Prøv dette trikset neste gang du har søtsug!

Litt sånn apropos gårdagens innlegg har jeg et aldri så lite tips du kan teste neste gang du har søtsug.

Jeg har som nevnt spart en plate norsk sjokolade til nødstilfelle, og siden jeg straks får mensen var det like før jeg kvelte den i går etter at det ble tomt for mørk sjokolade. Hadde jeg vært normal kunne jeg sikkert tatt 3 biter og vært fornøyd med det, men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at dersom jeg hadde åpnet den sjokoladeplaten, så hadde jeg spist til det var tomt. Det jeg heldigvis (???) endte opp å gjøre i stedet var å scrolle meg gjennom #pimplepopping på Instagram. Jeg elsker jo egentlig sånt, og var til å begynne med nesten litt misunnelig på de som fikk fjerne store blackheads på gamle neser, men det gikk kjapt over til vemmelse og kvalme, og søtsuget forsvant som dugg for solen. Det ble altså ikke mer sjokolade på meg i går kveld, premenstruell eller ei.

Ikke noe supert tips der altså, men akkurat i går var det nettopp det som funket. Det jeg egentlig vil tipse om er å følge litt med på din egen syklus, dersom du ikke allerede gjør det. Det kan kanskje ikke hjelpe direkte mot søtsug, men det kan i alle fall hjelpe deg med å forstå hvorfor det blir ekstra fristende med sånt som er søtt av og til.

Før jeg ble gravid med Kaia hadde jeg ingen aning om når jeg skulle få mensen eller ikke, og jeg hadde derfor heller ikke peiling på når jeg var premenstruell. Jeg vet ikke med dere, men i uken før tante rød kommer på besøk er jeg umettelig, særlig på det som er søtt. Da nytter det ikke med «sunne» alternativer på ditt og datt, jeg må ha the real deal. Problemet var jo at før jeg visste at dette faktisk skyltes en hormonell endring i kroppen min, så tok jeg meg selv i å føle meg skuffet over meg selv som ikke hadde mer disiplin eller viljestyrke til å stå i mot fristelser. Nå som jeg vet mer om når jeg kan forvente å få mensen, vet jeg i alle fall hvorfor jeg har så syke cravings i visse perioder, og selv om jeg på samme måte som før oftest gir etter, føles det ikke som et like stort «nederlag».

For sånn helt seriøst så tenker jeg at om man har søtsug, og allerede har spist tilstrekkelig vanlig mat, så er det bedre å bare «gi etter» og spise den sjokoladen eller hva det skulle være, i stedet for å spise alt slags annet av «sunnere» alternativ som potensielt bare gjør at man faktisk spiser enda mer enn man hadde gjort om man bare fulgte suget liksom. You with me?

Og bare så det er sagt, jeg kommer ikke til å scrolle på kvisepoppinng hver kveld jeg får lyst på sjokolade- jeg kan jo ikke gå rundt å være kvalm hele tiden heller! Da tar jeg heller noen ekstra kosekilo rundt magen ass ;-)

1B76BD58-6884-4CA3-B473-43E5FE711FE7

TREAT YO SELF!

Snaiks :-)

Confessions fra en tidligere pepsimaxoman

Jeg er usikker på om jeg har fortalt bakgrunnen for denne bloggposten før, men i så fall kommer den igjen, for jeg føler meg litt som en synder og trenger å lette på samvittigheten.

Like før påsken 2012 sluttet jeg å drikke svart brus, men ikke nok med det, jeg sluttet å like svart brus. No big deal tenker du kanskje, men da vet du ikke hvor mye brus jeg drakk. Vi snakker «totalt avhengig» til «liker det ikke» på en måned, og jeg skjønner virkelig ikke hvordan eller hva som skjedde.

Før drakk jeg Pepsi Max til frokost, lunsj, middag og kvelds. Hadde det ikke vært for at jeg trente, så hadde jeg nok knapt drukket vann liksom. Likevel var det lite som fristet mer enn en kald brus etter endt økt.

