Mens du sov- take two

25. januar 2013 løp jeg mitt første maraton, og i dag gjorde jeg det jammen igjen. Det tok over en halvtime lenger å gjennomføre i dag, men jeg hadde til gjengjeld gjort ca ingenting for å forberede meg, så jeg er meget fornøyd med å ha gjennomført! Dessuten føles kroppen mindre ødelagt enn etter sist gang, og det er jo en relativt grei bonus ;-)

Det var ikke noe arrangert løp altså, men det er en gal, gal mann her i Dubai som har som mål å løpe et maraton hver dag i 30 dager (!!!) i anledning «Dubai Fitness Challenge», og jeg har hatt lyst til å joine ham helt siden jeg hørte om prosjektet. Så i dag gikk alarmen min i halv 4 draget, og klokken 5 var jeg klar for start med maraton-mannen, eller Marcus som han faktisk heter, og en gjeng andre løpeglade folk. Noen gav seg etter en time, og andre hoppet inn underveis. Jeg, Marcus og to andre karer løp hele greia.

Jeg har løpt litt i det siste, men maks 10 kilometer, så jeg startet med en tanke om å henge med så lenge jeg orket. Jeg var litt cocky til Ian i går kveld og bare «jeg vet jeg klarer det, men er ikke sikker knærne mine klarer», men jeg skal love dere at jeg følte meg som en idiot for å ha tenkt så høyt om meg selv, for fy søren det ble slitsomt etter at vi kom halvveis! Knær, hofter og alt annet gikk det faktisk overraskende bra med, men jeg var så sykt sliten og så glad for at vi var en gjeng som løp som kunne peppe og pushe hverandre. Om ikke vet jeg i alle fall om ei som hadde stoppet etter 27 kilometer!

Med noen vannpauser og litt energigel kom vi omsider i mål, 4 og en halv time etter at vi startet. Som sagt mye lavere tempo enn sist, men jeg føler meg faktisk mer stolt i dag enn jeg gjorde sist. Sist gjorde kroppen så vondt og jeg måtte gå sidelengs ned trappen i en uke, noe som satte en stopper for mestringsfølelsen. I dag derimot er jeg så stolt at jeg hadde lyst til å fortelle det til randoms jeg møtte på lekeplassen. Det fikk bli litt selvskryt til dere i stedet ;-)

Jeg vet jo ikke hvordan kroppen vil føles i morgen, men bortsett fra at jeg er stuptrøtt og har telt timene til leggetid siden i morges, så er jeg bare så takknemlig for denne kroppen som lot meg fullføre!

Nå skal jeg spise Ferrero Roche som om det var druer og så stupe i seng.

Snaiks!

Once in a blue moon

Månen er kanskje ikke blå, men den er full og må ha hatt noe å gjøre med det faktum at jeg og Ian nettopp var ute og gikk tur! Helt alene! Det har jammen ikke skjedd siden jeg var gravid. Men det føltes meget godt med en kveldstur, og det frister til gjentakelse. Nå som vi bor hos svigerfar har vi jo barnevakt, så i teorien kan det jo være at det skjer igjen. I teorien.

Egentlig er jeg omtrent mot aktivitet på kveldstid. Når Kaia endelig er i seng er det eneste jeg vil gjøre å sitte i sofaen med mat eller snacks på fanget og noe på skjermen å glo på, og jeg tar av meg hatten for de mammaene som stikker på trening på det tidspunktet i stedet for å slenge føttene på bordet. Jeg hadde seriøst ikke orket.

I dag var første dag av Dubai Fitness Challenge, en utfordring fra kronprinsen sjøl om å gjennomføre minst 30 minutter aktivitet i 30 dager. Både jeg og Ian har tatt utfordringen, og mens jeg fikk mine 30 minutter på mølla i formiddag, hadde ikke Ian funnet tid. Da vi kom hjem etter åpningssarrangementet for challengen i kveld foreslo jeg at vi kunne gå en tur rundt vannet der vi bor, og Ian sa til min store overraskelse ja. Han er nemlig ganske lat på kveldstid han også ;-)

Uansett, det var egentlig bare det jeg ville fortelle. At vi gikk tur. Alene. Du vet du er småbarnsforelder når det er noe å blogge om ass ;-)

Snaiks!

Random

Jeg får ofte spørsmål om hvordan en typisk treningsuke ser ut for meg, og selv om jeg ikke akkurat er kjent for å variere øvelsesutvalg (hei knebøy, pullups, press og utfall liksom), så vil jeg likevel beskrive treningsukene mine som veldig tilfeldige. Jeg har for eksempel ikke noen bestemt ratio mellom styrkeøkter og kondisjon, og tar som dere vet hver uke, og hver økt som den kommer.

