Random

Jeg får ofte spørsmål om hvordan en typisk treningsuke ser ut for meg, og selv om jeg ikke akkurat er kjent for å variere øvelsesutvalg (hei knebøy, pullups, press og utfall liksom), så vil jeg likevel beskrive treningsukene mine som veldig tilfeldige. Jeg har for eksempel ikke noen bestemt ratio mellom styrkeøkter og kondisjon, og tar som dere vet hver uke, og hver økt som den kommer.

De siste øktene mine har likevel vært hakket mer randomme enn normalt, og forklaringen er helt enkelt at jeg fant en samling økter jeg hadde skrevet ned på post-it lapper for noen år siden (les: pre-pregnancy), og bestemte meg for å teste noen av de. Når jeg sammenligner grunnstyrken min i f.eks pullups og knebøy fra før til nå så har jeg blitt sterkere, men he re Gud jeg har lite futt i meg sammenlignet med før. Jeg kan fortsatt presse meg litt når jeg løper, men på mer crossfit-inspirerte økter som de jeg har testet de siste dagene er jeg så lat! Det sekundet jeg tenker at «det er lov å ta pause altså» så stopper jeg omtrent før jeg får fullført tanken, og det uten at jeg egentlig er så sliten. I etterkant har jeg dermed gjerne følelsen av at jeg kunne gitt mer, men likevel har jeg ikke motivasjonen til å presse meg mer når det først står på.

Så, planen min er derfor å kjøre noen flere av post-it øktene, for så å re-teste dem. Det er jo lettere å presse seg selv når man har en time to beat liksom. Om jeg følger den planen er en heeeelt annen greie ;-)

IMG_6094

Nå skal denne skrotten i seng. Jeg må nemlig være opplagt til morgendagen da det er første dag av treningsreisen vår! Jentene sitter på flyet på vei til oss as we speak, og jeg gleder meg så til å treffe dem :-)

Jeg holder dere oppdatert!

Snaiks :-)

Ses vi i helgen? #reklame

Til helgen drar jeg til Oslo, eller nærmere bestemt Sørum, igjen for å holde treningstimer på gården til Mari Aurora. Det gledes! Ian er med som sist og holder foredrag om hvordan man får mer resultater dersom fettforbrenning, bygge muskler eller å øke maksimal styrke er målsetning, og etterpå blir det trening med yours truly. I juni var det jo stor suksess, hvis det er lov å si, med blå himmel og spreke, blide folk så langt øyet kunne se, så jeg ser virkelig frem til gjentagelse. Men, nytt for denne gangen er at vi også skal kjøre en «Inger Spesial»-økt, der vi har mulighet til å kjøre på med både tunge knebøy og pullups, og jeg har troa på at det kan bli et meget kult opplegg. Akkurat den timen passer nok aller best for de som har litt erfaring med styrketrening fra før, mens den første treningstimen er tilrettelagt alle.

Nå har jeg forstått det sånn at det er mye som skjer den kommende helgen av sporty events, men likevel er det en god gjeng som har meldt seg på allerede. Har du lyst å være med? Sjekk i så fall her og her er påmelding og info.

Håper vi ses i Sørum!

IMG_2919IMG_2942IMG_2943

Nå har jeg tatt på meg mascara for anledningen og skal stikke i forening (!) med venninnene mine. Herregud det høres så voksent ut! Dersom folk tar frem strikketøyet stikker jeg ass. Jeg bare nevner det ;-)

Neida.

Men jeg må stikke,
snaiks!

FAQ: hva betyr det når du skriver A1, A2, B1 osv

Dette spørsmålet kom faktisk ikke på spørsmålsrunden, men likevel synes jeg at special attention must be paid. Mange som spør tror nemlig det er et dumt spørsmål og at dette er noe «alle» vet, men det kan jeg bekrefte at ikke er tilfelle. I alle fall ikke med tanke på hvor mange som har lurt på hva som menes når man beskriver en økt med å bruke A1, A2, B1 osv i det siste.

Så, la meg forklare så godt jeg kan. Bokstavene og tallene brukes helt enkelt for å vise hvilke øvelser som gjøres i singelsett, supersett, trisett osv. Dersom det f.eks står

  • A1) 3×10 knebøy,
  • A2) 3×10 pullups
  • B1) 3×10 markløft
  • B2) 3×10 pushups

så betyr det at man først gjør 10 knebøy, hviler litt og så gjør 10 pullups. Så hviler man litt igjen og fortsetter å gjøre de to øvelsene annenhver til man har gjort antall sett (i dette eksempelet 3). Deretter går man videre til B-øvelsene osv. Dette kalles å supersette.

