Den beste frokosten jeg har hatt på lenge

Det var ikke den veldig tilfeldige (les: rester) kombinasjonen av kylling, gulrot, løk, spinat og egg som gjorde at frokosten i dag ble så god, selv om det smakte godt altså. Det som gjorde hele greia så bra var at Kaia åt. Masse. Relatively speaking selvsagt. Hun er jo bitteliten ;-)

Men altså, jeg føler til tider at dagen min går ut på å få Kaia til å spise. Jeg forstår jo at jenta spiser når hun er sulten, likevel er jeg frempå med matalternativer omtrent hele tiden, for jeg vil jo ikke at hun skal bli hangry.

Med tanke på min og Ian sin apetitt trodde jeg egentlig «problemet» skulle bli omvendt, at vi skulle måtte stoppe henne i å spise omtrent, men det er altså ikke tilfelle. Hun er alt annet enn storspist den jenta vår. Når det er sagt smaker hun på det meste, og liker de «rareste» ting som brokkoli og erter. Så takk og pris for det. Men det er sjelden at hun spiser mye. Igjen, jeg må minne meg selv om at hun er liten, og at det selvsagt skal være forskjell mellom min og hennes porsjon, men likevel. Jeg ser «alle andre» med middagsglass eller hva det måtte være fremfor en unge, og ungen gaper og svelger, og gjentar. Ingen protest. Sånn har det aldri vært med Kaia. De første bitene går bra, men så må jeg lure resten i henne. Glem den drømmen om å samles rundt middagsbordet (hallo, vi har jo ikke middagsbord en gang!), her spiser vi ofte foran fjernsynet eller med en bok på fanget.

Men i dag spiste hun bedre. Greit nok, jeg distraherte jo henne strengt tatt litt i å la henne mate meg, mens jeg matet henne (og la meg ikke snakke om hvor grapsete denne lille seansen ble!), men jenta fikk i seg både kylling, egg og spinat, og sånt blir hu mor glad av!

FullSizeRender 8

Det er flere av dere som har etterlyst et innlegg om barnemat og sånn, men jeg må ærlig si at jeg kvier meg litt for å skrive det. Delvis fordi ståa er som den er, og det er som dere kanskje skjønner ikke så mye matrutiner å blogge om, og delvis fordi jeg føler det blir for personlig rettet mot Kaia. Allerede med dette innlegget føler jeg at jeg deler for mye om henne, og det vil jeg ikke. Samtidig kjentes det som en lettelse å lese innlegget til Rachel Nordtømme og se at alt ikke gikk på skinner der heller- det hjelper å vite at man ikke er alene, noe jeg forsåvidt absolutt ikke tror at jeg er. Men likevel, det ser ut som at det blogginnlegget får vente til Kaia kan blogge om maten sin selv ;-)

Snaiks!

Første bursdag

Det tok sin lille tid, men jeg har jo lyst til å fortelle og vise dere litt fra Kaia sin første fødselsdagsfeiring! Så better late than never og alt det der.

Vi var lenge i tvil om hvor vi skulle ha festen. Leiligheten vår er jo ikke akkurat stor, og vi hadde invitert ca 35 stykk. Det finnes jo masser av fine lokal og restauranter å leie her i Dubai, og vi var også innom tanken om å feire i parken borte i høgget her. Men så en kveld lå jeg og grublet og fant ut at dersom vi utnyttet altanen og ommøblerte litt i stua så kunne det funke, så da bestemte vi oss bare for å ha det hjemme. Med vaskehjelp booket dagen før og mat og kake levert så ble det jo en hel del mindre stress. Denne frua tok seg til og med tid til en joggetur på morgenkvisten, og det sier sitt ass!

Da vi for noen uker siden var i bursdagsselskap hos naboen kom jeg i snakk med damen som stod for pynten. Jeg nevnte at vi snart skulle ha selskap, men tenkte ikke så mye mer over saken. Vi er ikke akkurat typen folk som leier inn partyplanners liksom. Ett par dager før Kaia fyllte år tok damen fra The French Touch Co kontakt, og sa hun ville sponse oss med pynt mot ett Instagrambilde. Heliumballonger ville jeg jo ha uansett, så om jeg kunne få det gratis så var jeg selvsagt happy for det. Men herlighet, vi fikk ballonger og noget attåt og vel så det!

