi denne uken fikk vi ENDELIG lån, og kan dermed få kjøpe huset vi har hatt lyst på siden vi bestemte oss for å flytte hjem til Norge! Dette har jeg ventet så lenge på nå at jeg knapt våger å tro at det er sant, men endelig begynner altså ting å falle på plass litt.

Ok, long story, men dette har jeg så lenge hatt lyst til å fortelle om, så here we go:

Ca samme dag som at vi bestemte oss for å flytte hjem til Norge la mamma og pappa sine naboer ut en post på Facebook om at huset deres snart ville komme for salg på Finn. Vi har visst lenge at de en dag skulle flytte, men etter å ha hatt dem som naboer i nesten 20 år var det selvsagt ikke noe vi så fram til. Jeg kommenterte med en gråte-emoji, og fikk til svar at kanskje vi bare kunne kjøpt huset, så ble det en win win for alle. Da måtte jo jeg fortelle at det nå faktisk hadde seg sånn at vi hadde bestemt oss for å flytte hjem, litt sånn asap, fordi vi var gravide. Dere vet, med tvillinger og greier.

Jeg hadde jo egentlig aldri trodd at Ian ville gå med på å flytte hjem til Egersund i utgangspunktet, vi har vel egentlig tenkt at når vi en dag skulle til Norge ville det bli til en litt større by enn min hjemby. Men nå flyttet vi jo av litt andre grunner enn vi før hadde sett for oss, og å bli naboer med mamma og pappa kunne jo knapt vært mer praktisk. Så våre snille naboer lot helt enkelt være å legge ut huset til salg fordi vi veldig gjerne ville kjøpe det. Vi måtte bare fikse lån.

Det skulle vise seg å være mye vanskeligere enn først antatt. Eller, jeg skjønner jo at vi med et lån allerede og lønnshistorikk i utlandet ikke er de mest optimale lånetagerne, men vi fikk hele tiden beskjed fra den første banken vi var i kontakt med at dette ville løse seg, så da trodde vi på det. Det tok lang tid før vi i det hele tatt kunne søke om lån siden leiligheten i Dubai måtte bli leid ut og det tok jo sin «Dubai-time», så ukene gikk. Men selv etter at både egenkapital og alt var på plass fikk vi etter mye om og men avslag fra banken. Det kom som et sjokk siden vi hele tiden hadde blitt fortalt at det ville gå bra, og jeg var både skuffet over å ha blitt holdt i håpet så lenge, og følte meg jo skikkelig dritt med tanke på naboene som ikke engang hadde lagt ut huset for vanlig salg for å hjelpe oss.

Men, takket være Ian som søkte nye alternativer med en gang, Sandnes Sparebank som virkelig ser sine kunder, tålmodige og forståelsesfulle naboer, og ikke minst pappa som hjelper oss med størstedelen av egenkapitalen har vi nå altså fått lån godkjent, og får kjøpe huset rett ved siden av mine foreldre! Jeg er så glad og så lettet! Og så takknemlig.

Tenk at vi skal gå fra å bo på hvert vårt kontinent, til å bli naboer! Jeg kan nesten ikke tro det! Pappa kan gå over til oss på krykker, og Kaia kan gå over til mormor og morfar hver kveld for å si god natt. Og jeg og mamma kan vinke til hverandre fra hvert vårt kjøkken!

Ian er også fornøyd med ordningen altså, hehe. Han reiser mye i forbindelse med jobb, men trenger ikke føle at han drar i fra meg, Kaia og twinsa når vi bor så nære hjelp. Når vi vel skal bo i Egersund for å være nærme hjelp, kunne det jo faktisk ikke blitt bedre!

Innflytt blir forhåpentligvis i midten av oktober, og så kommer jo de der to tvillingene i starten av november, så jeg håper bare vi kommer oss inn før de kommer ut ;-)

Fy søren som jeg gleder meg!

