You know you’ve made it

..når du finner trynet ditt i The Daily Mail, The Daily Star, The Mirror OG The Sun på én og samme dag! Neida. Joda. Neida. Men altså, dette var jo litt kult.

Jeg ble for litt siden kontaktet av en engelsk journalist som ville stille meg noen spørsmål om meg og treningen jeg gjorde da jeg var gravid. Nå har det faktisk blitt ett par sånne intervjuer i det siste, så jeg sa ja og svarte i vei uten å tenke så mye mer over det.

Og i dag fikk jeg altså beskjed om at artikkelen var publisert. Eller artiklene, for jeg var jo plutselig i 4 ulike engelske nettaviser!

Det som var litt interessant å se er hvor forskjellige tekstene var, selv om jeg har svart på akkurat samme spørsmål på akkurat samme måte. Og i The Daily Mail for eksempel var de jo svært opptatt av å poengtere vektnedgangen min etter fødsel, og mine såkalte abs. Noen hadde kommentert «what abs?»,  og jeg er helt enig jeg! Haha! Men det mest komiske var jo at de presterte å skrive at vi hadde to barn, Kaia og Isabella. Lol! De skulle visst fikse på det, men enn så lenge er jeg altså tobarnsmamma i følge The Daily Mail.

Det hører jo også til historien at jeg bare i kveld har fått 4 (!!!) nye intervjuforespørsler. Kult!

Sånn ellers kan jeg nevne at jeg fikk meg en svært koselig intervalløkt i ettermiddag. Altså, intervalltrening er jo egentlig alt annet enn koselig, men Kaia våknet i det jeg skrudde på tredemølla, så da fikk jeg verdens beste selskap da. 

 

Nå er det kveld her i stuen!
Gudd nait :-)

Foreleser liksom

Gruppa fra Prehab Trening har for pokker med seg egen fotograf under hele oppholdet, og det er flinke John Tøsse Kolvik som har den æren. Eller, det er gruppedeltakerne som har æren av å ha med seg John, for det mannen er snill som få og superflink til å ta bilder! John var forresten med i fjor også, og var blant annet fotograf da jeg og Pernille fikk leke modell for Shape Up.

Snill som han er deler John alle blinkskuddene broderlig med seg, så jeg har vært inne på dropbox-mappen og grabbet til meg en haug med bilder som er hakket bedre enn de mobilselfiesene jeg vanligvis slenger opp her.

Så egentlig var det bare det jeg ville, si takk til John for fine bilder, samt å vise dere hvordan det så ut da jeg stod fremfor sånn cirka 40 stykk sist onsdag og lata som at jeg ikke var i ammetåka:

160224.13.46_DSC4125

160224.13.46_DSC4126

160224.13.46_DSC4127

Det var forresten noen som spurte om jeg kunne skrive ett sammendrag av hva jeg snakket om, og det burde jeg sikkert egentlig tatt meg tid til, men akkurat i dag gidder jeg ikke. Soooorryyyy!

Ha en fin mandag!
Snaiks :-)

Så heldig at jeg blir redd

I går tilbrakte jeg største delen av dagen på en solseng på Al Qasr hotell, og jeg fikk virkelig kjent på hvor heldig jeg er. Ikke nødvendigvis fordi jeg fikk sole meg i 30 grader på ett luksushotell (selv om det var greit digg det også altså!), men fordi jeg virkelig har så mye å være takknemlig for i livet mitt.

Jeg har Ian, mamma og pappa, storebror, onkler og tanter. Jeg har gode venner og ett trygt hjem. Jeg spiser meg mett hver dag, og har penger til å kjøpe det jeg ellers trenger i livet. Og nå har vi også Kaia. Den beste jenta på jord. Hun er frisk og glad og gjør meg lykkeligere enn det jeg trodde var mulig.

Og jeg er lykkelig. Noe så inn i granskauen happy faktisk! Men jeg blir også redd. Når skal det gå skeis for meg liksom? For er det virkelig lov å ha det så bra som jeg har det?

Ian sier jeg er helt bak mål når jeg tenker sånn. Vel, han bruker jo ikke akkurat det uttrykket, men dere skjønner hva jeg mener. Og jeg er enig med ham egentlig, men kan likevel ikke for at jeg tenker som jeg gjør.

Jeg er nok generelt sett flink til å se glasset som halvfullt i stedet for halvtomt også da, og i dagene fremover må jeg være ekstra flink til det. Mamma og pappa reiser nemlig hjem til Norge i kveld, og jeg vet at det kommer til å bli helt jævlig. Kanskje det å savne dem så at det gjør vondt i sjelen er min yin til all yangen (..eller noe sånt..)?

Uansett, jeg får si som Ian: til den som har delt ut kortene til livet mitt: TAKK

First

I dag var jeg da altså ute på vift for første gang siden jeg ble mor, og jeg må si det gikk over all forventning!