Skrivepulten til Ian ble omvandlet til det nydeligste kakebord, og mens hun damen holdt på å sette opp sa jeg som en spøk til Ian at Fotballfruen kan gå å legge seg, men så har jeg jo i ettertid sett feiringen de hadde, såee.. Hun kan få stå opp ;-P

Uansett, kakebordet ble helt nydelig, og til å være en sånnen kake som ser veldig pen ut så smakte den faktisk ok i tillegg. Men når det er sagt så smakte den hjemmelagede gulrotkaken vi fikk i bursdagen til Imre, Kaia sin kompis, i går tusen ganger bedre! Ida, neste bursdag leier jeg deg som kakebaker ;-)

Maten vi fikk levert smakte også bra, i alle fall etter min standard. Jeg er alltid redd for å ha for lite mat, men herregud, det var ingen fare for det. Vi har venner som spiser mye mat, men også venner som ikke rørte maten i det hele tatt, så det ble litt mer mat til overs enn jeg hadde trodd! Kakene og snopet sendte jeg bort til jobb dagen etterpå (jommen sa jeg gym ;-D), mens jeg og Ian fikk rester til både frokost, lunch og middag #WIN.

Dagen derpå var det en liten skrott som kunne våkne opp til både nye bøker, dokkevogn, byggeklosser og masse annet. Den litt kresne mora må selvsagt på en liten bytterunde, men noe annet hadde strengt tatt ikke vært å forvente ;-)

b51b4357

b51b4369

b51b4404

b51b4613

b51b4641

img_6188

b51b4390

img_6191

b51b4413

b51b4424

b51b4440

b51b4510

img_6247

img_6204

b51b4661

b51b4668

b51b4672

Takk for alle gratulasjoner her og på Instagram. Dette er stas :-D

Det kommer til å bli mye grining

Nå er det straks ett år siden Kaia kom inn i livet vårt. For ett år siden så visste vi ikke hvem hun var en gang, og nå er hun jo omtrent hele livet vårt. Det er helt sprøtt å tenke på.

Og jeg har tenkt mye på det de siste dagene. Det er ingen tvil om at julen kommer til å bli annerledes for oss i årene fremover, men denne tiden kommer også til å være ekstra spesielt nemlig fordi det var før jul Kaia kom. Julemusikk har alltid rørt meg, men nå tar jeg jo om mulig enda lettere til tårene. Alt som har med julen å gjøre minner meg om når Kaia var bitte bitte liten og jeg var stappfull av hormoner. Herregud, jeg grein jo hele tiden da, men det har blitt noen tårer nå også (damn you julemusikk), og flere blir det nok.

Glade tårer, for det meste, men samtidig noen litt vemodige fordi jeg holder på å innse at Kaia ikke er en liten baby lenger. Jeg digger jo at hun blir større og får mer personlighet og alt det der, men når jeg tenker på at vi aldri får spedbarnstiden, med henne, igjen, får jeg lyst til å legge meg ned å hulke.


Lille, store jenta vår.

Nabofest

I dag har jeg og Kaia vært i 1-års bursdag hos naboen. Dvs, ikke de som bor rett ved siden av oss (de som krangler høylytt, ref. Snapchat), men ei som bor i bygget her som jeg har blitt kjent med helt enkelt fordi vi har jevngamle døtre. Det klinger ganske bra at datteren hennes heter Naya. Naya og Kaia liksom :-)

Anyway, de inviterte til fest, og vi snakker jentebursdag med stor J. Alt var så fint og gjennomført, mye takket være det nydelige lokalet de hadde valgt for anledningen. Jeg snappet litt, men tok ellers få bilder, så dere får nøye dere med disse, nesten identiske bildene av meg, Kaia og en gigantisk ballong ;-)


Skulle gjerne blogget mer, men jeg er så trøtt. Man blir døsig av macaroner ass. ..når sukkerrusen har lagt seg vel å merke :-D

Gudd nait!

Babyshower & spa

Fordi vi ikke fortalte på sosiale media om vi skulle få gutt eller jente (er forsatt ganske stolt over at jeg klarte å holde det hemmelig ass!) kunne jeg ikke dele så mange bilder fra babyshoweren min– men det kan jeg nå! I går var det nemlig eksakt ett år siden jeg ble overrasket av de søteste venninnene, så jeg slenger opp litt bilder i dag jeg, siden det er #throwbacktuesday og greier ;-)


Se så koselig vi hadde det da! Restauranten heter Shakespare & co og interiøret er jo bare perfekt for en jentebabyshower!