Det føltes feil å være så avhengig av noe, særlig når jeg ukentlig satt og fortalte kunder om hva de burde og ikke burde spise og drikke, så det begynte som et slags veddemål mellom meg og Ian. Vi skulle gå en måned uten brus. Dere kan jo selv tenke dere hvor kult det var første kvelden vi skulle ha taco og drikke vann til, og jeg kan huske jeg var dritsur. Etterhvert gikk det bedre, og det beste var at jeg merket forskjell! Brus (lettbrus, jeg tror jeg aldri har drukket vanlig sukkerbrus) er en sånn ting jeg føler man kan drikke og drikke av, men man blir liksom aldri utørst. Når jeg drakk vann i stedet hjalp det faktisk på tørsten! Hvem hadde trodd!? Og så følte jeg meg sunnere. Om lettbrus er okei eller ikke er en egen diskusjon, men summa summarum, for meg, er at det ikke var noe sunt opplegg å drikke så mye, i alle fall ikke når det gikk på bekostning av inntak av vanlig vann.

Når en måned hadde gått «fikk vi lov» til å drikke brus igjen, men da hadde det skjedd noe helt sykt. Jeg likte ikke smaken av svart brus! Jeg prøvde ved flere anledninger, for jeg savnet hvor godt det pleide å smake, men måtte bare innse at slaget var tapt. Og noe stort tap var det jo strengt tatt ikke ;-)

Ian har vært litt sånn av og på siden da og har vært uten brus i lange perioder, men siden han fortsatt liker det har han ikke klart å slutte helt. Mens for meg smaker brus mer sånn som smeltet cola-is, og selv om jeg kan synes det er godt med en Solo eller Mozell når jeg er hjemme i Norge, så anser jeg meg selv som en ikke-brusdrikker.

Vel. Inntil Portugal.

For i fjor drakk jeg Cola Zero da vi var her, en brus jeg aldri har likt før engang. Jeg sa til meg selv at den sikkert bare smaker anderledes her, og at det var innafor siden det var ferie. Da vi kom hjem til Norge igjen tenkte jeg ikke mer over det og har ikke drukket, hatt lyst på, eller tenkt på svart brus siden.

Vel, inntil nå. For jeg er på bruskjøret og jeg er ikke stolt av det! Det stod en boks Pepsi Max i kjøleskapet da vi ankom Portugal, og da Ian åpnet den smakte jeg litt. Den smakte ikke godt. Men så var det jo også Cola Zero der, og den, den smaker jo like godt som i fjor. Så nå drikker jeg både en og fem bokser om dagen. Jeg har bestemt meg for å likevel drikke vann til måltidene, så brusboksen er der kun der i mellom, ved solsengen f.eks smaker den jo ekstra godt! Men likevel, jeg skulle jo helst likt å klare meg uten den der svarte væsken.

Og før noen tror jeg skrev dette for å gi dem dårlig samvittighet for at de drikker mye brus, så er det aldeles ikke min intensjon. Det har heller ingenting med sunnhet å gjøre, hallo, noen uker med brus i et ellers brusfritt liv, hva har vel det å si. Greia er bare at jeg har sett på det faktum at jeg sluttet å like brus nærmest som et mirakel, og nå som det viser seg at det kanskje ikke var tilfelle likevel så er jeg bare litt sånn, skuffa..

IMG_6113

Men, what to do? Det kunne jo vært værre. Jeg kunne vært avhengig av mørk sjokolade for eksempel.

Åh, lol.

Uansett, om du har lest til nå, wow. Og takk :-)

Snaiks!

Den beste frokosten jeg har hatt på lenge

Det var ikke den veldig tilfeldige (les: rester) kombinasjonen av kylling, gulrot, løk, spinat og egg som gjorde at frokosten i dag ble så god, selv om det smakte godt altså. Det som gjorde hele greia så bra var at Kaia åt. Masse. Relatively speaking selvsagt. Hun er jo bitteliten ;-)

Men altså, jeg føler til tider at dagen min går ut på å få Kaia til å spise. Jeg forstår jo at jenta spiser når hun er sulten, likevel er jeg frempå med matalternativer omtrent hele tiden, for jeg vil jo ikke at hun skal bli hangry.

