Publisert av: ingerindubai | 28. juli 2016

No vil æ færra te Mexico

..eller Portugal da, men det er ingen sanger om det landet så vidt jeg vet ;-) 

Ian sin far har kjøpt seg hus der, så i morgen reiser jeg, Kaia, Ian, svoger og svigerinne og deres 3 gutter på en aldri så liten familieferie. Selv om vi har reist mye frem og tilbake til Norge i det siste, og bor ett sted der vi har sommer hele året, kjenner jeg at jeg gleder meg til sommerferie- sånn helt på skikkelig. Det beste er at Ian også har fri, og jeg gleder meg til at han skal få slappe av liksom :-D 

Og så gleder jeg meg til sol, for den har vi dessverre ikke sett så mye til de siste dagene her. Tror det er litt over 30 grader dit vi skal, og det høres jo intet annet enn perfekt ut! Fy søren så heldige vi er :-)

Vi var også heldige å fikk trene i dag, noe som forklarer mitt svette smil på bildet over her. Squatclean thrusters, pullups, bulgarske splitt, dips og legcurl skal nok kjennes godt i flysetet i morgen tenker jeg!

Nå får jeg prøve å få ett par timer på øyet.
Gudd nait :-*

Publisert av: ingerindubai | 26. juli 2016

Jeg kommer kanskje til å angre i morgen

..men det var i så fall verdt det! Nå hadde jeg ikke løftet noe tungt på over én uke, og jeg begynte mildt sagt å få abstinenser. 

Jeg skal ikke påstå at det var så digg mens jeg holdt på (les: jeg hadde lyst til å gi opp!), men jeg tillot ikke meg selv å klage når jeg er så heldig som har mamma og pappa til å passe på Kaia. Men som sagt, det er mye mulig jeg klager i morgen ;-)

Det ble knebøy, utfall og hofteløft i samme opplegg som «vanlig».

A1) 5 x 20 knebøy @ 50kg
B1) 5 x 20 utfall bakover @ 50kg
C1) 5 x 20 hofteløft i Bootybuilderen

Oldie but goldie osv :-D

God natt! 

Publisert av: ingerindubai | 24. juli 2016

Runners high rundt Hestnes

Dersom noen hadde sett meg på løpetur i morges hadde de trodd jeg var høy på noe, for makan til runners high er det lenge siden jeg har hatt!

Som nevnt pleier jeg vanligvis å sove når Kaia har sin første hvil for dagen. Nå når vi har hatt så mye tid med mormor og morfar har jeg til og med fått sove videre dersom Kaia har våknet for tidlig fra luren sin- fy søren så herlig! Men i går bestemte jeg meg for at jeg heller skulle ta meg en løpetur, og nå sånn rett etterpå kjenner jeg at det har jeg lyst til å gjøre 

Jeg har en løperunde jeg alltid løp i gamledager (les: før graviditet, bekkenplager og Kaia). Da løper jeg hjemmefra, og en liten halvtime senere er jeg ved sjøen og ser ut i åpne havet. Det er en helt nydelig løype, men stien er ujevn og det er lange bakker både oppover og nedover. Noen steder er det en utfordring bare å sette den ene foten foran den andre, så dette er ikke en tur der man setter sin beste kilometer for å si det sånn! Siden jeg for en gangs skyld kunne løpe uten å ta hensyn til grusom varme eller vogn vurderte jeg faktisk å løpe en annen runde, slik at jeg kunne løpe litt fort, men det var ikke mange stegene jeg hadde tatt før jeg ristet på hodet av min egen tankegang. Herregud for en følelse! Synes dere jeg er klein hvis jeg sier at jeg begynte å grine? For det gjorde jeg!


..måtte tørke tårene ganske fort da. Synet ble svekket og jeg kunne jo ikke risikere å snuble i en rot eller noe ;-) 

Ha en strålende søndag partypeople!

Publisert av: ingerindubai | 23. juli 2016

Reunion

I dag har jeg og Kaia fått vært med både Margrethe og Jonas, og søsteren hennes Solveig, og hennes lille Matteo. De tok turen fra Tananger til Okka By, og vi koste oss sammen i flere timer på kafé og lekeplass. Det var kjempekoselig å se de igjen alle 4 og tiden bare fløy i vei. 

