Måned: januar 2018

Kaia går i en internasjonal barnehage og i dag feiret de «International Day». Vi foreldre ble oppfordret til å vise frem hjemlandet ved å by på noe spiselig eller ei litta plakat eller noe, og så kunne man ta på nasjonaldrakt dersom man hadde det.

Vel, la oss bare si det sånn at om jeg hadde visst hvor seriøst folk tok det hele så hadde jeg gjort litt mer utav det enn å servere noen skiver brunost liksom. Note to self for neste år! Da stiller vi enten i bunad eller vikingoutfit ass ;-)

Men fy søren, jeg er skikkelig imponert over hvor gjennomført enkelte var, og det var kult å se hvor mange nasjonaliteter som er representert i den relativt lille barnehagen.

Noen (les: Kaia) gikk i sukkerkoma etter mengder av tysk smågodt, så da fikk jeg gjort en aldri så liten #naptimeworkout. Deretter bar det til Cheesecake Factory for å feire Carina og Jøran sin William som fyller hele 3 år i dag! Kake, is og popcorn etterfulgt av en time i Cheeky Monkeys så var både bursdagsgutt og Kaia mer enn klar for sengen. Og apropo, det er jeg også ;-)

Gudd nait!

Det ble intet mindre enn 3 økter løping á 9 kilometer denne treningsuken. Grunnen er enkel; jeg må ha noe å gjøre for å få tankene fra Kaia mens hun er i barnehagen, samtidig som jeg må være i nærheten i tilfelle jeg skulle trenges. 1 runde rundt vannet som ligger ved barnehagen hun går i er 3 kilometer, så 3 runder passer bra. Nå har jeg jo strengt takk ikke fått telefon fra barnehagen om å hente henne siden første dag, så det er vel også litt fordi det kjennes godt å «få lov» til å legge ut på løpetur, uten å tenke mer over det. Og i dag gråt hun ikke i det jeg gikk, og jeg klarte å fokusere med på lydboken min enn på tankene om Kaia, så da får jeg vel konkludere med at vi er i riktig retning i alle fall.

Ellers kan jeg melde om at vi har storslagent besøk fra Norge for øyeblikket. Carina og Jøran med sine nå TO barn er på besøk igjen. De var hos oss i fjor også på denne tiden, men siden da har deres lille familie vokst. Kaia synes det er stas med både lille bebis og med William, og koser seg med en helt egen lekekompis. Det går naturligvis litt opp og ned med hvor bra de leker sammen, men sånn jevnt over vil jeg si de leker bedre enn i fjor, nå som Kaia også er litt eldre. I går lekte de nesten litt for bra sammen da både sofa, vegg, leker og de selv fikk seg en fin omgang med tusj! Vel, man må vel regne med litt svinn og sånn ;-)

Snaiks :-)

Jeg lever så godt jeg kan etter regelen om å helt enkelt holde kjeft dersom jeg ikke har noe fint å si, og jammen kan jeg si omtrent det samme for bloggen også: har jeg ikke noe å fortelle, så gidder jeg sjeldent å skrive noe bare for å skrive heller. Jeg har forsåvidt hatt mye å fortelle den siste uken, men har ikke hatt nok lyst eller orket. Vi er jo som dere vet midt i barnehagestart, og det er en berg og dalbane av følelser. Jeg får vondt i hele meg av den lille jenta vår som må være alene på ett fremmed sted, med fremmede folk, som snakker et fremmed språk, og mammahjertet får virkelig kjørt seg. Samtidig får jeg dårlig samvittighet for at jeg klarer å stenge det ute såpass bra mens hun er der, og kan ikke annet enn å innrømme at det er godt å ha de timene for meg selv.

En av de første dagene gikk jeg til en neglesalong for å lakke neglene (det var ett bedre alternativ enn å sitte i bilen å grine liksom), og så forundret rundt på alle damene som satt der og fikk massasje og neglebehandlinger. Er det sånn livet «uten barn» er tenkte jeg, og likte ikke følelsen det gav meg. Så de andre dagene har jeg heller jobbet, og det er helt utrolig hvor mye man får gjort på et par timer uforstyrret ved macen.

I morges var «barnehagen» det første Kaia sa da hun våknet, og jeg vet ikke om det var for å spørre om vi skulle gå, eller for å forsikre seg om at vi ikke skulle. Muligens var det det siste. I morgen er det på an igjen, og jeg ber til høyere makter om at det skal gå bedre for den lille elsken min.

Snaiks.