Julewod

Jeg vet ikke om det egentlig er innafor å blogge om trening akkurat disse juledagene, men fakta er at jeg koser meg på trening, og siden julen til stor del handler om kos så tenker jeg det får gå ;-)

Rett før jul fikk jeg tilsendt en aldri så liten challenge fra en venninne/tidligere online kunde. Økten var en såkalt «julewod», der repetisjonsantallet gikk i 24, og det var 2 runder av 12 ulike øvelser. Da jeg så økten tenkte jeg at 3 runder måtte jeg klare, men mens jeg og Ian kavet oss gjennom herligheten i går hadde jeg lyst til å stoppe etter én runde!

Økten var som følger:

2 runder av:

24 knebøy @ 70kg

24 nøytrale pullups

24 push press @ 30kg

24 GHD situps

24 markløft @ 80kg

24 toes to bar

24 burpees

24 KB swings @ 24kg

24 push ups

24 leg curls

24 dips

24 box jumps

Hverken jeg eller Ian hadde målsetning om å bli ferdig så fort som mulig, men uten Kaia å ta hensyn til var det digg å kunne kjøre på litt og trø utfor den der komfortsonen!

I dag er treningsverken et faktum, og det er faktisk i magen jeg kjenner det mest. Om det er fra økten eller gårdagens etegilde er dog uvisst ;-)

Fortsatt god jul!

Snaiks :-)

Det er når det går oppover at det går nedover

Wait, what?

Jeg tenkte ut overskriften mens jeg løp intervaller tidligere i dag, så dere får ha meg unnskyldt om den ikke gir så mye mening. Men det jeg vil fortelle er egentlig bare et lite triks jeg har brukt når jeg har løpt på mølla i det siste.

Vanligvis har jeg 2% stigning når jeg løper på tredemølle for å jevne ut den «hjelpen» man får fra mølla, enten jeg løper intervaller eller typ langkjøring. Jeg løper som dere vet oftest 30 sekundersintervaller, men har i det siste gjort litt 4 minuttere også. I gamledager var det jo omtrent kun 5-6 stykk 4 minuttere eller ei mil som var «god nok» trening for meg, og vi kan trygt si at det er lenge siden det var tilfelle. Men greia er jo at man blir god på det man gjør ofte, så jeg var altså ganske flink på 4 minuttere i mine yngre dager. «Smart» som jeg er vil jeg jo helst løpe intervallene på samme tempo nå som før, men det er jo ikke alltid like lett i praksis. Så da jeg i dag kjente at tempoet var litt i høyeste laget, reduserte jeg helt enkelt litt på stigningen. De to første intervallene gikk på 2%, og så ble det 1,5%, 1% respektive 0,5% på de tre siste. Da føltes det jo som å løpe i nedoverbakke jo!

Jeg måtte bruke samme triks da jeg tok meg vann over hodet og løp 30/30 intervallene mine aldeles for fort sist uke, samt når jeg hadde lyst til å gi meg etter 7 kilometer på min planlagte 10km tur på mølla her om dagen. Det anses kanskje som juks for noen, men i min verden er det så mye bedre med litt nedoverbakke enn å stoppe ;-)

Snaiks :-)

My ass

Litt sånn ref forrige innlegg så trener jeg som regel etter hva jeg synes er gøy, øvelser jeg liker (og mestrer), og relativt ensformig. Her om dagen så jeg Suzanne Svanevik gjøre en beinøkt som både var ganske lik en typisk økt jeg selv kunne laget, men som samtidig hadde noen nye (for meg i alle fall) øvelser, og jeg ble keen på å teste.

Så i går ettermiddag stakk jeg, Ine Marie og Kaia over på SHP for en aldri så liten #legday, og til min store glede kjenner jeg det i rumpa i dag, i stedet for kun fremside og bakside lår.

Det er ikke sånn at jeg avgjør om en økt har vært bra eller ikke basert på gangsperre eller treningsverk, men greia er at de aller fleste typiske rumpeøvelser «tar» mest i lårene hos meg, og det er derfor ekstra digg om jeg kjenner det spesifikt i rumpa (twss ;-P). En sjelden gang kjennes hofteløft mer i rumpe enn lår, men oftest er det fremside lår som er mest dominant hos meg.

