Confessions fra en tidligere pepsimaxoman

Jeg er usikker på om jeg har fortalt bakgrunnen for denne bloggposten før, men i så fall kommer den igjen, for jeg føler meg litt som en synder og trenger å lette på samvittigheten.

Like før påsken 2012 sluttet jeg å drikke svart brus, men ikke nok med det, jeg sluttet å like svart brus. No big deal tenker du kanskje, men da vet du ikke hvor mye brus jeg drakk. Vi snakker «totalt avhengig» til «liker det ikke» på en måned, og jeg skjønner virkelig ikke hvordan eller hva som skjedde.

Før drakk jeg Pepsi Max til frokost, lunsj, middag og kvelds. Hadde det ikke vært for at jeg trente, så hadde jeg nok knapt drukket vann liksom. Likevel var det lite som fristet mer enn en kald brus etter endt økt.

Det føltes feil å være så avhengig av noe, særlig når jeg ukentlig satt og fortalte kunder om hva de burde og ikke burde spise og drikke, så det begynte som et slags veddemål mellom meg og Ian. Vi skulle gå en måned uten brus. Dere kan jo selv tenke dere hvor kult det var første kvelden vi skulle ha taco og drikke vann til, og jeg kan huske jeg var dritsur. Etterhvert gikk det bedre, og det beste var at jeg merket forskjell! Brus (lettbrus, jeg tror jeg aldri har drukket vanlig sukkerbrus) er en sånn ting jeg føler man kan drikke og drikke av, men man blir liksom aldri utørst. Når jeg drakk vann i stedet hjalp det faktisk på tørsten! Hvem hadde trodd!? Og så følte jeg meg sunnere. Om lettbrus er okei eller ikke er en egen diskusjon, men summa summarum, for meg, er at det ikke var noe sunt opplegg å drikke så mye, i alle fall ikke når det gikk på bekostning av inntak av vanlig vann.

Når en måned hadde gått «fikk vi lov» til å drikke brus igjen, men da hadde det skjedd noe helt sykt. Jeg likte ikke smaken av svart brus! Jeg prøvde ved flere anledninger, for jeg savnet hvor godt det pleide å smake, men måtte bare innse at slaget var tapt. Og noe stort tap var det jo strengt tatt ikke ;-)

Ian har vært litt sånn av og på siden da og har vært uten brus i lange perioder, men siden han fortsatt liker det har han ikke klart å slutte helt. Mens for meg smaker brus mer sånn som smeltet cola-is, og selv om jeg kan synes det er godt med en Solo eller Mozell når jeg er hjemme i Norge, så anser jeg meg selv som en ikke-brusdrikker.

Vel. Inntil Portugal.

For i fjor drakk jeg Cola Zero da vi var her, en brus jeg aldri har likt før engang. Jeg sa til meg selv at den sikkert bare smaker anderledes her, og at det var innafor siden det var ferie. Da vi kom hjem til Norge igjen tenkte jeg ikke mer over det og har ikke drukket, hatt lyst på, eller tenkt på svart brus siden.

Vel, inntil nå. For jeg er på bruskjøret og jeg er ikke stolt av det! Det stod en boks Pepsi Max i kjøleskapet da vi ankom Portugal, og da Ian åpnet den smakte jeg litt. Den smakte ikke godt. Men så var det jo også Cola Zero der, og den, den smaker jo like godt som i fjor. Så nå drikker jeg både en og fem bokser om dagen. Jeg har bestemt meg for å likevel drikke vann til måltidene, så brusboksen er der kun der i mellom, ved solsengen f.eks smaker den jo ekstra godt! Men likevel, jeg skulle jo helst likt å klare meg uten den der svarte væsken.

Og før noen tror jeg skrev dette for å gi dem dårlig samvittighet for at de drikker mye brus, så er det aldeles ikke min intensjon. Det har heller ingenting med sunnhet å gjøre, hallo, noen uker med brus i et ellers brusfritt liv, hva har vel det å si. Greia er bare at jeg har sett på det faktum at jeg sluttet å like brus nærmest som et mirakel, og nå som det viser seg at det kanskje ikke var tilfelle likevel så er jeg bare litt sånn, skuffa..

IMG_6113

Men, what to do? Det kunne jo vært værre. Jeg kunne vært avhengig av mørk sjokolade for eksempel.

Åh, lol.

Uansett, om du har lest til nå, wow. Og takk :-)

Snaiks!

