Løpeturen min i morges ble litt lengre enn planlagt. Delvis fordi jeg på hjemveien kom på at jeg hadde bidratt litt til den siste episoden av Treningspodden og tok en omvei for å høre denne, og litt fordi det bare føltes lett å løpe i dag. Jeg hadde tatt med meg litt vann på turen, og måtte for en gangs skyld ikke bryte fordi jeg var tørst, så da bare løp jeg videre.
Underveis kom jeg til å tenke på at det siste jeg viste på Instagram i går var en liten recap over hvor mye sjokolade jeg presterte å spise sist uke. En ganske imponerende mengde til og med til meg å være. Jeg var faktisk innom tanken på å ikke løpe langt i dag nettopp for at folk ikke skulle tro at jeg var ute for å reparere for sist ukes synder, men kom heldigvis på bedre tanker. Men greia er at jeg faktisk har fått kommentarer på det før, at jeg poster matbilder, gjerne av den usunne sorten, etterfulgt av trening, og at det oppleves som noe negativt.
Jeg synes nesten det er litt trist at folk skal bry seg om slikt, men kan jo på en måte skjønne at det utad kan virke annerledes enn det egentlig er. For i dag var det digg å løpe, og dermed løp jeg. Ikke for å gjøre opp for gårdagens inntak.
Samtidig kan jeg jo være så ærlig at jeg heller ikke legger en super lett økt dagen etter et etegilde, fordi da vet jeg jo at jeg har mye futt i kroppen til en god økt. I mitt hode er det nemlig forskjell på å trene for å kompensere for å ha spist mye mat, kontra å trene for å ta utnytte av et overskudd av mat. Are you with me?
Men ja, jeg er virkelig på sjokoladekjøret om dagen, og nå som storebror har fyllt opp både skuffer og skap med enda mer norsk sjokolade ser det ikke ut til å ta slutt med det første. Det hører også til historien at jeg snart får mensen da, så jeg satser på at suget går over på naturlig vis når den tiden i måneden er over. Inshallah!
Snaiks :-)
ingerindubai.com 
Folk er rare som bryr seg om alt… jeg syns det er gøy å se at det faktisk er mulig å balansere det å trene og være sjokoholiker… for da får man jo liksom set beste ut av to verdener. Jeg er foreløpig best i sjokoladespising men trener alikevel regelmessig.. og hadde jo spist den sjokoladen uansett samtidig som jeg hadde trent uansett… så yaaay for begge deler.
Vil bare kommentere fra et annet perspektiv, for som ei jente som har gått gjennom spiseforstyrrelse og alt den innebar, deriblant overspising etterfulgt av straffetrening, så er det lett å skjønne at folk drar konklusjoner. Hvis man har hatt et forvrengt forhold til mat og trening, så ser man gjerne likheter hos andre, uten at de likhetene nødvendigvis inneholder det samme tankemønsteret. For deg så er det kanskje «rart» men for folk med spiseforstyrrelse eller en fortid med negativt forhold til mat og kropp, så er det veldig lett å se vaner som samsvarer med egen historikk. Sier absolutt ikke at Inger har et dårlig forhold til mat, kropp og trening, for det inntrykket har jeg ikke, men jeg må også innrømme at jeg i en periode måtte slutte å følge blant annet Inger på SoMe, nettopp fordi vanene hennes var en trigger for meg. Tror jeg at alle som elsker både sjokolade og trening er i en ond sirkel med overspising og straffetrening? Absolutt ikke, men det er lett for meg å legge mine egne følelser inn i det jeg observerer.
Takk for at du er så ekte! Å tenke på den ekstra sjokoladen som drivstoff er en mye bedre tankegang og gir ekstra POWER til treningen. Jeg syns det er synd at mange trener for å «straffe» hva de har gjort i matveien. Haha, jeg føler veldig med deg på dette her! Ha en strålende dag videre, Inger :)