Kaia fikk sitt første møte med sandkassen, noe som egentlig er litt ironisk siden hun bor i en stor sandkasse (les:Dubai). Hun digget det i alle fall, så vi har spurt morfar pent om å få sandkasse i hagen :-D

Snaiks!

Publisert av: ingerindubai | 21. juli 2016

Sommerferie

Det var altså min intensjon å blogge litt i går for å bryte radiosilencen her inne, men jeg klarte ikke engang å sette mobilen på lading før jeg sloknet. Vi reiste nemlig hjem til Norge i går, og en sånn reise tar på for både store og små! Ian er fortsatt i Dubailand, men heldigvis hadde jeg og Kaia storebror/onkel Ole med oss på reisen. Turen gikk bra, men jeg konkluderte fort med at Kaia krever mer action og mindre søvn nå enn sist vi reiste samme strekning. På Gardis kom selveste Harald Rønneberg bort og snakket med oss, så jeg må jo uansett oppsummere med at turen var en suksess ;-)

Og jeg har faktisk litt sommerferiefølelse nå! Ikke bare fordi vi landet til strålende sol og 25 grader, men fordi dagene før vi reiste hjem var superbusy og jeg hadde nesten litt sånn eksamensnerver. På mandag og tirsdag foreleste jeg nemlig for AFPT sine PT-studenter som tar intensivutdannelse i Dubai as we speak, og det gjør jo alltid litt med nervene mine. Jeg foreleser helt enkelt for sjeldent til at jeg klarer å ta sånne ting med en klype salt, men nytt i år var at jeg i tillegg var nervøs for Ian og Kaia som skulle være alene to hele dager- for aller første gang! Det er jo ingen tvil om at det er noe vi alle 3 hadde ekstremt godt av, men jeg er jo selverklært hønemor da. Heldigvis gikk det superbra første dagen, så dagen etter var hu mor mye mer avslappet. Når det er sagt, herreguuuud så godt det var å komme hjem til Kaia etter så mange timer fra henne :-D

Forelesningen gikk forresten også bra, og jeg er søren men dritheldig som får lov til å gjøre det! Jeg satte ekstra stor pris på å bli spurt i år siden fokuset mitt ikke akkuratt har vært å bli en bedre ernæringsforeleser det siste året! Og selv om det faktum også bidro til at jeg følte meg ekstra nervøs, føltes det desto bedre da det var over.

Sånn! Da har jeg fått trimmet bloggefingrene litt, og håper virkelig jeg får trimmet resten av kroppen i dag også. Jeg har ikke trent siden søndag, og jeg har en uskrevet regel om at jeg aldri lar det gå mer enn 3 dager uten trening. Dessuten har jeg dritlyst til å trene! Og så må jeg jo vaske håret ;-)

Snaiks!

Publisert av: ingerindubai | 17. juli 2016

Fordi jeg måtte vaske håret

Jeg vet jeg har sagt det før, men det føles altså som tidenes waste å vaske håret dersom jeg ikke har trent først. Håret mitt var skittent, og det måtte vaskes fordi jeg skal forelese for den fine gjengen fra AFPT i morgen, så dermed ble det intervaller på meg i kveld.

Jeg hadde ingen høye forventninger til at det verken skulle føles eller gå bra, men det gjorde det faktisk! Og det til tross for at jeg var superkvalm i går og knapt spiste noe hele dagen. Kanskje det var nesten 10 timer søvn (ikke sammenhengende, men likevel!) som gjorde susen. Jeg sovnet nemlig med Kaia i går, med upussede tenner og maskaraen forsatt på, og det var så sinnsykt digg! Så, 16 stk 30/30 intervaller ble det altså, og håret er i skrivende stund rent ;-)

Nå skal jeg bare få ut fingen til å føne det også, og så er vi nesten i mål. Altså, HVORFOR er hårvask så sinnsykt tiltak?Er det bare meg?