Treningsdagbok uke 37

Mandag 7. september
Live-trening kroppsvekt

Tirsdag 8. september
5 runder av:
10+10 DB snatch @ 16kg
10 thrusters @ 2x16kg
10 roing i TRX
10 DB knebøy @ 2x16kg
10 push press @ 2x16kg

Onsdag 9. september
Live-trening kroppsvekt

Torsdag 10. september
Treningsfri

Fredag 11. september
60 min elipsemaskin

Lørdag 12. september
Treningsfri

Søndag 13. september
Treningsfri

Funny cause it’s true

Dere som har hengt her inne lenge vet kanskje at jeg var smertelig forelsket i Ian lenge før vi ble et par. Vi møttes da vi begge studerte idrett grunnfag, og jeg var betatt fra første skoledag. Selv om jeg egentlig ikke er sjenert våget jeg knapt å prate med ham, og måtte fint vente på sidelinjen til han fikk opp øynene for meg.

Halvveis i skoleåret var vi på skitur til Nesbyen, og på kveldene var det flere som drakk mer enn bare brus. En kveld overhørte jeg Ian fortelle noen at han drømte om å få tvillinger i fremtiden, og jeg, litt brisen, hopper inn i samtalen og bare «vi har tvillinger i familien!!». Jeg måtte fortsatt vente litt før han endelig tok initiativ for en date, men hey, look at us now! Vi skal få tvillinger! Riktignok ikke tvillingutter, men likevel. Jeg synes det er en litt kul historie ;-)

FYI er det mamma sine søstre som er tvillinger, og mormor visste ikke engang at hun hadde to babyer i magen! Hun fikk den ene jenta og trodde det var morkaken som kom etterpå, men så var det en jente til! Altså hvor sjukt er ikke det?! Jeg har visst at vi får to stk siden helt i starten av graviditeten, og er fortsatt ikke helt vant med tanken liksom.

Håper lørdagen er bra!

Snaiks!

Trener mens jeg kan

Kroppen min har mildt sagt, og bokstavelig talt, vært all over the place i det siste. Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg tror jeg ble høygravid over natten en gang rundt månedsskiftet. Og skal jeg tro ryktene, så regnes man som høygravid i uke 30 når man har dobbelt opp i magen. Jeg kan i alle fall bekrefte at det føles sånn!

Tidligere har det bare vært bekkenet og halsbrannen som har plaget meg, noe jeg har klart å holde styr på ved hjelp av halsbranntabletter, samt å unngå å spasere for langt om gangen. Den siste halvannen uka er det ryggen som har plaget meg, og området rett over magen ved ribbeina. Det har vært så vondt at jeg helt enkelt har måttet legge meg ned flere ganger om dagen for å avlaste ryggen, og jeg har følt meg både lat og hjelpesløs. Jeg sa til Ian at jeg ikke kunne huske at jeg hadde det sånn sist graviditet, verken på slutten av svangerskapet eller underveis, og da kunne han, som den smarte mannen han er, minne meg på at det faktisk er forskjell på å bære fram tvillinger versus en kid om gangen. Vel, the man has got a point!

I morges føltes både rygg og mage bra, så jeg dro rett på trening etter barnehagelevering. Det føles så godt å få bevege seg, og jeg virkelig koste meg på gymmet. Økten var verken lang eller krevende, men jeg fikk godfølelsen etterpå og vel så det.

Ryggen krampet seg igjen etter at jeg hadde laget middag (det ble for mye ståing gitt), så det har blitt noen intervaller i fosterstilling på sofaen. Det er vel bare å akseptere at dette er ståa fremover, og jeg får heller tenke at jeg har vært heldig til nå.

Jeg trener i alle fall mens jeg kan, for jeg har virkelig ingen aning om hva de neste ukene bringer!

..tok noen ekstra postworkoutselfies også, sånn i tilfelle det blir lenge til neste gang ;-)

Treningsdagbok uke 36

Mandag 31. august
Treningsfri

Tirsdag 1. september
10 runder av:
10 knebøy @ 60kg
10 push press @ 40kg
10 TRX ro

Onsdag 2. september
Live-trening kroppsvekt

Torsdag 3. september
60 min elipsemaskin

Fredag 4. september
Treningsfri

Lørdag 5. september
Treningsfri

Søndag 6. september
50 sek jobb, 10 sek hvile for 5 runder av:
Band pull aparts
Ettbeins RDL m/strikk høyre
Ettbeins RDL m/strikk venstre
Sittende ro m/strikk
Thrusters m/strikk