Vi startet økten med bulgarske splitbøy, og for å kunne fokusere mer på «kontakt» (det er ett ymse begrep, I know), reduserte jeg belastningen litt fra min vanlige vekt. Deretter gjorde vi utfall bakover fra step og curtsey-utfall, men øvelsene jeg tror har resultert i dagens rumpeverk er «kickback» og «sidekick» med minibands. Dette er vel egentlig typiske kabeløvelser, men både jeg og Ine Marie foretrakk å gjøre de med strikk. Ironisk nok var det akkurat disse to øvelsene jeg ikke filmet, så jeg kan ikke vise dere, men jeg er sikker på at de finnes på You Tube. Ellers skal jeg vise en annen gang, for denne godvonde følelsen i rumpa gav mersmak ;-)

Økten var som følger, i tilfelle du vil prøve:

  • A1) 3 x 10+10 bulgarske splitt @ 50kg
  • B1) 3 x 10+10 utfall bakover fra step @ 50kg
  • C1) 3 x 10+10 curtsey-utfall fra step @ 50kg
  • D1) 3 x 20+20 kickbacks m/miniband
  • E2) 3 x 20+20 sidekicks m/miniband

Enjoy :-D

Trene bare for å trene- er det lov å si?

I går hørte jeg på den siste treningspodden til Pia og Silje. Det er på lista mi å høre alle episodene en gang, men jeg valgte å høre akkurat denne fordi Pia hadde spurt meg (og en gjeng andre trenere) om vårt beste tips for å få resultat med treningen.

Det svaret består egentlig av en hel liste av ting, men jeg måtte velge det jeg mener er viktigst. Ian var også enig med meg i at for å få resultater med treningen så er det viktig å følge en treningsplan. Ikke nødvendigvis fordi en treningsplan funker bedre enn en annen, men fordi man får struktur på treningen. Til dette hører det med å loggføre øktene slik at man enklere kan streve etter regelmessig progresjon og dermed få fremgang. Og så burde programmet bestå av øvelser for samme muskelgruppe flere ganger i uken, dvs fullkroppsprogrammer FTW. Dette var jo strengt tatt mer enn bare ett råd da, men punktene henger jo forsåvidt sammen.

Da jeg hadde avgitt svaret mitt (til Pia på Facebook) fikk jeg ett oppfølgingsspørsmål om jeg følger et treningsprogram selv. Dere som leser treningsdagboken min har nok sett at jeg ikke gjør det for øyeblikket, og litt av årsaken til det er som jeg skrev til Pia at treningsukene mine er så uforutsigbare at jeg ikke kan forholde meg til en plan. Noen uker får jeg trene styrke 2 ganger, andre uker 4 liksom, og jeg må bare go with the flow.  Likevel har flere år med trening gitt meg noen vaner som gjør at jeg sakte, men sikkert blir sterkere selv med å trene på gefuhlen.

Men, jeg innså at dette ikke var hele sannheten. For tro det eller ei, så er det ikke sånn at jeg på død og liv ha resultater med treningen. Jeg er faktisk helt okei med å trene bare for å trene, og i disse tider, hvor det omtrent er like mye prestasjonspress som det er kroppspress, så mener jeg at det må være lov å si. Ikke bare lov, men faktisk også ganske viktig å belyse.

For etter at jeg nevnte dette på Snapchat i går fikk jeg flere tilbakemeldinger om jenter som er oppgitte over at «alt» handler om å bli sterkest mulig og å gjøre alt «riktig». Ikke bare skal man se ut på en spesiell måte, man skal kunne løpe fort og bøye tungt også.

Jeg sier ikke at det er galt å ha lyst til prestere. Jeg motiveres også av, og får treningsglede av å kjenne at jeg blir sterkere, men jeg lar liksom ikke det få for mye fokus. Jeg bryr meg ikke om jeg løper eksakt samme intervaller på eksakt samme hastighet hver gang uten progresjon, fordi mestringsfølelsen og endorfinene kommer jo etterpå uansett, uavhengig av om jeg forbedret meg fra sist økt eller ikke.

