Inger not in Dubai anymore

Ja også det, vi er gravide. Med tvillinger.

Det er på høy tid med en «liten» oppdatering på hva som har skjedd de siste månedene, til tross for at både Dagbladet og Se & Hør har skrevet om det. Åh lol, jeg tenkte det ville bli litt respons når jeg avslørte både flytting og graviditet på Instagram, men det der hadde jeg aldri sett for meg. Men ja, jeg må ta det fra starten.

7. mars tok jeg en graviditetstest. Vi hadde egentlig ikke prøvd å bli gravide, bare akkurat sluttet å unngå det. Det vil si, jeg tok ut spiralen for en stund siden, men vi «var forsiktige» for å unngå å bli høygravid midt på sommeren i Dubai uten mulighet til å fly hjem for sommeren. Jeg var bare ett par dager over tiden, og min menstruasjonssyklus har aldri vært veldig regelmessig, så jeg forventet egentlig ingen positiv test. Det var den altså. Likevel, det var super tidlig, og jeg kjente meg på ingen måter gravid (sist merket jeg det på ømme pupper!), så jeg fortalte det til Ian, kledde på meg og fortsatte livet som vanlig.

For en liten stund i alle fall. For bare noen dager etter ble hele verden snudd på hodet på grunn av Covid-19.

Covid-19 er jo dritt i seg, men jeg har flere ganger sagt at jeg hadde taklet lockdownen som skjedde i Dubai bedre om jeg bare hadde sluppet å være kvalm hele føkkings dagen, og ikke vært så sykt trøtt. Jeg hadde mer enn bare morgenkvalme da jeg var gravid med Kaia også, men denne gangen hadde jeg ingen distraksjoner, og var jo bare hjemme hele dagen og kjente etter på hvor dårlig jeg følte meg.

På den andre siden har tilstanden med stengte gym og en helt annerledes hverdag gjort det lettere å holde graviditeten privat. Jeg ventet bare på at noen skulle spørre om jeg var gravid etterhvert som magen fikk mer og mer polstring, men jeg er nok ikke alene om å ha fått noen kilo ekstra på skrotten den siste tiden. At jeg trente annerledes enn vanlig var det heller ingen som stilte spørsmål ved, fordi det ikke fantes noe alternativ. Akkurat det er jeg forsåvidt glad for, for det har vært lett å ikke presse meg mer enn jeg burde på trening helt enkelt fordi jeg ikke har hatt tilgang på tunge vekter. Jeg trente fornuftig sist graviditet også, men det tok en stund før jeg innså at bare fordi jeg kunne, så betydde ikke det at jeg burde. Men, trening og graviditet får det bli mer om i et eget innlegg tror jeg, såvel som generelle forskjeller mellom graviditeten denne gangen kontra sist. Hvis det er av interesse selvsagt.

På grunn av Corona og full lockdown i Dubai bestemte jeg meg for å vente så lenge som mulig før jeg gikk til doktoren. 12 april, ca uke 9 våknet jeg derimot til blod når jeg gikk på do, og ble redd. Jeg fikk se doktoren samme dag, og livet vårt ble for alvor snudd på hodet.

Reglene i Dubai gjorde at jeg måtte dra alene til doktoren, med masker og hansker og det hele. Jeg hadde lest at blødninger ikke automatisk betydde at det var noe galt, men jeg var likevel svært nervøs. Heldigvis kunne doktoren vise meg en levende liten baby med hjerteslag og det hele, og jeg takket høyere makter. Da hun så videre etter hva blødningen kunne komme fra sa hun plutselig «wait a minute», og jeg bare «åh nei». Så sier hun «I take that back, there’s two in there». Jeg husker jeg så opp i taket og lurte på om det var en drøm. Hun spurte meg om jeg var ok, og jeg kunne ikke annet enn å le. Jeg har tullet med å si at siden jeg bare hadde lyst på to barn, så ender jeg vel opp med tvillinger. Og nå var det nettopp det som skjedde! Jeg var mildt sagt i sjokk.

Det ble mye følelser den dagen. Det er jo veldig spesielt med tvillinger, men jeg klarte likevel ikke å la vær å tenke på alt det «skumle» ved situasjonen også. Større risk for komplikasjoner ved graviditet og fødsel, for ikke å snakke om hvor annerledes alt vil bli når jeg plutselig blir trebarnsmamma.

Vi gikk og la oss, og der i senga, sånn rett rundt midnatt bestemte vi oss for å flytte hjem til Norge etter 9 år i Dubai.

Vi vurderte å flytte hjem i fjor sommer da pappa fikk slag, så dette har jo ligget i kortene en stund, men vi hadde jo ikke tenkt at det skulle skje så brått. Flyavganger fra Dubai har vært svært begrenset de siste ukene, og det gikk rykter om at det vanlige flyselskapet ikke ville starte flygninger igjen før i juli. Fra midten av august ville jeg ikke ha lov til å fly pga graviditeten, så da vi fant en flyrute som funket hoppet vi i det.

Flyttefirma ble booket og jeg måtte gi beskjed til kundene mine om at jeg fremover bare ville ha mulighet å trene de over nett. En av kundene har vært fast siden 2012, så det er klart det var vemodig. Venner fikk vi heller ikke tatt skikkelig farvel med på grunn av lockdownen, men med tanke på gravidhormoner og hvor lett jeg tar til tårene i vanlig tilstand var det kanskje like greit. Det føles som at vi bare rev av en bandasje og at den raske flytten gjorde det hele mindre vondt, men jeg har helt ærlig ikke tatt det innover meg at vi ikke lenger bor i Dubai. Jeg må bare late som at vi er hjemme på sommerferie som vanlig, og ikke tenke så mye på hva det egentlig innebærer.

Men, vi har tatt det riktige valget, det er jeg helt sikker på. Mamma og pappa trenger vår hjelp, og vi kommer til å trenge deres. Kaia er lykkelig over at vi skal bo i Norge, og det var jo aldri planen at vi skulle bli i Dubai for alltid. Vi kommet til å savne livet der, uten tvil, men det er også mye bra med Norge som vi ikke lenger trenger å savne. Jeg er ved godt mot, men vi får se om pipa får en annen lyd når høsten kommer ;-)

Uansett, nå vet dere i alle fall litt mer om ståa! Kan forøvrig melde om at vi i skrivende stund er i karantene i Egersund i tanten min sin hytte. Det hadde selvsagt vært fint å dra rett til mamma og pappa, men å være på hyttetur med frisk luft og naturen rett utfor døra er som om å komme til himmelen i forhold til karantenen i Dubai.

Fyr løs om det er noe du fortsatt lurer på :-)

Xoxo

Inger in Egersund