Husker dere i gamledager når ingen visste hva corona var?
Ikke jeg heller.
1. mars stengte alle barnehager, og uken etter alle skoler. Da var det jo allerede en del snakk om coronaen både her i Dubai og i Norge, men jeg tenkte vel egentlig at det var et veldig drastisk tiltak å stenge alt sånn. Her stenges jo skolen over en lav sko (les: regn), så det føltes litt overdrevent. Når skoler og gym ble stengt i Norge ble det hele mye mer alvorlig, og vi gikk bare og ventet på hva som ville bli neste tiltak her i ørkenen.
Lenge kunne vi leve omtrent som før, så det gjorde vi jo også fordi vi ikke visste bedre. Jeg så kunder og trente som vanlig, og vi dro på stranden der Kaia lekte og koste seg i kids-klubben. Den største forskjellen var at det var mye håndsprit tilgjengelig overalt, og kanskje litt færre folk på ellers folkefulle steder.
15. mars stengte alle parker, lekeplasser og gym i Dubai, og jeg kunne for fullt bidra til all #hjemmetrening som florerte (og fortsatt florerer!) på Instagram. Jeg priset meg lykkelig for å fortsatt kunne dra ut på løpetur, og brukte den mentale avkoplingen for det det var verdt. Den ene kunden min kunne jeg fortsatt se fordi hun har et helt rått hjemmegym (vi snakker et eget bygg inne på tomten deres liksom), og jeg fikk til og med trent der selv en gang sist uke når trangen til å gjøre pullups ble for stor.
Mandag denne uken ble Dubai satt i lockdown. Det vil si at man kun får forlate huset for det essensielle sånn som mat og medisiner. Det er ikke lov å gå ut på joggetur, og har man f.eks hund som må luftes oppfordres man til å gjøre den turen så kort som mulig. Selvsagt er det ikke alle som har overholdt dette, og jeg blir både misunnelig og irritert når jeg ser folk som er ute og går tur og løper. Men, vi holder oss hjemme.
I går fikk vi beskjed om at det i løpet av helgen ville være enda mer restriksjoner på å dra ut, da hele byen skal desinfiseres! Fra klokken 20.00 i går kveld, til 06.00 på søndags morgen sprøytes altså alle offentlige steder og gater, og man blir sjekket om man har gyldig grunn dersom man skal dra fra hjemmet. Som om ikke denne situasjonen er surrealistisk nok fra før ble den i alle fall det nå når jeg så bilder av Dubais gater uten en eneste bil, og droner som sprøyter ut kjemikalier. Ute lukter det rart, og det føles mer og mer som at vi er med i en film.
I morgen skulle jeg og Kaia ha reist til Norge, men flyene er satt på bakken, og akkurat nå er det uvisst når vi får dra hjem. Det er kanskje det jeg synes er mest skummelt med hele denne greia. Ingen vet liksom når det er over.
Det går opp og ned med humøret om dagen kan jeg love, og det føles til tider som at vi er i fengsel. Jeg prøver å tenke positivt, at vi tross alt har det trygt og bra her vi er, men noen ganger tar de mørkere tankene overhånd. Det hjelper med en liten økt på stuegulv eller balkong, og trening er om mulig viktigere enn noensinne. Men fy flate som jeg savner å snøre på meg joggeskoene, skru av hjernen og la beina gå langs asfalten.
Håper dere er trygge og friske!
Snaiks :-)
ingerindubai.com 