Jeg kan ikke skryte på meg å noen gang ha trent veldig variert, men de siste årene har jeg om mulig hatt ett enda mer begrenset øvelsesutvalg enn før. Når så du meg sist gjøre snatch eller handstand pushups liksom? Det henger nok litt sammen med at jeg ikke trener Crossfit lengre, men også øvelser som frontbøy er omtrent kuttet ut. Hvorfor? Fordi jeg hater frontbøy! Dersom jeg ble sterkere i frontbøy kunne jeg blitt sterkere i frivending, og det hadde jo vært kult. Men vet dere hva, jeg er gladelig «stuck» på 60kg i vending mot å slippe å gjøre frontbøy ever again liksom. Ok, nå overdriver jeg, men dere tar kanskje poenget: jeg gidder ikke gjøre ting jeg «burde», jeg gjør det jeg har lyst til. Gjør det at jeg får dårligere fremgang then so be it. Det er faktisk viktigere for meg å ha det gøy på trening.

Bare for å presisere, det er ikke enten eller her. Man kan ha det gøy på trening og prestere som bare rakkern samtidig, jeg ville bare få frem at det er lov å trene bare for gøy også.

Whatever makes you happy :-)

IMG_3690IMG_3691IMG_3692

Og apropos happy, søskenbarnet mitt Ine Marie ankommer Dubai as we speak. Hun skal hjelpe med Kaia mens Treningsreise-gjengen er her, og kommer en uke tidligere fordi hun kunne. Åh, det gledes!

Snaiks :-)

Den som intet våger, intet vinner

Jeg vant ikke, men her om dagen ble jeg invitert til å bli med i en konkurranse der jeg hadde sjangs til å vinne 2500 dirham (les: 5400nok), så jeg måtte i alle fall våge. 

Før var jeg jo med på typ crossfit konkurranser «hele» tiden, men etter Kaia har det vært lite av sånt. Utad er hun min unnskyldning til å ikke delta, men egentlig handler det om at nivået i Dubai er så høyt nå at det ikke engang frister å prøve. Økten jeg fikk prøve i dag var derimot ingen typisk crossfit-økt, og i ett svakt øyeblikk svarte jeg ja på mailen om å delta.

Visstnok finnes det et treningsopplegg som heter F45, det er veldig populært i Australia, men jeg hadde aldri hørt om det før. Jeg visste i alle fall ikke at de hadde et eget gym for konseptet her i Dubai, men er det noe Dubai har mye av, så er det gym ass! Økten i dag var en såkalt bench mark workout som man kan bruke for å måle egen fremgang og sånt. 10 ulike øvelser med 45 sekund jobb og 15 sekund hvile på hver stasjon. Akkurat den delen likte jeg- det var en uvant følelse å «få lov» til å hvile midt i en konkurranse. Noen av øvelsene var litt rare, mens andre (les: pullups og thrusters) var gamle kjenninger.


På søndag testet jeg økten etter litt googling, og tenkte ikke så mye mer på det siden. Inntil i morges da nervene var i høyspenn og jeg måtte på do både en og to ganger. For å si det sånn så fikk jeg en påminnelse om hvorfor jeg ikke driver med sånt lenger: jeg blir jo så nervøs!

Vel fremme på eventet var det bare å hoppe i det. Jeg gjorde mitt beste og resultatet mitt var godt nok til en førsteplass. For like an hour :-P jeg fikk høre at en flink crossfitjente også skulle delta, og forstod at slaget var tapt, men hey, man angrer vel aldri på en treningsøkt, eller?

So close, but yet so far. Man får poeng for hver repetisjon, og så endelig score basert på en eller annen matematisk algoritme- i tilfelle noen plutselig trodde at jeg klarte å få 631 repetisjoner gjort på de 10 stasjonene liksom ;-)

Nå er vanlig helgeaktivitet påbegynt, dvs solings, så dere får ha meg unnskyldt.

Snaiks :-)

10km i 150 grader

Mamma og pappa er i Dubai, og blant annet betyr det at jeg får barnevaktshjelp til trening. I går var jeg helt alene i gymmet, verken Kaia eller andre kunder var der, og det var så digg. Jeg tok meg selv i å tenke at det jeg holdt på med var slitsomt, men måtte si til meg selv at jeg i alle fall ikke hadde noe annet enn min egen utmattelse å tenke på.