Med tanke på min og Ian sin apetitt trodde jeg egentlig «problemet» skulle bli omvendt, at vi skulle måtte stoppe henne i å spise omtrent, men det er altså ikke tilfelle. Hun er alt annet enn storspist den jenta vår. Når det er sagt smaker hun på det meste, og liker de «rareste» ting som brokkoli og erter. Så takk og pris for det. Men det er sjelden at hun spiser mye. Igjen, jeg må minne meg selv om at hun er liten, og at det selvsagt skal være forskjell mellom min og hennes porsjon, men likevel. Jeg ser «alle andre» med middagsglass eller hva det måtte være fremfor en unge, og ungen gaper og svelger, og gjentar. Ingen protest. Sånn har det aldri vært med Kaia. De første bitene går bra, men så må jeg lure resten i henne. Glem den drømmen om å samles rundt middagsbordet (hallo, vi har jo ikke middagsbord en gang!), her spiser vi ofte foran fjernsynet eller med en bok på fanget.

Men i dag spiste hun bedre. Greit nok, jeg distraherte jo henne strengt tatt litt i å la henne mate meg, mens jeg matet henne (og la meg ikke snakke om hvor grapsete denne lille seansen ble!), men jenta fikk i seg både kylling, egg og spinat, og sånt blir hu mor glad av!

FullSizeRender 8

Det er flere av dere som har etterlyst et innlegg om barnemat og sånn, men jeg må ærlig si at jeg kvier meg litt for å skrive det. Delvis fordi ståa er som den er, og det er som dere kanskje skjønner ikke så mye matrutiner å blogge om, og delvis fordi jeg føler det blir for personlig rettet mot Kaia. Allerede med dette innlegget føler jeg at jeg deler for mye om henne, og det vil jeg ikke. Samtidig kjentes det som en lettelse å lese innlegget til Rachel Nordtømme og se at alt ikke gikk på skinner der heller- det hjelper å vite at man ikke er alene, noe jeg forsåvidt absolutt ikke tror at jeg er. Men likevel, det ser ut som at det blogginnlegget får vente til Kaia kan blogge om maten sin selv ;-)

Snaiks!

Train to eat, or eat to train?

Kollegaen min postet den fornuftige teksten nedenfor på Instagram her om dagen, og den var så spot on at jeg helt enkelt måtte låne (eventuelt stjele) og re-poste. For dessverre er det jo sånn at den eneste motivasjonen mange har for trening er at de kan spise mer. Typ «traintoeat #willrunforcake og den regla der. Altså jeg er absolutt fornøyd med det faktum at min aktive livsstil gjør at jeg kan spise relativt mye sjokolade uten at det får store «konsekvenser», og kan være den første til å innrømme at tacoen smaker ekstra godt når man har trent og jobbet opp apetitten ti hakk, men det er jo ikke først og fremst derfor jeg trener. For å kunne spise sjokolade liksom.

Det finnes jo så mange flere fordeler ved å trene enn et forhøyet matinntak, og ved å ha spising som (eneste) motivasjon er jeg redd det fort kan bli et veldig usunt fokus. Hva skjer om man blir servert boller en dag man har treningsfri, kan man ikke spise da liksom? Eller kan man spise så lenge man drar ut og straffeløper etterpå for å kvitte seg med angsten?

Nei takk.

Jeg mener virkelig ikke å bagatellisere dette, for jeg forstår det er mange som sliter skikkelig med dårlig samvittighet når det kommer til mat og trening. Jeg bare håper så inderlig at de som trener for å spise klarer å snu på regla, og tester å spise for å trene i stedet. Det er så mye mer logikk i det!


Hva tenker dere?

Hva spiser du i løpet av en dag?