De siste øktene mine har likevel vært hakket mer randomme enn normalt, og forklaringen er helt enkelt at jeg fant en samling økter jeg hadde skrevet ned på post-it lapper for noen år siden (les: pre-pregnancy), og bestemte meg for å teste noen av de. Når jeg sammenligner grunnstyrken min i f.eks pullups og knebøy fra før til nå så har jeg blitt sterkere, men he re Gud jeg har lite futt i meg sammenlignet med før. Jeg kan fortsatt presse meg litt når jeg løper, men på mer crossfit-inspirerte økter som de jeg har testet de siste dagene er jeg så lat! Det sekundet jeg tenker at «det er lov å ta pause altså» så stopper jeg omtrent før jeg får fullført tanken, og det uten at jeg egentlig er så sliten. I etterkant har jeg dermed gjerne følelsen av at jeg kunne gitt mer, men likevel har jeg ikke motivasjonen til å presse meg mer når det først står på.

Så, planen min er derfor å kjøre noen flere av post-it øktene, for så å re-teste dem. Det er jo lettere å presse seg selv når man har en time to beat liksom. Om jeg følger den planen er en heeeelt annen greie ;-)

IMG_6094

Nå skal denne skrotten i seng. Jeg må nemlig være opplagt til morgendagen da det er første dag av treningsreisen vår! Jentene sitter på flyet på vei til oss as we speak, og jeg gleder meg så til å treffe dem :-)

Jeg holder dere oppdatert!

Snaiks :-)

Ses vi i helgen? #reklame

Til helgen drar jeg til Oslo, eller nærmere bestemt Sørum, igjen for å holde treningstimer på gården til Mari Aurora. Det gledes! Ian er med som sist og holder foredrag om hvordan man får mer resultater dersom fettforbrenning, bygge muskler eller å øke maksimal styrke er målsetning, og etterpå blir det trening med yours truly. I juni var det jo stor suksess, hvis det er lov å si, med blå himmel og spreke, blide folk så langt øyet kunne se, så jeg ser virkelig frem til gjentagelse. Men, nytt for denne gangen er at vi også skal kjøre en «Inger Spesial»-økt, der vi har mulighet til å kjøre på med både tunge knebøy og pullups, og jeg har troa på at det kan bli et meget kult opplegg. Akkurat den timen passer nok aller best for de som har litt erfaring med styrketrening fra før, mens den første treningstimen er tilrettelagt alle.

Nå har jeg forstått det sånn at det er mye som skjer den kommende helgen av sporty events, men likevel er det en god gjeng som har meldt seg på allerede. Har du lyst å være med? Sjekk i så fall her og her er påmelding og info.

Håper vi ses i Sørum!

IMG_2919IMG_2942IMG_2943

Nå har jeg tatt på meg mascara for anledningen og skal stikke i forening (!) med venninnene mine. Herregud det høres så voksent ut! Dersom folk tar frem strikketøyet stikker jeg ass. Jeg bare nevner det ;-)

Neida.

Men jeg må stikke,
snaiks!

FAQ: hva betyr det når du skriver A1, A2, B1 osv

Dette spørsmålet kom faktisk ikke på spørsmålsrunden, men likevel synes jeg at special attention must be paid. Mange som spør tror nemlig det er et dumt spørsmål og at dette er noe «alle» vet, men det kan jeg bekrefte at ikke er tilfelle. I alle fall ikke med tanke på hvor mange som har lurt på hva som menes når man beskriver en økt med å bruke A1, A2, B1 osv i det siste.

Så, la meg forklare så godt jeg kan. Bokstavene og tallene brukes helt enkelt for å vise hvilke øvelser som gjøres i singelsett, supersett, trisett osv. Dersom det f.eks står

  • A1) 3×10 knebøy,
  • A2) 3×10 pullups
  • B1) 3×10 markløft
  • B2) 3×10 pushups

så betyr det at man først gjør 10 knebøy, hviler litt og så gjør 10 pullups. Så hviler man litt igjen og fortsetter å gjøre de to øvelsene annenhver til man har gjort antall sett (i dette eksempelet 3). Deretter går man videre til B-øvelsene osv. Dette kalles å supersette.

Supersett kan brukes med flere ulike hensikter, men oftest supersetter man to øvelser som går på ulike muskelgrupper for å spare tid. Dersom man f.eks har kjørt 10 knebøy er man jo sliten i beina og trenger pause før neste sett, men overkroppen er fit for fight og dermed kan man ta en kortere pause og gjøre en overkroppsøvelse i mellom. Eller så kan man supersette to øvelser som går på samme muskelgrupper, helt enkelt for å trette seg ut mer. En tredje versjon er å supersette to motsatt fungerende muskler, f.eks framside og bakside lår, for å trette ut den hemmende muskelen. Det gjør at man kan få større kraftutvikling i den muskelen man fokuserer på.

Noen ganger står det kanskje kun en A-øvelse, og så to B-øvelser, typ

  • A1) 3×10 knebøy,
  • B1) 3×10 markløft
  • B2) 3×10 pushups

da er A-øvelsen singelsett, hvilket betyr at man «gjør seg ferdig» med den, altså gjør alle 3 sett, før man går videre til de neste øvelsene. Står det f.eks

  • A1) 3×10 knebøy
  • B1) 3×10 pullups
  • C1) 3×10 markløft
  • D1) 3×10 pushups

er alle øvelsene singelsett og man gjør alle øvelsene ferdig, altså 3 sett knebøy før man går videre til 3 sett pullups osv.