Supersett kan brukes med flere ulike hensikter, men oftest supersetter man to øvelser som går på ulike muskelgrupper for å spare tid. Dersom man f.eks har kjørt 10 knebøy er man jo sliten i beina og trenger pause før neste sett, men overkroppen er fit for fight og dermed kan man ta en kortere pause og gjøre en overkroppsøvelse i mellom. Eller så kan man supersette to øvelser som går på samme muskelgrupper, helt enkelt for å trette seg ut mer. En tredje versjon er å supersette to motsatt fungerende muskler, f.eks framside og bakside lår, for å trette ut den hemmende muskelen. Det gjør at man kan få større kraftutvikling i den muskelen man fokuserer på.

Noen ganger står det kanskje kun en A-øvelse, og så to B-øvelser, typ

  • A1) 3×10 knebøy,
  • B1) 3×10 markløft
  • B2) 3×10 pushups

da er A-øvelsen singelsett, hvilket betyr at man «gjør seg ferdig» med den, altså gjør alle 3 sett, før man går videre til de neste øvelsene. Står det f.eks

  • A1) 3×10 knebøy
  • B1) 3×10 pullups
  • C1) 3×10 markløft
  • D1) 3×10 pushups

er alle øvelsene singelsett og man gjør alle øvelsene ferdig, altså 3 sett knebøy før man går videre til 3 sett pullups osv.

Står det f.eks

  • A1) 3×10 knebøy
  • A2) 3×10 pullups
  • A3) 3×10 markløft
  • A4) 3×10 pushups

så betyr det at man gjør 10 knebøy, så 10 pullups, så 10 markløft, så 10 pushups som i en sirkel. Så hviler man litt og gjør 3 runder totalt. Når jeg gjør slike økte skriver jeg som regel bare «3 runder av» og så ramser jeg opp øvelser og antall reps uten bruk av A), B) osv.

Gav det mening? Eller har jeg bare komplisert det enda mere?

Jogging vs. løping

I min verden er det forskjell på å løpe og å jogge. Forskjellen utgjøres av motivasjon eller «årsak» (i mangel på bedre ord), og selvsagt av tempo. Noen ganger vil jeg slå min egen tid og konkurrere med meg selv, mens andre ganger, som i går, ønsker jeg litt #metime med lydboken og bryr meg ikke så mye om det går fort eller sakte.

I gamledager gikk jeg gjerne ut med intensjon om å «brenne kalorier», og både lærere og bøker fortalte meg da at slow and steady var beste fremgangsmåte. Ikke særlig spennende med andre ord. Det var ikke før jeg begynte å løpe for komme gjennom den planlagte runden så fort som mulig jeg virkelig begynte å sette pris på denne treningsformen. Løpingen fikk liksom mer mening, og jeg vet ikke med dere, men jeg motiveres i alle fall av å se at jeg blir bedre.

Når det er sagt føles det noen ganger som at denne innstillingen har tatt en liten helomvending. Jeg tror nok aldri at jeg kommer tilbake dit at jeg trener kun for å brenne kalorier, men det å konstant jage etter å forbedre sin egen tid kan noen ganger gjøre meg mindre motivert. Jeg er «redd» for å ikke prestere bra nok liksom. For en person som for tiden trener mest for «å ha trent» og for godfølelsen etterpå så blir jo det litt tullete. Derfor bestemte jeg meg for at de neste løpeturene her i Portugal skal jogges, dvs sakte tempo uten noe prestasjonsjag. Noen ville nok kalt det active recovery, men hey, jeg er ingen atlet. Jeg er bare en mamma som blir glad om hun får røre litt på seg hver dag, så jeg kaller det en fullverdig treningsøkt.

Snaiks :-)

Happy mom, happy kid

Jeg får ofte spørsmål om hvor ofte jeg trener, og jeg er nok litt flink til å se sånne spørsmål som kritikk, at folk spør fordi de synes jeg trener for mye liksom. Og noen er jo faktisk sånn, insinuerer at jeg overtrener og ikke gjør «det som er best for Kaia» når jeg tar henne med meg i gymmet. Til sånt får jeg mest lyst til å svare med ord som ikke egner seg på trykk, men så er det nok en bitteliten del av meg som er litt enig også siden jeg i det hele tatt bryr meg om kommentarene. For jeg kan ærlig innrømme at det ikke er alltid Kaia har det dritgøy mens jeg trener, men likevel fortsetter jeg. Hvorfor? Det er jo ikke sånn at jeg på død og liv trene!

Vel, greia er helt enkelt at jeg kjenner at det gjør meg så godt, og jeg blir oppriktig glad av den der berømte fysiske aktiviteten. Det er mulig det er ønsketenkning fra min side, men jeg tror virkelig at det ligger noe i uttrykket happy mom, happy kid.

Som i går for eksempel. Kaia velsignet oss alle med å sove til klokken ni, men det betydde jo at hun ikke var trøtt for å ta sin vanlige hvil midt på dagen, og når den utgikk resulterte det i en stykk dritsur Kaia. Lunta mi ble også kortere etterhvert, så mens Kaia hang mitt med mamma så jeg mitt snitt til å stikke bak huset for å «turn the frown the other way around» med ei litta treningsøkt. Og det hjalp! Kaia var riktignok fortsatt sur og trøtt da jeg var klar, men det var ikke jeg, og dermed var jeg bedre rustet til å håndtere hennes humør. Som sagt synes hun nok ikke alltid det er like gøy at jeg trener, men jeg tror absolutt at hun merker forskjell på sinnsstemningen min etter at jeg har fått min daglige dose.