..herregud, her driver folk å kjører på mennesker med vilje, og jeg klager på at jeg må vaske håret. Hva er det som skjer med verden? Vær så snill å ha meg unnskyldt. Jeg er trist fordi mamma og pappa har dratt fra Dubai, og stresset for forelesningen i morgen. Jeg vet knapt hva jeg skriver. 

Sorry og god natt.

Publisert av: ingerindubai | 14. juli 2016

Sunn Fornuft

I dag postet jeg en video av en liten treningsøkt jeg gjorde mens vi var på stranda på Instagram. Med konkret informasjon om hvor mange repetisjoner jeg gjorde og hvor mange runder. I bare bikini. Så når jeg nå skal sette meg ned å skrive litt om Sunn Fornuft Plakaten, ett kjempebra initiativ for bloggere i kampen mot spiseforstyrrelser, føler jeg meg litt sånn der #fail.

Sunn Fornuft Plakaten er rekke retningslinjer utarbeidet for bevisstgjøre bloggere om hva slags påvirkningskraft de har på unge jenter (og gutter!) når det kommer til kroppsbilde og idealer. For litt siden ble jeg spurt om å være med på prosjektet, og jeg sa selvsagt ja. Over 60 bloggere er med og «står sammen mot spiseforstyrrelser».

Flere av punktene følger jeg allerede, det er liksom helt naturlig for meg å ikke redigere bildene mine når jeg ikke vet hvordan man gjør det en gang, mens noen av punktene traff meg litt mer. Og så er det noen punkter som jeg kanskje ikke kommer til å følge en gang.

Jeg har f.eks aldri hatt noe i mot å svare på hvor mye jeg veier og hvor høy jeg er og sånn. Jeg har nok tenkt at personen har spurt for å se om jeg «tørr» å svare, og det gjør meg absolutt ingenting å fortelle hvor mye jeg veier. Det er jo bare ett tall. Men så er det jo akkurat det, at for mange er det så mye mer enn ett tall dessverre, og man sammenligner seg med andre og så blir alt bare feil. Så kanskje jeg skal bli litt mer forsiktig med å dele sånt..?

Punktet som handler om å fokusere på treningsglede fremfor hvor langt man løper og hvor mange repetisjoner man tar vet jeg at jeg ikke kommer til å klare å følge. Jeg har skrevet en ganske så detaljert treningsdagbok like lenge som denne bloggen har eksistert omtrent, så å endre på det ville gjort vondt i sjelen (les: OCD’en min). Jeg kunne jo strengt tatt ha skrevet treningslogg uten å nevne belastning og sånt, men det er bare det at det er så sinnsykt motiverende for meg selv å se at det faktisk blir litt fremgang av all denne treningen min, at jeg vet jeg ikke klarer å la være. Så jeg håper at jeg klarer å få gjennom nok treningsglede likevel, selv om jeg kanskje deler litt for mye detaljer om øktene mine.

Jeg gjør nok også mye feil når det gjelder å vise frem kroppen min (ref: treningsvideo i bare bikini, pluss en haug andre lettkledde #shamelesselfies), og man kan jo virkelig stille seg spørsmålet om hvor grensa går mellom å øke kroppspress, og å være stolt av kroppen sin liksom. Kanskje det ikke er en grense egentlig, men handler om personen som ser?

IMG_9638

 

Ikke vet jeg, for dette er kompliserte greier. Men jeg skal i alle fall gjøre mitt beste for å vise sunn fornuft.

PS! Det er forresten alt annet enn sunn fornuft å trene på stranda i 140 varmegrader, bikini eller ei, men hva ellers skal man gjøre når det er skyer (!?) i Dubai liksom?

Publisert av: ingerindubai | 13. juli 2016

Før frokost

Først og fremst må jeg bare si takk for alle støttende meldinger på forrige innlegg. Hver gang jeg blogger om sånt som gjør meg lei meg overøser dere meg jo med så mye positivitet at det kan se ut som jeg skriver for å fiske etter medfølelse liksom! Dere er jammen en gjeng goinger. 

