Trene bare for å trene- er det lov å si?

I går hørte jeg på den siste treningspodden til Pia og Silje. Det er på lista mi å høre alle episodene en gang, men jeg valgte å høre akkurat denne fordi Pia hadde spurt meg (og en gjeng andre trenere) om vårt beste tips for å få resultat med treningen.

Det svaret består egentlig av en hel liste av ting, men jeg måtte velge det jeg mener er viktigst. Ian var også enig med meg i at for å få resultater med treningen så er det viktig å følge en treningsplan. Ikke nødvendigvis fordi en treningsplan funker bedre enn en annen, men fordi man får struktur på treningen. Til dette hører det med å loggføre øktene slik at man enklere kan streve etter regelmessig progresjon og dermed få fremgang. Og så burde programmet bestå av øvelser for samme muskelgruppe flere ganger i uken, dvs fullkroppsprogrammer FTW. Dette var jo strengt tatt mer enn bare ett råd da, men punktene henger jo forsåvidt sammen.

Da jeg hadde avgitt svaret mitt (til Pia på Facebook) fikk jeg ett oppfølgingsspørsmål om jeg følger et treningsprogram selv. Dere som leser treningsdagboken min har nok sett at jeg ikke gjør det for øyeblikket, og litt av årsaken til det er som jeg skrev til Pia at treningsukene mine er så uforutsigbare at jeg ikke kan forholde meg til en plan. Noen uker får jeg trene styrke 2 ganger, andre uker 4 liksom, og jeg må bare go with the flow.  Likevel har flere år med trening gitt meg noen vaner som gjør at jeg sakte, men sikkert blir sterkere selv med å trene på gefuhlen.

Men, jeg innså at dette ikke var hele sannheten. For tro det eller ei, så er det ikke sånn at jeg på død og liv ha resultater med treningen. Jeg er faktisk helt okei med å trene bare for å trene, og i disse tider, hvor det omtrent er like mye prestasjonspress som det er kroppspress, så mener jeg at det må være lov å si. Ikke bare lov, men faktisk også ganske viktig å belyse.

For etter at jeg nevnte dette på Snapchat i går fikk jeg flere tilbakemeldinger om jenter som er oppgitte over at «alt» handler om å bli sterkest mulig og å gjøre alt «riktig». Ikke bare skal man se ut på en spesiell måte, man skal kunne løpe fort og bøye tungt også.

Jeg sier ikke at det er galt å ha lyst til prestere. Jeg motiveres også av, og får treningsglede av å kjenne at jeg blir sterkere, men jeg lar liksom ikke det få for mye fokus. Jeg bryr meg ikke om jeg løper eksakt samme intervaller på eksakt samme hastighet hver gang uten progresjon, fordi mestringsfølelsen og endorfinene kommer jo etterpå uansett, uavhengig av om jeg forbedret meg fra sist økt eller ikke.

Jeg kan ikke skryte på meg å noen gang ha trent veldig variert, men de siste årene har jeg om mulig hatt ett enda mer begrenset øvelsesutvalg enn før. Når så du meg sist gjøre snatch eller handstand pushups liksom? Det henger nok litt sammen med at jeg ikke trener Crossfit lengre, men også øvelser som frontbøy er omtrent kuttet ut. Hvorfor? Fordi jeg hater frontbøy! Dersom jeg ble sterkere i frontbøy kunne jeg blitt sterkere i frivending, og det hadde jo vært kult. Men vet dere hva, jeg er gladelig «stuck» på 60kg i vending mot å slippe å gjøre frontbøy ever again liksom. Ok, nå overdriver jeg, men dere tar kanskje poenget: jeg gidder ikke gjøre ting jeg «burde», jeg gjør det jeg har lyst til. Gjør det at jeg får dårligere fremgang then so be it. Det er faktisk viktigere for meg å ha det gøy på trening.

Bare for å presisere, det er ikke enten eller her. Man kan ha det gøy på trening og prestere som bare rakkern samtidig, jeg ville bare få frem at det er lov å trene bare for gøy også.