Jeg tror de fleste mødre kan relatere til hvor godt det føles å gjøre noe for seg selv i en hverdag der det meste dreier seg om kidsa, og det er nettopp sånn #metime trening er for meg.

Så for de som lurer trener jeg når jeg har tid og energi. Noen uker blir det 6 økter, andre uker 3, og de aller fleste øktene er korte selv om det ikke nødvendigvis betyr at jeg gjennomfører de på kort tid (ref. gårdagens totimerslange quickfix). På en måte er det lettere å få trent nå enn før siden jeg sjelden vet når neste treningsanledning byr seg. Det betyr at om jeg har mulighet til å trene så bare hopper jeg i det liksom, det er ikke så ofte spørsmål om jeg har lyst. Kan jeg trene så trener jeg, typ.

Så ja, da vet dere deeet ;-)

Gudd nait!

PS! Herregud, TO blogginnlegg på en dag- hva skjer?!

Next level hjemmegym

Okei, jeg løy visst litt da jeg sa det ikke skjedde så mye bloggverdig her i Portugal, for i forigårs fikk nemlig dette feriehuset til svigerfar tidenes oppgradering. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på den nye jaccuzien eller putting greenen (!) på gresset. Han har nemlig investert i et skikkelig hjemmegym, og det er bare så utrolig kult for en over gjennomsnittlig treningsglad fyr som meg at jeg knapt klarer å forstå at det er sant.

3 kettlebell og en meget robust kleesnor har jo funket bra tidligere år, så jeg kjenner meg mildt sagt bortskjemt som nå har både squatrack med pullupsstang, benk, step og justerbare manualer til rådighet. Vi har til og med en trap bar og en freakin safety bar! Herregud som jeg skal kose meg med treningen her fremover!

Utstyret ble bestillt fra to ulike leverandører, så vi har ikke fått de vanlige stengene og vektene enda, men når det er på plass vil det jo bli akkurat som å trene hjemme på SHP. Bortsett fra at treningen nå foregår under åpen himmel. Fy søren altså, vi er så heldige!

Samme dag som vi satte opp utstyret gjorde jeg og Ian tidenes mest randomme og spontane økt, og i går gjorde jeg en mer typisk Inger-økt. Litt chins, litt press og tunge ettbeinsøvelser så var jeg fornøyd. Det tok riktignok nærmere to timer, men det var fordi jeg fikk selskap av Kaia underveis, ikke nødvendigvis for at jeg trente så mye ;-)

Håper søndagen er fin,

Snaiks :-)

Ferietrening

Det har allerede blitt litt trening her i Portugal, for som dere kanskje allerede vet hører trening og ferie sammen i min verden. Jeg delte litt av dagens økt på Instastory og ble nærmest beordret av en følger om å hvile! Mulig jeg er rar, men jeg blir aldri helt vant til at helt fremmede «bryr seg» så mye om hva jeg driver med. Så jeg takket for omsorgen og forsikret vedkommende om at jeg trener hvis jeg kan og vil, og hviler godt mellom slaga. Resten av dagen har jeg tross alt ikke gjort så meget, typ solt meg i 3 timer og badet litt med Kaia.

Det er helt innafor å ta treningsfri på ferie, men jeg synes heller ikke man skal bli sett på som fanatisk om man ønsker å holde det gående. Men men, man kan ikke gjøre alle til lags si!

Første Portugaløkt gjorde jeg både da vi var her for første gang i 2016, og i fjor. Jeg måtte lete frem videoene fra siste forsøk, og kunne faktisk tydelig se at det har blitt en forbedring. I 2016 var det jo strengt tatt bare 6-7 måneder siden jeg hadde født, så det var jo å forvente at nivået skulle ta seg opp litt derfra, men til og med fra i fjor til i år har jeg blitt sterkere. Det skulle bare mangle tenker du kanskje, men tatt i betraktning at jeg trener mest «for å ha trent» og egentlig ikke har særlig fokus på fremgang når jeg trener, så var det kult å se at noe har skjedd.

I morges foreslo Ian litt løping før frokost, og jeg var selvsagt ikke vond å be. Svigerfars hus ligger midt i en lang bakke, og å løpe fra bunn til topp tar litt under 4 minutt. Den er med andre ord perfekt for langintervaller, og siden jeg har løpt en del 4-minuttere i det siste var jeg spent på hvordan det ville gå.

Og det gikk kjempebra! Runners highen var et faktum og det ble bonusintervall og hele pakka. Jeg tror vi kan konkludere med at man blir bra på det man gjør ofte.

Nå må jeg sove ass,

Snaiks :-)