Jeg har snart gått opp 20 kilo, men føler meg likevel 10 kilo lettere. Hvorfor? Fordi denne uken fikk vi ENDELIG lån, og kan dermed få kjøpe huset vi har hatt lyst på siden vi bestemte oss for å flytte hjem til Norge! Dette har jeg ventet så lenge på nå at jeg knapt våger å tro at det er sant, men endelig begynner altså ting å falle på plass litt.
Ok, long story, men dette har jeg så lenge hatt lyst til å fortelle om, så here we go:
Ca samme dag som at vi bestemte oss for å flytte hjem til Norge la mamma og pappa sine naboer ut en post på Facebook om at huset deres snart ville komme for salg på Finn. Vi har visst lenge at de en dag skulle flytte, men etter å ha hatt dem som naboer i nesten 20 år var det selvsagt ikke noe vi så fram til. Jeg kommenterte med en gråte-emoji, og fikk til svar at kanskje vi bare kunne kjøpt huset, så ble det en win win for alle. Da måtte jo jeg fortelle at det nå faktisk hadde seg sånn at vi hadde bestemt oss for å flytte hjem, litt sånn asap, fordi vi var gravide. Dere vet, med tvillinger og greier.
Jeg hadde jo egentlig aldri trodd at Ian ville gå med på å flytte hjem til Egersund i utgangspunktet, vi har vel egentlig tenkt at når vi en dag skulle til Norge ville det bli til en litt større by enn min hjemby. Men nå flyttet vi jo av litt andre grunner enn vi før hadde sett for oss, og å bli naboer med mamma og pappa kunne jo knapt vært mer praktisk. Så våre snille naboer lot helt enkelt være å legge ut huset til salg fordi vi veldig gjerne ville kjøpe det. Vi måtte bare fikse lån.
Det skulle vise seg å være mye vanskeligere enn først antatt. Eller, jeg skjønner jo at vi med et lån allerede og lønnshistorikk i utlandet ikke er de mest optimale lånetagerne, men vi fikk hele tiden beskjed fra den første banken vi var i kontakt med at dette ville løse seg, så da trodde vi på det. Det tok lang tid før vi i det hele tatt kunne søke om lån siden leiligheten i Dubai måtte bli leid ut og det tok jo sin «Dubai-time», så ukene gikk. Men selv etter at både egenkapital og alt var på plass fikk vi etter mye om og men avslag fra banken. Det kom som et sjokk siden vi hele tiden hadde blitt fortalt at det ville gå bra, og jeg var både skuffet over å ha blitt holdt i håpet så lenge, og følte meg jo skikkelig dritt med tanke på naboene som ikke engang hadde lagt ut huset for vanlig salg for å hjelpe oss.
Men, takket være Ian som søkte nye alternativer med en gang, Sandnes Sparebank som virkelig ser sine kunder, tålmodige og forståelsesfulle naboer, og ikke minst pappa som hjelper oss med størstedelen av egenkapitalen har vi nå altså fått lån godkjent, og får kjøpe huset rett ved siden av mine foreldre! Jeg er så glad og så lettet! Og så takknemlig.
Tenk at vi skal gå fra å bo på hvert vårt kontinent, til å bli naboer! Jeg kan nesten ikke tro det! Pappa kan gå over til oss på krykker, og Kaia kan gå over til mormor og morfar hver kveld for å si god natt. Og jeg og mamma kan vinke til hverandre fra hvert vårt kjøkken!
Ian er også fornøyd med ordningen altså, hehe. Han reiser mye i forbindelse med jobb, men trenger ikke føle at han drar i fra meg, Kaia og twinsa når vi bor så nære hjelp. Når vi vel skal bo i Egersund for å være nærme hjelp, kunne det jo faktisk ikke blitt bedre!
Innflytt blir forhåpentligvis i midten av oktober, og så kommer jo de der to tvillingene i starten av november, så jeg håper bare vi kommer oss inn før de kommer ut ;-)
Fy søren som jeg gleder meg!
ingerindubai.com 