Som dere ser av den fornøyde gravide frøkna over her fikk vi kjempemasse fint til Kaia. Men jeg fikk også noe som var kun til meg; gavekort på massasje av typen «I am a mommy now». Det var i alle fall det som stod på gavekortet ;-)

Gavekortet gikk ut på dato på søndag det, og jeg hadde ikke fått sjangs til å bruke det. Jeg var veldig klar over at det holdt på å gå ut, for det har nemlig (dessverre) skjedd med ett annet spa-gavekort før, og jeg ville helst unngå at det skjedde en gang til. Men, så flyr jo dagene her, Ian har vært travel og ute på reis, og jeg fikk meg bare ikke til å skaffe barnevakt for at jeg skulle gå å få massasje liksom. Jeg vurderte å bare gi det bort til noen som kunne få brukt for det, men så tenkte jeg «nei!» Dette skulle være massasje til a mor, og det skulle det bli! Så jeg ringte til spaet på søndag, den dagen kortet gikk ut, og ba fint om å få utsette utgangsdatoen til mannen min kom hjem fra Norge. Og det fikk jeg! Så lenge jeg brukte det innen helgen var det ok. Yeah baby! Så da den ene kunden min kansellerte treningen i ettermiddag fordi hun ikke følte seg bra, ringte jeg spaet og booket massasjetid før jeg i det hele tatt svarte kunden min og sa god bedring #sorrynotsorry :-P

Trenger jeg å si at det var digg? Det var så godt at på ett punkt kjente jeg at jeg nesten ble litt sentimental. Det hører med til historien at jeg har fått sånn massasje to ganger før i mitt liv, så det var en big deal. Gleder meg til jeg får sende mamma på spa neste gang hun er i Dubai- den dama fortjener det!

Snaiks :-) 

Om kropp og sånn. …hvis det er lov å si

Det er bare så vidt jeg våger å skrive dette innlegget, for med dagens fokus på kropp og kroppspress, skal man virkelig være varsom med hva man ytrer. Man kan jo undre på om det er selve kroppsfokuset som er problematisk, eller om det er vårt eget fokus på fokuset (if that makes sense?) som gjør vondt verre..? Vi lager liksom så big deal ut av det. Men det får bli et annet blogginnlegg. Jeg ville bare poengtere at jeg er klar over at dette er risky business å skrive om, men jeg håper at selv om jeg nå skriver om kropp, så er det ikke med på å øke det der jækla kroppspresset.

For greia er jo at det faktisk er mange av dere der ute som lurer på ting som har med kropp og sånn å gjøre. Jeg får ofte mailer med spørsmål om hvordan man kan komme i form, og til og med Sara, som er en av de mest fornuftige damene jeg følger på sosiale media, ville vite om kroppen min etter graviditeten. Så, you’ve been warned, her kommer noen tanker om kropp, og litt av det som er annerledes etter at jeg ble mamma.

Som jeg har sagt før gikk jeg fortere ned i vekt etter graviditeten enn det jeg var forberedt på. Det var ikke min intensjon eller målsetning, men det skjedde, og jeg er selvsagt ikke lei meg for at gravidkiloene ikke er der ennå. Kanskje var det for at jeg hadde trent bra gjennom graviditeten og hadde ett bra grunnlag, men det er ingen tvil om at jeg fikk mye hjelp fra ammingen. Jeg har aldri i mitt liv spist så mye sjokolade som jeg har gjort de siste 11 månedene, og jeg tror ammingen er grunnen til at konsekvensene fra det ikke har vært katastrofale.

Så da jeg sluttet å amme da Kaia var rundt 6 måneder trodde jeg at jeg kom til å gå opp i vekt. Å kutte ned på sjokoladeinntaket var jeg jo absolutt ikke klar for! Men vekten har holdt seg stabil. Dvs kroppen føles, og ser lik ut, og de få gangene jeg har trødd på en vekt har den vært omtrent som før.

Så, det fikk meg til å tenke på om det er noe jeg gjør annerledes nå enn før. Og det er klart at jeg gjør. Alt annet enn drastiske greier, men likevel nok til at det utgjør en forskjell. Hos meg i alle fall.