Whatever makes you happy :-)

IMG_3690IMG_3691IMG_3692

Og apropos happy, søskenbarnet mitt Ine Marie ankommer Dubai as we speak. Hun skal hjelpe med Kaia mens Treningsreise-gjengen er her, og kommer en uke tidligere fordi hun kunne. Åh, det gledes!

Snaiks :-)

Treningsdagbok uke 45

Mandag 6. november
45 sek på, 15 sek av x 2 runder av:
• KB snatch høyre side
• KB snatch venstre side
• Goblet squats
• KB clean & press høyre side
• KB clean & press venstre side
• Deck squats
• Ettbeins RDL høyre side
• Ettbeins RDL venstre side
• Russian twist
• Enarms ro høyre side
• Enarms ro venstre side
• KB swings
• Utfall høyre side
• Utfall venstre side
• KB situps
• KB thruster høyre side
• KB thruster venstre side
• Pushups

Tirsdag 7. november
A1) 3 x 20+20 bulgarske splitt @ 40kg
A2) 3 x 15 chins
B1) 3 x 20 leg curl
B2) 3 x 15 push ups @ 10kg
C1) 10 x 20/10 sek intervaller @ 18km/t

Onsdag 8. november
10 runder av:
10 thrusters @ 35kg
10 kipping pullups
10+10 utfall @ 35kg
10 ring pushups
10 GHD situps

Torsdag 9. november
Treningsfri

Fredag 10. november
F45 Playoffs test

Lørdag 11. november
A1) 3 x 15 knebøy @ 80kg
A2) 3 x 15 chins
B1) 3 x 12+12 staggered stance RDLs @ 60kg
B2) 3 x 15 dips
C1) 2 x legcurl dropsett

Søndag 12. november
Treningsfri

IMG_3530IMG_3531IMG_3532IMG_3533

 

Treningsdagbok uke 44

Mandag 30. oktober
Treningsfri

Tirsdag 31. oktober
Treningsfri

Onsdag 1. november
5km løping

A1) 3 x 15 + 15 bulgarske splitt
A2) 3 x 15 pushups
B1) 3 x 15 box jumps
B2) 3 x 15 V-situps
C1) 8 x 20 sek max air squats med 10 sek pause i «hockey»

Torsdag 2. november
A1) 5 x 20 knebøy @ 60kg
A2) 5 x 10 pullups
B1) 4 x 20 alternerende utfall bakover @ 60kg
B2) 4 x 10 nøytrale pullups
C1) 3 x 20 RDLs @ 60kg
C2) 3 x 10 chins

Fredag 3. november
Treningsfri

Lørdag 4. november
A1) 3 x 12 knebøy @ 80kg
A2) 3 x 12 ring pullups
B1) 3 x 12+12 curtsey utfall @ 50kg
B2) 3 x 12 push press @ 50kg
C1) 2 x 12+12+12 ballplanke kompleks
C2) 2 x 12 ball knee tuck
D1) 1 x 100 burpees

Søndag 5. november
2 runder av F45 Playoffs

IMG_3125

Fjernet

På torsdag var jeg og Kaia på en aldri så liten (veldig spontan) photoshoot ved bassenget i bygget der vi bor. Fotografen som tok bilder av Kaia da hun var nyfødt har tatt bilder for oss flere ganger siden den gang, og sendte meg en melding med spørsmål om å ta noen til. Jeg, som tar alle bilder med mobilen og derfor synes det er ekstra stas med bra bilder, sa selvsagt ja.

Kaia var i godt humør (vel, mesteparten av tiden i alle fall), solen strålte, og fotografen er flink og supersnill, så det var en meget bra start på dagen. Derfra fortsatte jeg og Kaia dagen på stranda, men da jeg fikk mail om at bildene var klare kunne jeg ikke komme meg fort nok hjem for å sjekke.

Dere vet at jeg liker å dele bilder på Instagram, så selvsagt havnet noen av bildene der allerede samme kveld. Det tok ikke lang tid før tilbakemeldingene kom inn, og noen av disse var fra personer som var bekymret over at bildene kunne bli misbrukt. Jeg antar at flere også har rapportert om dette til Instagram, for dagen etter ble noen av bildene av meg og Kaia fjernet av Instagram.

