Jeg har alltid ansett meg som heldig når det gjelder slemme kommentarer og sånn på mine SoMe-kanaler. Før jeg ble mamma var de negative kommentarene så si intetværende. Det jeg delte var for det meste om meg selv eller trening, og siden jeg har utdannelse innen det, samt en flink mann som kan mer enn de fleste om sånt (#truestory), så var det sjeldent noen satte spørsmålstegn ved det jeg gjorde.
Etter at jeg ble mamma kom derimot de negative kommentarene snikende. Ikke mange, men nok til å bli lagt merke til. Insinuerende spørsmål, stikk og bedrevitere. Og det er ikke så rart egentlig. Det finnes jo mange fler der ute som har peiling på å være mamma enn det er PTer liksom, og man har kanskje lettere for å kommentere på sånt man kan noe om. Likevel må jeg jo legge til at det aldri hadde falt meg inn å fortelle en vilt fremmed mamma om hvordan hun skulle håndtere barnet sitt, på samme måte som jeg aldri hadde gått bort til en vilt fremmed på gymmet og fortalt ham/henne hvordan han skulle gjøre knebøy. Så sant h*n ikke hadde betalt meg for det da ;-)
Greia er vel at om man er mamma så vil man ha mammapolitiet rundt seg uansett. De er kanskje ekstra tydelige på sosiale medier og i diverse forum, men de finnes, og har nok alltid gjort det, i det virkelige livet også.
Men det var egentlig ikke mammapolitiet jeg vil skrive om dag. I dag vil jeg gi en stor takk til det motsatte av mammapolitet. Mammacheerleaderene. For aldri har jeg opplevd så mye godhet, forståelse og støttende ord som jeg har fått i dag etter at jeg satt og grein på Snapchat! Jeg rakk jo ikke å svare alle snaps jeg fikk engang, og måtte gå over til å bare sende hjerter tilbake liksom. Men til alle dere som sendte meg melding i dag; vit at det gjorde godt i et utover det vanlige sentimentalt mammahjerte.
Grunnen til at jeg satt i bilen og grein var fordi Kaia har begynt i barnehagen. Hun skal gå annenhver dag, veldig korte dager, men likevel, det er ett stort steg å ta for oss. Første dag var på søndag. Da grein hun. I dag var andre dag, og da hun ikke gråt var det jeg den som måtte grine.
Men jeg er ved godt mot. I dag gikk bedre enn søndag, og vi håper det går seg til etter hvert. Det må jo det.
Men mammahjertet har fått kjørt seg disse dagene, det er i alle fall sikkert og visst.
Snaiks!
ingerindubai.com 
Åååå.. Det er nok ikke enkelt. Du virker som en god mamma!
Takk snille du.
Dere er så fine folk, alle tre❤️ Håper at det snart går seg til med barnehagen :-)
Takk Ingrid :-*
Flink er du Inger💜 hva heter du på snap?
Ingerindubai der også gitt ;-)
Du virker som en super mamma og jeg skjønner veldig godt hvordan du har det! Her begynte mini på 11 mnd i barnehagen forrige uke og jeg synes det er helt grusomt. Håper og tror at det vil gå seg til – både for barn og foreldre etterhvert ;-)
Åh, jeg håper også det!
Halloen. Herrepitter for eit herlig bilde av dokke to – æg digge dokke. Du æ gode så gull og Kaia vil nok og koosa seg , men er ikkje lett i begynnelsen for verken liten eller stor – trur allikevel at det er verst for mammahjerte. Heie på dokke alle tri . Goe knib fra Hommersåk(Tone)
Takk Tone :-*
Oh I feel you! Det er så hardt for mammahjertet med barnehagestart. Jeg holdt på å kaste inn håndkleet etter under en uke.. Men tro meg, det blir bedre. Hos oss trivdes både liten og stor godt med det etter overraskende kort tid. Masse lykke til videre!
Jeg har lyst til å kaste inn håndkleet etter dag 3, men må vel holde ut litt til. Det gjør vondt!
Hei!!
Så koselig at hun skal begynne i barnehage! Kjenner meg veldig igjen i hvor vanskelig det var å gå første dagen da lille jenta mi skulle begynne..
Men siden jeg er førskolelærer selv så visste jeg at barn , som regel, trives utrolig godt rimelig kjapt! :D
Vi har mange barn på tilvenning i barnehagen nå i januar, og et lite tips er at barna går hver dag i barnehagen de første 2-3 ukene så de blir vandt i barnehagen. Og så heller trappe ned til annenhver dag!
Men selvfølgelig er det du som mamma som tar det valget og dere må gjøre hva du/dere synes er rett!
Masse lykke til og håper Kaia stortrives!❤️
Ja, jeg er enig, det høres jo veldig logisk ut å la henne gå hver dag i starten, men man får plass og betaler etter antall dager liksom, så det er ikke noe alternativ dessverre :-/
Tusen takk for støtte!
Kjenner meg så altfor godt igjen. Da eldstemannen min begynte så gikk jeg hjem og gråt og telte minutter til kl skulle bli 14 for da var kjernetiden ferdig og jeg kunne hente ham. Han begynte i barnehagen like før han fylte 3 så jeg var hjemme i permisjon med andremann da han begynte.Jeg ser jo nå hvor «dum» jeg var :). Jeg har fått 3 barn, og jeg kan ikke si at mammahjerte ikke gråter lengre, for det gjør den, bekymrer meg over de tåpeligste ting. Men det blir bedre, eller en blir vant til det. Når du ser at Kaia har det bra så blir det lettere. Og gråte innimellom kommer hun nok til å gjøre uansett, det gjør minste min enda fra tid til annen enda hun har gått der i nesten 3 år. Lykke til med tilvenning, det går seg til :)
Jeg håper så inderlig at du har rett! Takk for melding :-)
Da jenta mi startet som 1.5 åring i høst var det helt jævelig! Jeg er lærer og startet på jobben. Mer permisjon er likosm ikke like lett her. Men fy flate, om jeg hadde kunnet (da). Nå går deg dog veldig fint i barnhagen. I ca to uker så det ut som om jeg skulle levere henne fra meg for alltid, de ansiktsuttrykkene og måten hun tydelig viste hvor skuffet hun var over meg i det jeg forlot henne… Det så ut som hun skulle bli forlatt for alltid, dø og aldri bli hentet :(…. Jeg gråt hele veien til jobb, og foran kollegaene mine. Men barnehagen var flink og sendte meg bilder av ei blid og glad jente typ 3 minutter etter jeg hadde gått ut døra. Poenget er at du må bare holde ut, men jeg vet akkurat hvordan det er, og det er JÆvelig!
Åh, ja det er jo akkurat det. Kaia er liksom så trist og skuffet. Hun gråter, men ikke på samme måte som ellers når hun er frustrert. Det er hjerteskjærende! Takk for forståelse og pepp- det setter jeg pris på.