Med over 4 timer alene hos frisøren i går fikk jeg øvd meg på å være uten Kaia, og dermed var det ikke så vondt og skummelt å gå fra henne som jeg hadde trodd. Faktisk kjente jeg at jeg gledet meg veldig, og jeg klarte å ikke ha dårlig samvittighet for å ha lyst til å dra ut uten Kaia.

Det ble selvsagt noen (mange) glass bobler, men jeg vil påstå at jeg aldri ble full. Jeg ble derimot veldig godt på lag- bevis finnes på Snapchat ;-) 

Jeg dro tidlig hjem, men det får jo finnes grenser for hva denne hønemoren skal klare! Og gjett om det var godt å se Kaia igjen da, lille elsken min. 

Nå har den store elsken min også kommet hjem, og vi har hatt «nattmat» (..klokken er bare elleve) i form av baguett med ost og skinke. Livet ass :-D

 
Og der sovna de begge på fest gitt, så jeg får prøve å bære de til sengs ;-)

Gudd nait!

Prehab trening i Dubai

I natt ankom gjengen fra Prehab Trening Dubai, og jeg fikk æren av å holde første foredrag. Jeg vet ikke om Tommy (som arrangerer turen) var helt klar over hva han faktisk gjorde da han spurte meg om å være med, for det der med ammetåka er jo definitivt ett faktum. Jeg føler meg ikke særlig smart for tiden for å si det sånn! Men jeg tror det gikk ok altså. Det sa i alle fall Ian ;-)

Etterpå skulle gruppa gjennom en time crossfit, og Pia, aka PT-Pia, gav dem virkelig en økt som fikk jetlaggen til å forsvinne! For en gjeng!

 

Nå må hu mor sove- jeg er helt slått ut jeg :-D

Og forresten, tusen hjertelig takk for fine og støttende ord på forrige innlegg. U da best!!!

God natt :-)

Separasjonsangst

På fredag skal jeg ut uten Kaia for aller første gang. Og jeg gruer meg. Separasjonsangst kalles det visst.

På tirsdag kommer en gjeng treningsglade mennesker til Dubai, og både jeg og Ian skal forelese. Lignende tur ble arrangert i fjor også, og det var intet annet enn en suksess! I fjor ble det fredagsbrunch på hele gjengen, og det blir det i år også. Altså nå på fredag. I tillegg er det Ian sin bursdag- mannen blir jammen 32 år! Fredagsbrunch i Dubai betyr for de som ikke vet fri flyt av mat og drikke i svært fancy omgivelser. Vi snakker dagsfylla med stor D.

Helt siden jeg fikk vite at mamma og pappa (aka verdens beste barnevakter) kom til å være i Dubai da, noe som betyr at jeg i teorien kan bli med på brunchen, har jeg vært nervøs. Jeg har vekslet mellom å være nervøs for å være fra henne, til å glede meg til å drikke alkohol for første gang på over ett år, og til å ha dårlig sammvittighet for at jeg i det hele tatt har lyst til å gjøre noe uten Kaia.

En del av meg vet jo at det kommer til å bli kjempegøy, og jeg har jo som sagt bedre barnevakter enn jeg kunne drømme om. Samtidig er jeg bekymret for hvordan det kommer til å gå. Hva om Kaia plutselig ikke vil ta flaske? Hva om jeg blir en sånn som sitter og griner på fest fordi jeg savner henne? Eller hva om jeg blir så «vill» av alkoholen at folk tenker «stakkars unge» liksom. Forsåvidt bryr jeg meg jo ikke så mye om hva folk tenker, men jeg veeeeet at jeg kommer til å ha dårlig samvittighet natten og dagen etter når jeg ikke kan gi henne pupp. 

Ja, en veldig lett løsning ville jo vært å bare latt være å drikke, men det kommer ikke til å gå. På slike bruncher blir aldri champagneglasset tomt, og det fristet jo til og med å drikke da vi var der sist med familien og jeg var gravid liksom, så eg vet at jeg i alle fall kommer til å ha lyst nå når det kommer en stor gjeng likesinnede fra Norge.

Jeg tror mange av dere forstår meg, og det er sikkert noen som tenker jeg er en dårlig mor som har lyst til å dra på vift så tidlig. Og så er det nok mange som derimot synes jeg er tidenes hønemor. Men jeg kan ikke for det. Bortsett fra en frisørtime, noen få treningsøkter og 3 PT-timer har jeg jo ikke vært fra Kaia i det hele tatt. Så ja, dette er vanskelig kjenner jeg.

Dersom jeg måtte bestemme meg akkurat nå hadde det vært TOTALT uaktuelt å dra på brunch på fredag. Jeg håper det endrer seg. 

..og samtidig ikke.