Om spising og trening og sånn..

Først og fremst vil jeg bare si tusen takk til alle dere som gidder å klikke innom her så ofte, og ett ekstra stort takk til dere som tar dere tid til å legge igjen en kommentar. Dere er så snille! Jeg blir kjempeglad av hvert eneste ord, og smiler fra øre til øre hver gang jeg får en notificationmail!

Jeg blir helt sånn:

Og idag fikk jeg en mail fra en leser som ba om litt diverse råd. Jeg vet ikke om hun ble så mye klokere av svaret mitt, men jeg ville uansett dele litt av det med dere. For det handlet jo om kropp og sånn, noe jeg tror de fleste bryr seg om, på en eller annen måte.

For på veien mot drømmekroppen (heldige dere som har nådd målet allerede!) er det nok mange som velger å trene for mye, spise for lite og generelt være misfornøyd med det ene og det andre uten å fokusere på alt som faktisk er helt topp! Mulig jeg tar feil, men jeg har iallefall vært der selv. Jeg har sløst vekk så mye tid, krefter og disiplin uten å få de resultatene jeg så gjerne ville ha. Jeg har nok aldri latt treningen gå for langt, jeg har bare valgt litt ineffektive metoder. Og når det gjelder maten har jeg vært alt for streng mot meg selv, redd for kalorier og mer opptatt av å spise slik at jeg ikke gikk opp i vekt, enn av å spise det som kroppen min faktisk trengte. Dessuten var jeg veldig sånn «alt eller ingenting» jente. Spiste jeg noe feil til lunch, så var liksom det gjort og da kunne jeg like gjerne spise dritt resten av dagen også. Og så satt jeg der med dårlig samvittighet over min egen selvdisiplin. Smart? Ikke så veldig.

Og det er den der forbaska dårlige samvittigheten og frustrasjonen som følger jeg mener det må bli slutt på! Hver gang du spiser er det ditt eget valg hva og hvor mye du spiser (med unntak av visse familieselskaper der en snill tante prakker på deg x antall kakestykker!). Og spiser du for mye en dag, so f-ing what? I det store mattestykket spiller det jo ingen rolle i det hele tatt så lenge det ikke skjer hver dag.

Og treningen skal jo være gøy! Jeg trener fordi jeg vil, ikke fordi jeg må! Selvfølgelig har jeg også dager der jeg trener samvittigheten mer enn noe annet, men jeg bruker aldri treningen som «straff» for å ha spist feil eller for mye en dag eller fire. Still deg selv følgende spørsmål: hadde du blitt glad dersom noen sa til deg at du slapp å trene på en uke? Ja? Isåfall er det kanskje det du trenger, en ukes treningsfri for å virkelig se hvor mye bedre dagene blir om man også få trent litt.

Ehm.. Nå har jeg skrevet så mye at jeg vet nesten ikke hvor jeg vil hen. Men poenget mitt er vel å la være å stresse. I mitt tilfelle var det først når jeg begynte å gi litt «f» at kroppen min endret seg til det bedre. Jeg tror at tar man det litt med ro, så kan faktisk veien mot drømmekroppen bli lettere å gå. Mindre stress gir flatere mage, bedre apetittkontroll og mer fremgang på treningen. Det tror iallefall jeg!

smil og vær glad for hver dag som går, så skal du se hvor flat mage du får :-)

Ha en fin lørdag :)

28 kommentarer om “Om spising og trening og sånn..

  1. Jeg smiler fra øre til øre hver gang et nytt innlegg popper opp på skjermen når jeg kommer inn her. Mye fordi du virker så sykt vittig, i tillegg til at innleggene dine er så bra. Keep up the good work. Og fortsett å ikke stresse, det ser ut som det funker! Tok noen år før jeg skjønte det- men så utrolig digg når man først har skjønt at stresset med kaloritelling og «tvangs»trening faktisk er en fiende og ikke venn!