IE5A2405IE5A2561

Det er fryktelig trist. Ikke at de ble fjernet, herregud, jeg har jo bildene selv om trenger jo ikke ha dem ute for alle å se. Men jeg synes det er trist at man ikke skal kunne dele ett kjærlig bilde mellom mor og datter fordi det finnes ekle mennesker som kan gjøre vakre, uskyldige bilder til noe skittent.

Dere vet uttrykket, det man ikke vet har man ikke vondt av? Jeg er helt klar over at det er naivt (og feigt?) av meg å tenke sånn, men å være «lykkelig uvitende» over hvilken forferdelig verden Kaia skal vokse opp i er nesten som en overlevelsesmekanisme jeg tror jeg må ha for å ikke bekymre meg i hjel. Det er lov å være uenig, men jeg kan i alle fall være ærlig nok til å innrømme hvordan jeg tenker.

Jeg tenker alltid over hvilke bilder jeg deler, og kommer til å gjøre det med enda mer kritiske øyne fremover. For, vi lever i en syk verden.

IE5A2725Colour

Den som intet våger, intet vinner

Jeg vant ikke, men her om dagen ble jeg invitert til å bli med i en konkurranse der jeg hadde sjangs til å vinne 2500 dirham (les: 5400nok), så jeg måtte i alle fall våge. 

Før var jeg jo med på typ crossfit konkurranser «hele» tiden, men etter Kaia har det vært lite av sånt. Utad er hun min unnskyldning til å ikke delta, men egentlig handler det om at nivået i Dubai er så høyt nå at det ikke engang frister å prøve. Økten jeg fikk prøve i dag var derimot ingen typisk crossfit-økt, og i ett svakt øyeblikk svarte jeg ja på mailen om å delta.

Visstnok finnes det et treningsopplegg som heter F45, det er veldig populært i Australia, men jeg hadde aldri hørt om det før. Jeg visste i alle fall ikke at de hadde et eget gym for konseptet her i Dubai, men er det noe Dubai har mye av, så er det gym ass! Økten i dag var en såkalt bench mark workout som man kan bruke for å måle egen fremgang og sånt. 10 ulike øvelser med 45 sekund jobb og 15 sekund hvile på hver stasjon. Akkurat den delen likte jeg- det var en uvant følelse å «få lov» til å hvile midt i en konkurranse. Noen av øvelsene var litt rare, mens andre (les: pullups og thrusters) var gamle kjenninger.


På søndag testet jeg økten etter litt googling, og tenkte ikke så mye mer på det siden. Inntil i morges da nervene var i høyspenn og jeg måtte på do både en og to ganger. For å si det sånn så fikk jeg en påminnelse om hvorfor jeg ikke driver med sånt lenger: jeg blir jo så nervøs!

Vel fremme på eventet var det bare å hoppe i det. Jeg gjorde mitt beste og resultatet mitt var godt nok til en førsteplass. For like an hour :-P jeg fikk høre at en flink crossfitjente også skulle delta, og forstod at slaget var tapt, men hey, man angrer vel aldri på en treningsøkt, eller?

So close, but yet so far. Man får poeng for hver repetisjon, og så endelig score basert på en eller annen matematisk algoritme- i tilfelle noen plutselig trodde at jeg klarte å få 631 repetisjoner gjort på de 10 stasjonene liksom ;-)

Nå er vanlig helgeaktivitet påbegynt, dvs solings, så dere får ha meg unnskyldt.

Snaiks :-)

Uh oh

Dere vet at jeg elsker sjokolade, og norsk smågodt troner også høyt på listen, men min kanskje aller største svakhet når det gjelder sånt som er søtt, (usunt) og godt er Cinnabons.

Jeg oppdaget disse små bitene av himmelen for første gang da vi var i USA i 2010. Bollene er etter min smak Rolls Roycen av kanelboller, og både lukt og syn av de kan nærmest få meg til å ta til tårene. Men, både på vår første ferie i statene, og de to neste, lot jeg være å smake. Jeg visste jo at jeg kom til å elske de, og tenkte det var best å ikke vite hva jeg gikk glipp av. Da vi reiste til Dubai på ferie før vi flyttet hit var jeg også «flink» og holdt meg unna, selv om sjappene finnes på hvert eneste kjøpesenter vi dro på. På den siste turen til Dubai som turister brøt jeg derimot, og da var løpet kjørt. Bollene er. Så. Gode. 

