For en stund siden var det noen som spurte meg i en kommentar om hvordan jeg og Ian møttes. Så i disse bryllupsforberedende tider tenkte jeg det kunne være på sin plass med ett innlegg om da han møtte henne.
…eller, dvs, han møtte ikke henne, det var hun som var dritforelska i over et halvt år før han endelig fikk øynene opp for henne!
Jeg møtte altså Ian da jeg gikk idrett grunnfag på univeristetet i Stavanger etter videregående i 2004/2005. Jeg hadde egentlig søkt til fysioterapi i Oslo, men kom ikke inn. Og godt var det- jeg traff jo mannen i mitt liv på skolen i Stavanger!
Jeg var betatt fra første stund. Problemet var bare at jeg ikke våget å ta kontakt med ham. De som kjenner meg vet at jeg ikke er en sjenert jente, men i nærheten av Ian var jeg helt lost.
Dere skal slippe detaljene, men etter mer enn ETT HALVT ÅR begynte vi så smått å prate mer sammen på skolen, og det ble sendt en melding her og der. Jeg gikk bokstavelig talt i gulvet (av fri vilje altså) den første gangen har foreslo på sms at vi skulle treffes for å se film. Jeg var i syvende himmel, og har vel egentlig vært der siden da når jeg tenker meg om :-)
Da jeg var hjemme i Egersund sist uke fikk jeg jo rotet frem ett par gaaamle bilder fra da vi var unge og nyforelskede:
Det kan høres så klissete og klisjéaktiv ut som det bare vil, men selv 7 år etter er jeg forsatt oppetterørene forelsket i den gutten!
Nå blir det trenings på denne jenta
Later!
ingerindubai.com 