Står det f.eks

  • A1) 3×10 knebøy
  • A2) 3×10 pullups
  • A3) 3×10 markløft
  • A4) 3×10 pushups

så betyr det at man gjør 10 knebøy, så 10 pullups, så 10 markløft, så 10 pushups som i en sirkel. Så hviler man litt og gjør 3 runder totalt. Når jeg gjør slike økte skriver jeg som regel bare «3 runder av» og så ramser jeg opp øvelser og antall reps uten bruk av A), B) osv.

Gav det mening? Eller har jeg bare komplisert det enda mere?

Jogging vs. løping

I min verden er det forskjell på å løpe og å jogge. Forskjellen utgjøres av motivasjon eller «årsak» (i mangel på bedre ord), og selvsagt av tempo. Noen ganger vil jeg slå min egen tid og konkurrere med meg selv, mens andre ganger, som i går, ønsker jeg litt #metime med lydboken og bryr meg ikke så mye om det går fort eller sakte.

I gamledager gikk jeg gjerne ut med intensjon om å «brenne kalorier», og både lærere og bøker fortalte meg da at slow and steady var beste fremgangsmåte. Ikke særlig spennende med andre ord. Det var ikke før jeg begynte å løpe for komme gjennom den planlagte runden så fort som mulig jeg virkelig begynte å sette pris på denne treningsformen. Løpingen fikk liksom mer mening, og jeg vet ikke med dere, men jeg motiveres i alle fall av å se at jeg blir bedre.

Når det er sagt føles det noen ganger som at denne innstillingen har tatt en liten helomvending. Jeg tror nok aldri at jeg kommer tilbake dit at jeg trener kun for å brenne kalorier, men det å konstant jage etter å forbedre sin egen tid kan noen ganger gjøre meg mindre motivert. Jeg er «redd» for å ikke prestere bra nok liksom. For en person som for tiden trener mest for «å ha trent» og for godfølelsen etterpå så blir jo det litt tullete. Derfor bestemte jeg meg for at de neste løpeturene her i Portugal skal jogges, dvs sakte tempo uten noe prestasjonsjag. Noen ville nok kalt det active recovery, men hey, jeg er ingen atlet. Jeg er bare en mamma som blir glad om hun får røre litt på seg hver dag, så jeg kaller det en fullverdig treningsøkt.

Snaiks :-)

Happy mom, happy kid

Jeg får ofte spørsmål om hvor ofte jeg trener, og jeg er nok litt flink til å se sånne spørsmål som kritikk, at folk spør fordi de synes jeg trener for mye liksom. Og noen er jo faktisk sånn, insinuerer at jeg overtrener og ikke gjør «det som er best for Kaia» når jeg tar henne med meg i gymmet. Til sånt får jeg mest lyst til å svare med ord som ikke egner seg på trykk, men så er det nok en bitteliten del av meg som er litt enig også siden jeg i det hele tatt bryr meg om kommentarene. For jeg kan ærlig innrømme at det ikke er alltid Kaia har det dritgøy mens jeg trener, men likevel fortsetter jeg. Hvorfor? Det er jo ikke sånn at jeg på død og liv trene!

Vel, greia er helt enkelt at jeg kjenner at det gjør meg så godt, og jeg blir oppriktig glad av den der berømte fysiske aktiviteten. Det er mulig det er ønsketenkning fra min side, men jeg tror virkelig at det ligger noe i uttrykket happy mom, happy kid.

Som i går for eksempel. Kaia velsignet oss alle med å sove til klokken ni, men det betydde jo at hun ikke var trøtt for å ta sin vanlige hvil midt på dagen, og når den utgikk resulterte det i en stykk dritsur Kaia. Lunta mi ble også kortere etterhvert, så mens Kaia hang mitt med mamma så jeg mitt snitt til å stikke bak huset for å «turn the frown the other way around» med ei litta treningsøkt. Og det hjalp! Kaia var riktignok fortsatt sur og trøtt da jeg var klar, men det var ikke jeg, og dermed var jeg bedre rustet til å håndtere hennes humør. Som sagt synes hun nok ikke alltid det er like gøy at jeg trener, men jeg tror absolutt at hun merker forskjell på sinnsstemningen min etter at jeg har fått min daglige dose.

Jeg tror de fleste mødre kan relatere til hvor godt det føles å gjøre noe for seg selv i en hverdag der det meste dreier seg om kidsa, og det er nettopp sånn #metime trening er for meg.

Så for de som lurer trener jeg når jeg har tid og energi. Noen uker blir det 6 økter, andre uker 3, og de aller fleste øktene er korte selv om det ikke nødvendigvis betyr at jeg gjennomfører de på kort tid (ref. gårdagens totimerslange quickfix). På en måte er det lettere å få trent nå enn før siden jeg sjelden vet når neste treningsanledning byr seg. Det betyr at om jeg har mulighet til å trene så bare hopper jeg i det liksom, det er ikke så ofte spørsmål om jeg har lyst. Kan jeg trene så trener jeg, typ.

Så ja, da vet dere deeet ;-)

Gudd nait!

PS! Herregud, TO blogginnlegg på en dag- hva skjer?!