Treningsdagbok uke 28

Mandag 8. juli
7km jogg Hestnes

Tirsdag 9. juli
A1) 4 x 10 knebøy @ 90kg
A2) 4 x 10 pullups
B1) 3 x 10+10 ettbeins strakmark @ 60kg
B2) 3 x 10 pushups m/renegade ro
C1) 3 x 30 miniband glute bridge
C2) 3 x 20 miniband hofteabduksjon
D1) 3 x 30 V-ups
D2) 3 x 20 butt-ups
D3) 3 x 20+20 eleverte sideplankeløft

Onsdag 10. juli
Treningsfri

Torsdag 11. juli
10km jogg Mosvatnet

Fredag 12. juli
Treningsfri

Lørdag 13. juli
6km jogg Hestnes

Søndag 14. juli
Treningsfri

08EB1CC2-6226-44A1-BE10-0BB544DC4353

Treningsdagbok uke 27

Mandag 1. juli
Treningsfri

Tirsdag 2. juli
A1) 4 x 20 knebøy @ 60kg
A2) 4 x 10 pullups
B1) 4 x 20 alternerende utfall bakover @ 60kg
B2) 4 x 10 chins
C1) 4 x 20 hofteløft @ 60kg
C2) 4 x 10 nøytrale pullups

Onsdag 3. juli
Treningsfri

Torsdag 4. juli
4 x 4 min intervaller i oppoverbakke

Fredag 5. juli
10 runder med start hvert 2. minutt av:
6 RDL @ 30kg
6 power cleans @ 30kg
6 thrusters @ 30kg
6 alternerende utfall bakover @ 30kg
6 fremoverbøyd ro @ 30kg
6 pushups

Lørdag 6. juli
Treningsfri

Søndag 7. juli
Treningsfri

IMG_7171

Treningsdagbok uke 26

Mandag 24. juni
6 runder av:
24 burpees
24 gående utfall
24 roing i ringer
24 A-jumps
24 dynamisk planke
24 sit ups

Tirsdag 25. juni
Treningsfri

Onsdag 26. juni
Treningsfri

Torsdag 27. juni
10km jogg t/r Aldi

Fredag 28. juni
3 runder av:
10 chins
10 frontbøy @ 40kg
10 push press @ 40kg
10+10 utfall @ 40kg
10 fremoverbøyde ro @ 40kg
10 RDLs @ 40kg
10 toes to bar

Lørdag 29. juni
Treningsfri

Søndag 30. juni
10km jogg t/r Aldi

IMG_6674

Uvirkelig

Vi skulle i skrivende stund ha sittet på flyet hjem fra Portugal, men ferien vår, og hele livet vårt, ble brått snudd på hodet da pappa fikk hjerneslag for to uker siden.

Jeg har en million tanker i hodet, samtidig som at hodet føles helt tomt. Vi har vekslet mellom bunnløs sorg, og håp og tro om at det vil gå bra. En helt forjævlig berg og dalbane av følelser.

Heldigvis var vi alle samlet i Portugal da det skjedde, men jeg kan ikke la være å tenke at om dette først skulle skje, så hadde det jo vært så mye bedre om det skjedde i Norge. Men, det det beste hadde jo vært om det ikke skjedde i det hele tatt, så de tankene prøver jeg å skyve unna.

I helgen ble han endelig fløyet til Norge i ambulansefly, og det hjalp for oss alle. De ville selvsagt hjelpe så godt de kunne på sykehuset i Portugal, men å komme til Norge, og de vennlige, trygge sykepleierne og legene her, var som å komme til himmelen i forhold. I Portugal fikk vi ikke være hos ham hele tiden, og kunne bare gå inn til ham en om gangen, og alt var ukjent og fremmed. På sykehuset her hjemme får vi være hos ham dag og natt, og vi får svar på alle spørsmål vi måtte ha. I alle fall de som kan besvares.

Vi har vært flinke til å løfte hverandre opp, gjøre vanlige ting og være litt normale innimellom, og har bestemt oss for å ikke ta noen sorger på forskudd. Men fy faen, dette er vondt.

«At the end of the day all you need is hope and strength. Hope that it will get better, and strength to hold on until it does»