Og til dere som forsatt tror at Kaia er solbrent så kan jeg være så ærlig og si at om vi hadde vært så uheldige at hun ble brent, så er jeg nok faktisk så «feig» at jeg i alle fall ikke hadde lagt ut bilder av det! Så, ingen grunn til å ringe barnevernet ennå altså.

Anyways, jeg har løpt intervaller i dag jeg! Ikke at det egentlig er så nevneverdig, men greia er at jeg løp før klokken hadde blitt sju i morges og til og med ikke hadde spist frokost en gang!

Før Kaia kom trente jeg jo nesten alltid på fastende, så det var kanskje ingen big whop tenker du, men nå var det altså over 7 måneder siden sist #ff. Før spiste jeg gjerne frokost klokken ett, mens nå spiser jeg frokost før fuglene fiser. Delvis fordi dagen starter mye tidligere enn før, men mest fordi jeg er sulten når jeg våkner liksom. Amming og periodisk faste fungerte altså ikke for meg.

Så da jeg satte i gang med intervallene i morges forventet jeg jo at jeg skulle føle meg energiløs, kanskje mest fordi hodet visste at jeg ikke hadde spist. Ikke nødvendigvis for at jeg hadde så mye mindre energi i skrotten. Men vet dere, det som var den største forskjellen var leddene mine! Jeg følte meg stiv og støl, og det etter to dagers treningsfri til og med. Jeg har jo ikke trent så tidlig siden Ålesund brant, og har visst rukket å bli litt eldre. Jeg følte meg i alle fall ganske gammel der jeg sto og peste på mølla mens jeg så JLT våkne til liv 38 etasjer nedenfor.

Etterpå derimot! Da følte jeg meg som en superkvinne! Og det skulle visst ikke mer til enn 16 slitsomme intervaller på en tredemølle ;-)

Årsaken til den uvanlig tidlige økten (for meg altså, det finnes jo gærninger der ute som trener i 5-draget liksom!), var at jeg skulle til frisøren. I går gikk det nemlig opp for meg at jeg holdt på å bli brunette, og at jeg burde passe på å gjøre noe med det mens mamma og pappa er her til å hjelpe med Kaia. Frisøren min var egentlig booket frem til mamma og pappa reiser, men så fikk hun en avbooking som gjorde at jeg fikk komme i dag morges. Flaks ass!

Nesten to timer tar det å ta i foliestriper i dette håret, til tross at de der ammehormonene har gitt meg både viker og tynt hår. Og så kommer toning etterpå. Jeg kjørte hjem med vått hår for å si det sånn, både fordi jeg ville komme meg hjem, og fordi jeg visste det bar rett til stranden med oss etterpå ;-)

Og på stranden ligger jeg as we speak, så jeg skal legge fra meg mobilen slik at jeg ikke får iPhone-skille på magen ;-)

Snaiks!

Publisert av: ingerindubai | 11. juli 2016

Kritikk

Jeg har alltid sagt at jeg er en heldig blogger når det kommer til kritikk og mindre fine tilbakemeldinger. Både her på bloggen og på Instagram. Før jeg ble gravid kunne jeg telle på én hånd antall negative kommentarer jeg hadde fått liksom. Én av de var fra en mann som mente jeg ikke trengte å bruke bikinitopp, fordi jeg ikke hadde pupper, og sånt kan jeg strengt tatt ikke ta meg nær av- mannen hadde jo ett poeng ;-)

Da jeg ble gravid fikk jeg mange nye følgere, og det var flere som stilte seg kritiske til hvordan jeg trente. De som har fulgt meg lenge visste hvordan jeg trente før, og dermed var det kanskje ikke så sjokkerende at jeg forsatte i omtrent samme tralten med baby i magen, men de nye følgerne så bare en høygravid dame som løftet rundt på relativt tunge vekter. Jeg forstår jo at de reagerte. 