Nok ett spørsmål jeg har fått så mange ganger at jeg må ta det i plenum. For, til pappas evige forundring, så er det faktisk ganske mange som lurer på hva jeg spiser i løpet av en dag. Og jeg må si meg litt enig med pappa jeg, for hvorfor er det egentlig så interessant å vite hva andre spiser? Jeg hadde forstått det om jeg var flink og kreativ i matveien, da kunne man jo spurt om mer info for å få inspirasjon liksom, men jeg spiser virkelig så ensformig at det er svært få tips og hente. Men, siden dere spør skal jeg svare. Så godt jeg kan vel og merke, for det har ikke akkurat vært så mye rutine på maten siden Kaia kom.

Når jeg tenker meg om blir det forresten kanskje litt i strid med Sunn Fornuft plakaten å legge ut detaljer om spisevanene mine, men jeg tørr likevel å påstå at matvanene mine er såpass fornuftige at jeg tar sjangsen på å skrive om de likevel.

Okei. De av dere som har fulgt med lenge her, husker kanskje at jeg lenge har spist etter ett såkalt periodisk fastemønster? Dette kan dere lese litt om her. Jeg var litt av og på periodisk faste/intermittent fasting under graviditeten også, men etter at Kaia ble født har jeg spist frokost til «normal» tid. Jeg var helt enkelt redd for at det å vente med å spise til langt på dag skulle påvirke melkeproduksjonen negativt. Dessuten var jeg sulten når jeg våknet etter en natt med amming. Nå ammer jeg jo ikke lengre, men spiser frokost mye tidligere enn før. Litt IF rutiner henger nok igjen, for jeg spiser når jeg er sulten, ikke når klokka sier at det er frokost og lunch. Noen ganger er det frokost klokken 6, andre ganger klokken 12. No big whoop.

Hvor mange måltid jeg spiser i løpet av en dag varierer for mye til at jeg kan gi ett godt svar på det, men 3 eller 4 er nok vanligst. Jeg liker best å spise meg god og mett når jeg vel spiser, så derfor prøver jeg å unngå så mye snacking i løpet av dagen. Jeg spiser helst ett skikkelig måltid i stedet slik at jeg ikke blir sulten på mer snacks en time etterpå liksom.

Til frokost spiser jeg egg og gulrøtter eller paprika, og gjerne avocado dersom vi har. 9 av 10 ganger har jeg sjokolade til morgenkaffen, og jeg er ganske sikker på at frokostsjokoladen gjør meg til en bedre person. Bare spør Kaia ;-) Lunch er det måltidet med minst rutine. Noen dager kan det være frukt og mer egg, andre dager litt av Kaia sin pannekake av egg, banan, og havregryn etterfulgt av en plate sjokolade (yep, har som regel fortært ca 100 g før kvelden kommer), og noen ganger, som i dag, spiser vi lunch ute. En sjelden gang har vi middagsrester, og da spiser jeg det. 

Når det gjelder middag har vi hatt to retter som har gått igjen ofte i det siste; kjøttdeig og ris, og kylling med gulrøtter og løk i fløte, og ris. Det har også vært mange kvelder med havregrøt til middag, fordi både jeg og Ian liker det, og så er det så sinnsykt lettvindt. Ingen av oss er særlig kresne, ei heller er vi fancy i matveien- og godt er det.

Noen ganger, spesielt når vi har besøk, bestiller vi inn middag. I går ble det kylling, ris og hummus fra en libanesisk restaurant. I dag hamburger, fries og milkshake. Jeg står dog over milkshaken. Foruten kaffe drikker jeg for det meste vann. Det hender at jeg drikker en diet 7 up, men jeg synes ikke det smaker særlig godt lengre. Taffelvannet med lime fra Rema 1000 derimot savner jeg og skulle ønske det solgtes i Dubai.