  1. Jeg sover mer. What, tenker du kanskje, og det med god grunn. For den lille frøkna vår sover absolutt ikke gjennom natten ennå, og vi har mellom 3 og 6 oppvåkninger hver natt vil jeg tro. Dvs, når hun våkner går jeg på autopilot og har egentlig ikke kontroll over hvor mange ganger hun er våken. Men, forskjellen nå fra før er at fordi Kaia starter dagen vår så tidlig som i 5-draget visse dager, så har vi blitt myyyye flinkere på å komme oss i seng om kvelden. Før la vi oss rundt midnatt, nå føler jeg at jeg legger meg seint om klokka passerer halv 11. Så, mitt første tips (til deg som har lyst til å spise sjokolade men likevel holde vekta :-P) er, kom deg i seng om kvelden. Jeg vet ikke med dere, men det jeg gjør på den tiden av døgnet er ikke viktig. Typ ser på TV eller mobilen. Søvn i seg selv er bra for helsa liksom, i tillegg så er det kanskje denne tiden på døgnet man spiser sånt som man egentlig ikke har behov for (les: mer sjokolade), av «kjedsomhet», ikke fordi man er sulten.
  2. Jeg er mye mer aktiv. Det er ingen tvil om at jeg trente hardere og lengre økter før jeg ble gravid, og til og med også under graviditeten enn det jeg gjør nå, men jeg tenker på hverdagsaktivitet. Jeg sitter mye mindre på rumpa helt enkelt! Frem og tilbake for å rydde opp, skifte bleier og underholde en liten en, og det blir en hel del ekstra bevegelse i regnskapet kan jeg love. Og tro meg, man skal ikke kimse av hverdagsaktivitet! Jada, jeg er flink til å trene også, men det er kanskje 30 til 60 minutt av en dag. Da sitter man igjen med ganske mange timer som enten kan brukes på en sofa, skrivebordspult eller lignende, eller på beina med en liten kid på armene. Nå kan jeg selvsagt ikke tipse dere om å skaffe barn bare for å bli mer aktive, men dere skjønner tegningen håper jeg. Hverdagsaktivitet FTW!
  3. Jeg spiser meg sjelden ubehagelig mett. Akkurat dette har jeg ikke noe eksakt svar på hvorfor jeg gjør, for jeg har alltid likt å spise mye når jeg vel spiser, og det gjør jeg forsatt. Jeg er ikke typen som spiser 2 egg og kaller det lunch for å si det sånn. Før var det ofte på kvelden jeg hadde mitt største måltid. Jeg fastet jo mesteparten av dagen, og det var på kvelden jeg hadde mest tid til å spise og å lage mat. Jeg tror nok ofte at jeg spiste unødvendig mye, helt enkelt fordi middagen smakte godt. Nå er det jo også forsåvidt på kvelden jeg har best tid til å spise, men jeg har blitt mye mer slurvete på middagslagingen. Og det er ikke dette som er tipset mitt altså, for en skikkelig middag er kjempeviktig- dette er jo ofte dagens mest «balanserte» måltid med tanke på mengde karb, fett og proteiner. Tipset mitt er heller å spise til du er god og mett, ikke stappmett. Det er en forskjell der altså.
  4. Jeg tenker at en kort treningsøkt er bedre enn ingen treningsøkt. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg savner å trene lange, harde økter der jeg ikke trenger å ta hensyn til andre enn meg selv og hvor sliten jeg er, men fordi det var «standarden» for meg før, skjedde det også ofte at jeg skippet en treningsøkt bare fordi jeg ikke hadde tid til å «trene skikkelig». Her om dagen trente jeg liksom på stranden med Kaia i armene. Den økten hadde aldri vært «god nok» for meg tidligere, og dermed hadde jeg ikke sett det som verdt å bli svett for en gang. Oj, så feil man kan ta! Så, ref punkt 2, alt er bedre enn ingenting, sett ikke for høye krav til hva som trengs for en god treningsøkt, og get off your ass!
  5. Jeg har ett mye, mye, mye mer avslappet forhold til kroppen min nå enn før graviditeten. På podcasten med Sara sa jeg jo at jeg hadde blitt venn med kroppen, og det kunne nesten høres ut som at jeg ikke var venn med den før, men det var jeg jo. Likevel skal det sies at jeg var veldig flink til å henge meg opp i det jeg hadde lyst til å endre med kroppen min, og glemme alt det som var dritbra med den. Nå er det liksom litt motsatt. Jeg er så takknemlig for hvor bra kroppen min har klart seg gjennom alt som har skjedd med både graviditet, fødsel og tiden etterpå, at det blir så lett å ignorere det som ikke er eksakt som jeg skulle ønske. Det høres jo ut som en klisjé uten like, men det å få barn gjør virkelig noe med en. Man får ett annet perspektiv, og innser vel lettere hva som er verdt å bry seg om liksom. Igjen, jeg kan ikke tipse deg om å få barn for å bli minnet om hva som er viktig i livet, og forhåpentligvis vet du jo det allerede. Bare minn deg selv på det neste gang du tenker at magen burde vært flatere, eller at rumpa satt litt høyere oppe.

fullsizerender-1fullsizerender

Sånn, da ble det kropp er topp og meg, meg, meg i stedet for farsdaginnlegg her gitt. LOL, men Ian er jo som sagt i Norge og går glipp av sin aller første farsdag, så jeg bare later litt som at det ikke er i dag.

Men bare så det er sagt, GRATULERER så masse til de beste pappaene jeg vet om; min sin, og Kaia sin. Vi er to heldige jenter vi :-D

Snaiks!