Jeg tåler å vite at ikke alle digger meg liksom, men det er aldri gøy med dårlig kritikk. Likevel vil jeg påstå at jeg var ganske flink til å ikke la meg påvirke av tilbakemeldingene. Mye av det som ble skrevet i kommentarfeltene til videoene og sakene om meg som ble delt i utenlandsk media leste jeg ikke en gang. Ikke fordi jeg var redd for å bli såret, men fordi jeg visste at jeg kom til å bruke altfor mye tid på å svare og diskutere med folk som antagelig ikke vet stort om trening og graviditet likevel. Litt leste jeg selvsagt, og det var noen kommentarer av type «you go girl», men de fleste var i sjangeren «that woman is stupid and she will hurt her baby». 

Jeg er egentlig en ganske hårsår person, det tror jeg både Ian og familien min kan bekrefte, så jeg har ofte tenkt på hvorfor jeg taklet denne kritikken som jeg gjorde. Jeg ble kalt både dum, uvitende og egoistisk, og det var til og med en som mente jeg burde komme i fengsel for sånn jeg holdt på. Men jeg tror jeg ikke lot det gå inn på meg fordi jeg visste så godt at det jeg gjorde verken var skadelig for Kaia eller meg selv. Og da spiller det faktisk liten rolle at Tatiana og Emily på Facebook synes at jeg er gal og egoistisk.

Men, og dette er ett stort men, ståa er en heeeeelt annen etter at Kaia kom. Så sant noen antyder noe negativt om Kaia, eller om hvordan vi behandler henne, så er taggene mine ute. Jeg går i forsvarsposisjon med en gang, uten at jeg egentlig syns det er noe å forsvare en gang. Og jeg har faktisk ikke tenkt å unnskylde meg selv for det. Trangen til å forsvare meg selv og henne handler ikke om at jeg føler meg usikker eller er redd for at vi gjør noe feil. Jeg tror rett og slett det er morsinnstinktet som trer inn for full guffe. 

Det har blitt litt kritikk i siste. Flere har insinuert at vi ikke passer godt nok på Kaia i solen, og jeg kan ikke la være å bli lei meg. Det er mulig det menes vel, men det virker absolutt ikke sånn. Det føles helt og holdent ut som at vedkommende bare vil peke fing på feilene vi gjør, og regelrett kjefter på meg. Og det vi gjør «feil» baseres på hva «det ser ut som» på sosiale medier. Er jeg virkelig en så dårlig mamma at det trengs villt fremmede mennesker fra sosiale medier til å minne meg på at jeg må passe bedre på datteren min? 

Det skulle aldri falle meg inn å kjefte på, eller blande meg i andres liv på den måten. Men så er vi jo alle ulike. 

Jeg tenker bare litt sånn, at det er vel lettere for meg, som er sammen med Kaia tjuefire føkkings timer i døgnet, å vite om hun har det bra, er solbrent eller for varm, enn noen som bare ser henne i små glimt via Snapchat og Instagram. 

Publisert av: ingerindubai | 10. juli 2016

Ikke akkurat som planlagt

Jeg har som nevnt ikke egentlig så stort behov for å dra ut å spise og sånn nå for tiden. Kaia har jo en slags rytme med når hun går til sengs, og jeg synes det er ganske greit å holde den sånn noelunde. Men når gode venner ber oss ut på middag, og vi har både mamma, pappa og storebror her som barnevakt, så kunne vi ikke si nei.

Men plutselig var det en liten skrott som absolutt ikke ville sove, så det ble en nesten to timer lang leggeprosess på meg og Kaia, og Ian fikk dra ut alene. Kvart over 9 sovnet hun endelig, og jeg spiste skive med trønderfår og majones til middag.

Det var jo litt synd at det ble slik, for selv om jeg ikke har noe i mot å være hjemme så vet jeg at Ian ville hatt meg med. Bare fordi jeg er mamma på fulltid og vel så det, så har jeg ikke lyst til å glemme kjæresten min oppi det hele liksom. Men, mamma og pappa blir jo her mange dager til, så vi får prøve igjen og håpe på at Kaia er litt mer medgjørlig :-)

Sånn ellers har dagen bydd på PT-kunde, acroyoga (!), strand og intervaller, så jeg griner meg ikke i søvn for å si det sånn. Men nå må jeg sove- før sjefen våkner ;-)

Gudd nait!

Older Posts »

Kategorier

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 203 andre følgere