Treningsdagbok uke 28

Mandag 9. juli
A1) 3 x 12 thrusters @ 2x18kg
A2) 3 x 12 nøytrale pullups
B1) 3 x 12 dips
B2) 3 x 12+12 DB snatch @ 18kg
C1) 3 x 12 push ups m/renegade row @ 2x13kg
D1) 1 x 100 knebøy @ 20kg

Tirsdag 10. juli
10km jogg t/r Aldi (5 km nedover, 5 km oppover)
51.23min

Onsdag 11. juli
Treningsfri

Torsdag 12. juli
A1) 3 x 10+10 eleverte bulgarske splitbøy @ 2x22kg
A2) 3 x 10 pullups
B1) 3 x 10+10 utfall bakover fra step @ 2x22kg
B2) 3 x 10 nøytrale pullups
C1) 2 x 15+15 mini band lateral walks
C2) 2 x 30 mini band glute bridges
D1) 2 x 20+20 mini band kick backs

Fredag 13. juli
A1) 3 x 10 knebøy @ 80kg
B1) 3 x 12 skulderpress @ 30kg
C1) 3 x 10 trapbar markløft @ 100kg
D1) 3 x 10 nøytrale pullups

Lørdag 14. juli
5 runder av:
30 knebøy @ 30kg
30 renegade ro @ 2x10kg
30 gående utfall @ 30kg
30 push press @ 30kg
30 mini band glute bridges

Søndag 15. juli
10 runder av:
10 knebøy @ 70kg
10 nøytrale pullups
10 push ups

Fine formiddagen

På fredag reiste mamma og pappa tilbake til Norge, og dagen før reise Ian til Dubai for å forelese for AFPT. Det betyr derimot på ingen måte at jeg og Kaia er alene i Portugal. Nå er både svigerfar her, samt svoger og svigerinne og deres 4 sønner. Det hadde vært å pynte på sannheten å si at det bare er fryd og gammen, det er mange kids og mange meninger under et og samme tak, men heldigvis er det også høyt under taket. På alle sett og vis. Jeg og Elin (svigerinna) har blitt enige om at vi forer oss selv og våre hver for oss (felles måltid for 10 stk flere ganger om dagen hadde fort blitt stress), og at det er helt innafor å irettesette hverandres unger om det skulle være nødvendig. Guttene og Kaia kommer for det meste svært godt overens, og det er ingen tvil om at Kaia koser seg med flere barn i hus.

I formiddag tok jeg og Kaia oss en tur ut på egenhånd for nok en utforskningstur i nabolaget. Første året i Dubai var jeg ganske skeptisk til å ferdes rundt huset på grunn av alle de sinte, og løse, hundene, men nå har jeg fått litt mer oversikt og innsett at det ikke er så skummelt som først antatt. Tvert i mot er det sykt koselig, i alle fall dit vi gikk i dag.

Først møtte vi hunder som bjeffet som gale, men de var heldigvis bak et stort gjerde. Videre inn i gata møtte vi en kjempesøt hund som lot oss klappe den og greier, og så toppet det seg helt hos en dame som hadde både kalkuner, ender, høner og kyllinger. Hun pratet ikke engelsk, men med litt gestikulering forstod jeg at hun bad oss inn i gården, og der fikk vi se skilpadder, undulater og en katt også. Og så fikk Kaia plukke sine egne plommer fra plommetreet- for en gjestfrihet altså!

På vei hjem fikk vi jammen med oss en hel gjeng sauer også. Begivenhetsrik formiddag med ande ord- for både små og store ;-)

Snaiks!

Bikinilykke

Etter å ha lest gjennom dette innlegget før publisering ser jeg jo at det kanskje ikke var rette greia å skrive om etter at jeg i går ble «anklaget» for å være for selvopptatt og fikk beskjed om at jeg burde komme meg ned på jorda. For det som kommer nå er selvsentrert og overfladisk (hvaaa er ikke det for tiden?!), men jeg kjører på likevel. Vi skal snakke bikini.

Jeg vet ikke med dere, men jeg er alltid på utkikk etter en ny bikini. Det har jeg egentlig alltid vært, men «jaget» har selvsagt blitt enda mer tilstede etter at vi flyttet til Dubai og har sommer hele året. Noen favorittbikinier har det blitt opp gjennom årene, men problemet er bare at når jeg får meg en favoritt, så bruker jeg de så ofte at de slites ut. Og det er kanskje tidenes i-landsproblem, men det er ikke bare-bare å erstatte de når man er en over middels kresen bikinibruker som meg.

Den der berømte bikinikroppen og hvor vel man føler seg i bikini avhenger strengt tatt av hva som skjer i topplokket. Typ ta på en bikini og så har man en bikinikropp og hele den greia der. Men hvis det er lov å si tror jeg jammen det spiller litt rolle hva slags bikini man velger å slenge på seg også. Jeg føler meg i alle fall mye mer vel i en bikini som sitter bra og som har et snitt som passer min fasong, enn i en som sitter for stramt eller feil.

Bikinier med halterneck og høyt liv og litt sånn retro look synes jeg for eksempel dritkule, men jeg tror ikke det er slike bikinier jeg kler best. Dessuten ønsker jeg jeg jo minst mulig skille når jeg soler meg, så bikinien kan ikke dekke for mye. Toppen skal helst være uten stropper og gå sånn rett over (er det bandeau det heter?), og ikke ha for mye innlegg og sånn push up greier. Jeg har ikke så mye på frontpartiet som kan pushes opp likevel. Buksa skal være smal i sidene, men ikke bare en tråd smal, og i alle fall ikke ha knytting. Nytt siden i fjor er at den godt kan være smal bak. Ikke tanga, men mer sånn fin truse fra Victorias Secret smal. Og så skal stoff, farge og mønster falle i smak. Jeg foretrekker ensfarget egentlig, men liker gjerne at det er noen detaljer som gjør at det er «noe med den».