Siden har jeg spist de med gjevne mellomrom, jeg er jo aldeles ikke like streng med meg selv på sånne ting lenger, men da vi var på Mall of the Emirates i går kveld var det jammen lenge siden jeg hadde tatt meg en bolle (som kidza sier). Bollene kommer i 3 ulike størrelser. Knøttliten/munnfull, liten og vanlig. Og det er sistnevnte jeg tyr til- skal det være så skal det være liksom ;-)

Jeg og Ian hadde en bolle hver i går, og om det skulle være noen tvil: det var helt magisk. Til tross for at bollen er på størrelse med en liten sykkelhjelm hadde vi begge lyst på mer, og bestillte en til. Men da vi fikk beskjed om at bollene ikke var ferdige enda tok vi det som et tegn på at vi skulle la være.


I Dubai kan man bestille alt fra q-tips til lyspærer på døra, men av alle ting har ikke Cinnabon hjemmeleveranse. Jeg har egentlig sett på det som en bra ting, for da er det liksom en større terskel for å trykke nedpå drøye 1000 tomme kalorier når man er litt fysen liksom. Men etter i går kveld hadde både jeg og Ian følelsen av at vi «left wanting more». Så da ei litta google-søkning kunne fortelle at det faktisk går an å få Cinnabon på døren ved bruk av matleveransefirma (typ Ubereats), så vi på det som et tegn. Igjen ;-)


Dinner is served. Forråsirresånn!

Og med det sagt: god helg partypeople :-D

Ferdig flytta

..for en stund i alle fall. 

Som nevnt har vi kjøpt ny leilighet, men den er forsinka som F og vi har derfor flyttet til en annen, midlertidig, leilighet. Den midlertidige leiliheten er i samme bygg som der vi bodde før, så det var jo ikke lange distansen vi skulle flytte, men HE RE GUUUUD så mye greier vi har! Jeg hadde gått gjennom alle skap og skuffer på forhånd og kastet/gitt bort det vi ikke lenger har behov for, men likevel, det var ett evighetsprosjekt. 

Vi pakket alt i handlekurver og tok x-antall turer opp og ned med heisen. Alt dette hadde jo vært 10 ganger lettere dersom vi ikke hadde Kaia å ta hensyn til, og for første gang har jeg ønsket at hun gikk i barnehage. Jeg har dårlig samvittighet for å ha plassert henne foran YouTube med kjeks, slikkepinne eller chips, og for å til tider ha snakket til henne med sintere stemme enn vanlig, men vi hadde jo ikke så mange alternativ. Ok, det med å bruke sint stemme mot en liten jente som bare er frustret kunne jeg faktisk ha unngått, men jeg har dessverre utrolig kort lunte når jeg er stresset :-/

Heldigvis fikk vi hjelp av Alix på jobb til å flytte litt greier, og til slutt var leiligheten tom. I den nye var det totalt kaos, men vi hadde i alle fall seng å sove i og mulighet for å dusje. Vaskemaskinen er ikke koplet til enda så takk og pris bor svigerfar i samme bygg så jeg får vasket litt klær. Komfyren er heller ikke i bruk, men der har vi blitt reddet av Athleat og matboksene de sponser oss med.

Jeg har følt meg som en zombie og ryddet fra morgen til kveld, trening har utgått og jeg har knapt hatt tid til å Skype mamma. Men, i går ble jeg ferdig med det jeg kan gjøre på kjøkkenet, og ting har kommet på plass de fleste steder. Foruten det som gjenstår på kjøkkenet trenger vi en tv-benk og lyspærer til lampene i taket, og gardiner til soverommene, ellers begynner det å jammen å ligne et hjem i 24. etasje :-)  

I tillegg har jeg fått løpetrent (forigårs), styrketrent (i går), og ligger i skrivende stund på en solseng på stranden. Med andre ord- I’m back :-D


Nå skal jeg legge meg i skyggen og prøve å sove litt før lillesjefen våkner,

Snaiks :-)