50 sek jobb, 10 sek hvile for 3 runder av:
Mini band glute bridges
Mini band hofteabduksjon
Mini band sidegange

Bryllupshelg i Molde

I helgen ble Marie og Joar (endelig!) kone og mann. Joar er fra Molde, så bryllupsfeiringen ble holdt på idylliske Håholmen ved Averøy, og for å si det sånn, jeg skjønner hvorfor de ville invitere oss dit! Jeg kan nesten ikke tenke meg et mer perfekt sted for et bryllup!

Vi ble fraktet med båt til holmen fredag ettermiddag, og der ble hele brudefølget til søndagen. Det ble en helt egen atmosfære med alle samlet på ett sted der vi bare kunne gå kort fra det ene lokalet til det andre, og alt var så gjennomført og vakkert at det føltes som at vi var med i en film!

Jentegjengen fra Egersund valgte å reise uten menn, og dermed fikk vi jo oppleve å være på jentetur i tillegg. Vi delte rom, truse og deodorant, og både lo og gråt sammen. Jeg er jammen heldig som har en så fin gjeng venninner.

Det ærefulle oppdraget å være forlover kjente jeg at jeg ikke hadde helt overskudd til å gjennomføre som jeg ville. Marie hadde for eksempel ikke sitt «something blue» (foruten øynene da), og jeg kunne nok generelt gjort mye mer for å gjøre dagen spesiell for henne. Men, bruden har sagt at hun var fornøyd med innsatsen, og vi var vel alle enige om at brylluppet ikke kunne vært bedre. Utendørs vigsel, og en heidundranes fest etterpå- vi lever lenge på denne helgen!

Gratulerer så mye kjære Marie og Joar, og tusen takk for en fantastisk helg!

Treningsdagbok uke 35

Mandag 24. august
A1) 5 x 12 @ 70kg
A2) 5 x 12 skulderpress @ 30kg
B1) 4 x 12 sumo markløft @ 80kg
C1) 3 x 20 mini band hip thrusts
C2) 3 x 20+20 mini band sidegange
C3) 3 x 12 lat pulldown

Tirsdag 25. august
Treningsfri

Onsdag 26. august
Live-trening kroppsvekt

Torsdag 27. august
90 min elipsemaskin

Fredag 28. august
Treningsfri

Lørdag 29. august
Treningsfri

Søndag 30. august
Treningsfri

Jeg savner den ikke-gravide kroppen min

Hvis det er lov å si.

Jeg savner å sove på magen, og å kunne snu meg i senga uten å våkne av at det gjør vondt. Jeg savner å passe i alle klærne mine, og å kunne ta på meg sko uten at det føles som at jeg skal svime av. Jeg savner å kunne bøye meg fremover sånn generelt uten ubehag.

Jeg savner å kunne spise hva, og hvor mye jeg vil uten å få halsbrann. Og savner å drikke vin, dog ikke så mye som jeg hadde fryktet- phew!

Jeg savner å kunne finne på en treningsøkt uten å måtte ta hensyn til bekken, mage og pulshøying. Og jeg savner å kunne løpe. Herregud som jeg savner å løpe!

Og det er vel egentlig knapt lov å si, men jeg savner hvordan kroppen min så ut. Kroppen min hentet seg fint inn etter sist graviditet, uten at jeg egentlig stresset så mye med å «få kroppen tilbake». Nå må jeg innrømme at jeg tenker mer på at den kanskje aldri blir som før igjen, fordi den tross alt skal gjennom en tvillinggraviditet, og jeg hadde løyet om jeg sa at jeg var likegyldig til det.

Det er heldigvis ikke eventuelle preg på kroppen som uroer meg mest, for tro meg, jeg har nok av annet mye «viktigere» å uroe meg over denne graviditeten! Men etter en fin samtale med en venninne om blant annet dette i dag ble jeg påminnet om at det er fint å dele sånne tanker som man egentlig ikke har helt lov til å si høyt. Så derfor ville jeg gjøre nettopp det :-)

Snaiks!