Så ja, it’s not only only. Når jeg får henvendelser fra folk som vil sende meg bikinier (type spons) sier jeg i 9 av 10 tilfeller nei, fordi jeg antar at jeg ikke kommer til å bli fornøyd uansett. Så der har dere meg!

Da vi var i Portugal i fjor fant jeg en bitteliten blå bikini som har vært den ultimate favoritten siden. For det første er den superbehagelig på, og jeg synes at den passer kroppen min. Merket er Deeply, et portugisisk merke etter hva jeg har forstått, og jeg googlet og styrte for å prøve å bestille meg en til. Jeg sendte til og med mail til Deeply, men fikk selvsagt ikke noe svar. Bikinien har blitt flittig brukt og er både falmet og slakk i strikken, så jeg hadde et lite, om enn urealistisk, håp om at jeg skulle finne den igjen i år.

Det sies jo at lykke ikke kan kjøpes for penger, men fy søren så glad jeg ble når jeg fant akkurat samme fine blå bikini som jeg hadde fra før. Den var til og med på salg! Samme bikini i korall fikk også være med- ahh, materialistisk lykke ass ;-)

Snaiks!

Treningsdagbok uke 27

Mandag 2. juli
Treningsfri

Tirsdag 3. juli
10km jogg t/r Aldi (5 km nedover, 5 km oppover)
53.20min

Onsdag 4. juli
3 runder av:
10 1,5 rep knebøy @ 2x16kg
10 chins
10+10 enarms skulderpress @ 16kg
20 skrå situps
20 planke m/kneløft
10 assups
20 gående utfall 2x16kg

Torsdag 5. juli
Treningsfri

Fredag 6. juli
100 unbroken knebøy @ 20kg
100 nøytrale pullups
100 unbroken alternerende utfall @ 20kg
100 KB swings @ 20kg

Lørdag 7. juli
A1) 4 x 10+10 eleverte bulgarske splittbøy @ 2x18kg
A2) 4 x 10 nøytrale pullups
B1) 3 x 10+10 curtsey utfall fra step @ 2x18kg
B2) 3 x 10 benkpress @ 2x18kg
C1) 3 x 15+15 ettbeins hip thrusts

Søndag 8. juli
4 stk bakkeløp

IMG_5662IMG_5663

Happy mom, happy kid

Jeg får ofte spørsmål om hvor ofte jeg trener, og jeg er nok litt flink til å se sånne spørsmål som kritikk, at folk spør fordi de synes jeg trener for mye liksom. Og noen er jo faktisk sånn, insinuerer at jeg overtrener og ikke gjør «det som er best for Kaia» når jeg tar henne med meg i gymmet. Til sånt får jeg mest lyst til å svare med ord som ikke egner seg på trykk, men så er det nok en bitteliten del av meg som er litt enig også siden jeg i det hele tatt bryr meg om kommentarene. For jeg kan ærlig innrømme at det ikke er alltid Kaia har det dritgøy mens jeg trener, men likevel fortsetter jeg. Hvorfor? Det er jo ikke sånn at jeg på død og liv trene!

Vel, greia er helt enkelt at jeg kjenner at det gjør meg så godt, og jeg blir oppriktig glad av den der berømte fysiske aktiviteten. Det er mulig det er ønsketenkning fra min side, men jeg tror virkelig at det ligger noe i uttrykket happy mom, happy kid.

Som i går for eksempel. Kaia velsignet oss alle med å sove til klokken ni, men det betydde jo at hun ikke var trøtt for å ta sin vanlige hvil midt på dagen, og når den utgikk resulterte det i en stykk dritsur Kaia. Lunta mi ble også kortere etterhvert, så mens Kaia hang mitt med mamma så jeg mitt snitt til å stikke bak huset for å «turn the frown the other way around» med ei litta treningsøkt. Og det hjalp! Kaia var riktignok fortsatt sur og trøtt da jeg var klar, men det var ikke jeg, og dermed var jeg bedre rustet til å håndtere hennes humør. Som sagt synes hun nok ikke alltid det er like gøy at jeg trener, men jeg tror absolutt at hun merker forskjell på sinnsstemningen min etter at jeg har fått min daglige dose.

Jeg tror de fleste mødre kan relatere til hvor godt det føles å gjøre noe for seg selv i en hverdag der det meste dreier seg om kidsa, og det er nettopp sånn #metime trening er for meg.

Så for de som lurer trener jeg når jeg har tid og energi. Noen uker blir det 6 økter, andre uker 3, og de aller fleste øktene er korte selv om det ikke nødvendigvis betyr at jeg gjennomfører de på kort tid (ref. gårdagens totimerslange quickfix). På en måte er det lettere å få trent nå enn før siden jeg sjelden vet når neste treningsanledning byr seg. Det betyr at om jeg har mulighet til å trene så bare hopper jeg i det liksom, det er ikke så ofte spørsmål om jeg har lyst. Kan jeg trene så trener jeg, typ.

Så ja, da vet dere deeet ;-)

Gudd nait!

PS! Herregud, TO blogginnlegg på en dag- hva skjer?!