Og apropo tomt gym og utmattelse. I dag var gymmet fullboket på morgenen, så siden jeg ville trene før vi dro på stranda fikk det bli en løpetur i stedet. Sist uke løp jeg ute, men startet etter at klokken hadde passert 9, og da var det så varmt ute at jeg holdt på å dævve. Okei, kanskje ikke det da, men jeg kjente jeg heller skulle ha løpt innendørs. Så da jeg i dag startet 7.30 trodde jeg at jeg skulle slippe unna den verste varmen, men der tok jeg sannelig feil gitt! 

Det kan ha å gjøre med at det ble mye trening sist uke, ref. forrige blogginnlegg, eller at jeg ikke hadde spist på forhånd (jeg gjorde jo aldri det i gamledager, men nå har jeg blitt vandt til å ha frokost i magen før jeg trener), men uansett gjorde i alle fall ikke varmen det bedre. Jeg hadde lyst til å stoppe flere ganger, men hadde jo løpt så langt hjemmerfra at det ville ta en liten evighet å gå hjem igjen. Dessuten ville det jo være like varmt å gå omtrent, så jeg bet tenna sammen og labbet av gårde. Da jeg kom halvveis kjøpte jeg en flaske vann, og det hjalp med litt avkjøling fra ACen i butikken, samt litt væske i kroppen. Jeg kom meg omsider hjem, og konkluderte med at så lenge jeg ikke kommer meg ut tidligere så får jeg holde langdistansene mine til mølla enn så lenge.


Og om noen lurer på hvorfor jeg plutselig løper 10 kilometer annenhver dag omtrent, så er det fordi jeg hører på lydbok, og den er meget spennende for øyeblikket. I’m easy like that ;-)

God natt!

3km før klokka 7

Tiden hvor jeg bare kunne hoppe i joggeskoene og starte dagen med en løpetur rundt Dubai Marina er for lengst forbi. Denslags krever planlegging, og dessuten har Ian som regel allerede gått på jobb når Kaia, og dermed jeg, våkner. Så skal jeg løpe til frokost må det i så fall være med henne.

Men i dag våknet jeg og Kaia før Ian, så siden jeg trodde han ikke skulle av gårde før i 9-draget hadde jeg tid til å løpe litt før jeg skulle vaske håret. Grunnen til at jeg måtte vaske håret før fuglene feis var helt enkelt latskap i går og frokostevent i dag, i tilfelle du lurte ;-) Men så viste det seg at Ian skulle på jobb allerede klokken 7, og jeg fikk plutselig ekstremt dårlig tid. I «gamledager» ville jeg ha tenkt at da gidder jeg ikke å stresse med det, og bare droppet å trene, men i dag var det på en måte nå eller aldri. Okei, det var jo ikke det sånn på skikkelig, jeg kunne ha løpt mens hun sov for eksempel, men da hadde jeg jo planlagt å ligge på stranden #poseogsekk osv, så jeg stakk opp i 38ende før jeg rakk å tenke meg om. Standardintervallene som tar ca 24 minutt ble byttet ut mot å løpe 3 kilometer så raskt som mulig, så dårlig tid hadde jeg altså.

Poenget mitt er ikke å skryte av hvor flink jeg var som løp selv om det ble litt mer stress enn jeg hadde tenkt, selv om jeg er veldig fornøyd med 3 kilometer på 12 minutt og 12 sekund så tidlig på morgenkvisten da ;-) Det jeg ville poengtere er (nok en gang) hvordan det å ha kids virkelig har endret mitt syn på trening. Tidspunktene for når jeg kan trene er så mye mer begrenset enn før, og det gjør på en måte dørstokkmila enda kortere. Har jeg mulighet til å trene så gjør jeg det bare, jeg har «ikke råd» til å ikke ha lyst. 


Bildet er obviously ikke fra i morges- jeg hadde ikke tid til en #postworkoutselfie en gang. Lol ass.

Hæpi weekend!

Snaiks :-)