Jeg har ett veldig avslappet forhold til mat, og spiser stort sett det jeg vil. Men jeg vet å velge mine fiender jeg som alle andre. Det vil si at jeg sier nei takk til croissanter og donuts fordi jeg ikke liker det nok til at det «er verdt det», mens jeg fint kan spise en 250 grams firkløver uten å få noja etterpå. Altså, jeg er fullt klar over at det å spise 250 gram sjokolade kanskje ikke er det smarteste man kan gjøre uansett om man får dårlig samvittighet eller ei, men det jeg har lært meg er at om jeg skal spise så mye sjokolade, så skal jeg i alle fall ikke føkke opp opplevelsen av å sitte å angre etterpå. 

Så ja, jeg spiser hva jeg vil, men heldigvis vil jeg ikke spise Firkløver hver dag.

..den sparer jeg til helga- i hverdagen spiser jeg mørk sjokolade ;-)

Her skulle det jo strengt tatt vært ett bilde av meg mens jeg spiser sjokolade, for jeg spiser jo det oftere enn jeg spiser salat, men jeg er jo tross alt blogger og har en fasade jeg må opprettholde.

Neida. Jeg bare fant ingen nyere bilder av meg og sjokolade. Så det fikk bli salat i stedet. Satser på at det er ok ;-)

Snaiks!

Sunt som F

I sist uke hadde jeg og Ian laks og quinoa-salat til middag, og da jeg snappet litt under tilberedningen var det flere av dere som lurte på hva det var vi hadde i salaten. Det var jo egentlig ikke noe hokus pokus eller svært fancy greier, men jeg tror det var fine farger og finkuttede grønnsaker som gjorde susen. Godt var det i alle fall :-)

I dag hadde jeg lyst på samme greie, og ble superglad da jeg fant grønnkål i butikken. Det er noe jeg forbinder med Whole Foods (elsk), og jeg føler meg rett og slett dritsunn når jeg spiser det. Og så gir det jo så fin farge til måltidet! 

Så, spinat ble byttet ut med grønnkål, og jeg sløyfet tørkede tranebær, ellers var «oppskriften» som sist- vet ikke om det kan kalles oppskrift når det bare er kuttede grønnsaker liksom ;-)

  • Quinoa
  • Grønnkål
  • Gulrot
  • Paprika
  • Rødløk
  • Grønt eple
  • Rødkål

Før servering hadde jeg i avocado og kylling stekt med løk, salt og pepper. Så enkelt, men så sinnsykt godt! Og så sunt at jeg kan spise sjokolade nå med verdens beste samvittighet.

..det gjør jeg forsåvidt alltid altså, men dere skjønner hva jeg mener ;-)

    
   

Norsk TV og barnematbibel

Vi har fått en genial TV-boks som gir oss tilgang til en haug av filmer, serier og kanaler. Inkludert skandinaviske kanaler. Fy søren så gøy! For jeg har nemlig savnet norsk TV. Senkveld og God Morgen Norge liksom. Ikke det at jeg følger så nøye med på sistnevnte, men det er så koselig å ha det på i bakgrunnen- særlig når man bor i Dubai.

Gleden var ekstra stor da jeg i morges kunne sette på TV2 og se søte Malin som gikk i klassen til Ian da vi studerte i Stockholm. Hun var på God Morgen Norge for å snakke om boken hun har skrevet om barnemat, Den Lille Barnematbibelen.

Malin og jeg ble gode venner i Stockholm, så det å vise frem boken hennes på bloggen her og reklamere litt for henne er nok noe jeg uansett hadde gjort, men nå er det jo ekstra relevant siden Kaia snart er stor nok til å begynne å spise mat. For ikke å snakke om hjelpsomt. For guess what, jeg kan jo ingenting om å gi mat til barn jeg! Det hadde jo vært mest naturlig å spørre venninner som har vært gjennom det samme om råd, og det kommer jeg forsatt til å gjøre når den dagen kommer altså, men bare fra det lille jeg allerede har lest i boken kjenner jeg at den kommer til å bli til god hjelp. Ekstra betryggende er det jo at hun har skrevet den sammen med svigerfaren sin som er lege, og at hun selv har to søte små selvsagt ;-)

   
    
    
 
Gratulerer med bok Malin, jeg gleder meg til å lese mer i den :-D