  2. Kjære Inger!
    Tusen takk for en kjempefin blogg, så fin at jeg logger meg innpå flere ganger daglig og blir så glad når du har skrevet et nytt innlegg! Videoer, bilder og tekst! Elsker bloggen din:)
    Du motiverer meg utrolig mye! Fortsett akkurat slik:D
    Klem

  3. Klok og fin, morsom og sprek. Hei, hei! La livet være en lek. (slang på et rim fordi jeg følte du fortjente det. Du er inspirasjon opphøyd i 10.)

  4. Hei, Inger! Jeg leser en del trenings-blogger, men kommenterer så og si aldri. Nå var det ikke akkurat dette innlegget spesielt som gjorde inntrykk, men det gjorde at jeg fikk lyst til å gi deg en tilbakemelding.
    (Det ble en skikkelig seriøs innledning, men her kommer det positive):
    Jeg må bare dele med deg at jeg synes du er et fantastisk flott forbilde i denne trenings-blogg-bransjen!!!! Det er mange flinke folk der ute, men du er en av få som faktisk synes å ha et sunt forhold til mat og trening. Det blir alt for mye fokus på hva man ikke bør spise, matvarer man må velge bort og alt man må ofre for å gå ned litt i fettprosent. Det er veldig mange fitness-blogger der ute, men den vanlige dama i gata er ingen fitness-utøver, og jeg tror mange går rundt med dårlig samvittighet for at de ikke har viljestyrke til å kjøre samme opplegget.
    Derfor er det så befriende å lese om ditt liv som virker genuint friskt, sunt og oppnåelig!

    Du har forresten helt fantastiske ben!
    God helg!

  5. Som jeg skrev til deg, jeg blir bare glad-glad-glad og enda litt gladere av å lese og se innlegg, video og bilder:D
    Klem

  6. Jeg håper du vet at du inspirerer jenter som meg, til å være glad for prestasjoner man gjør! Jeg blir så utrolig glad for å lese om hvor mye energi du har, innstillingen din som er litt spontan og at du virker som ei jente som er rusa på livet og som ikke er redd for å leve ut drømmene dine!

    Du er en sann inspirasjon :-)

  7. Hei Inger
    Takk for nok et lærerikt innlegg. Du er så dedikert og dyktig; virkelig et forbilde. Jeg tror at mye av problemet etter «jakten på drømmekroppen» er at media fremstiller feil forbilder som riktige i tillegg til at det står mye tull. Jeg syns det er så synd at ikke du får et forsideopplagg i dagbladet og gir tips til øvelser, kosthold og motivasjon for trening som er så flott og atletisk enn at for eks tone damli får det. Jeg kjenner ikke hun og har ingen rett til å si noe stygt om henne, men river meg i håret når jeg (dum som jeg er) leser hennes råd og tips etter jakten på drømmekroppen. Når hun som ser ut som en spurv i bena (har sett hun på elixia), tar knebøy på bosuball og påstar at det gir jenter sprettrumpe og veltrente lår er det noe som virkelig er feil. jeg syns så synd på de som tror på det. Det er ikke rart folk mister gnisten og motivasjon på treningsfronten –> slik trening gir IKKE resultater.

    Jeg har lært så mye mer om styrketrening etter at jeg begynte å lese bloggen din og selv om jeg er langt fra like sterk som deg har jeg aldri vært mer støl/sliten i bena som nå.
    Tusen takk for at du deler supre treningstips med oss lesere

    god klem

    1. Hehehe, ingerindubai på fremsiden av dagbladet, syns jeg ser ;) men du er søt da!
      Kult at du har lært av å lese bloggen min- visse dager synes jeg jo jeg mest bare skriver vas her, så det er betryggende å vite at noe iallefall kommer ut av det ;)

  8. Ahh tusen takk for det flotte innlegget :) Du er et forbilde!!

    Det er så sant som du sier. En aldri så liten oppvekker for meg. Jeg har vært syk i snart et år, Ingen jobbing og pga sykdom lite sosialt. Trening har jeg kunnet gjennomføre, men etter dagsformen hver eneste gang. Det ble og er det som holder motet oppe og det ble «prosjektet» mitt når livet ble torpedert av dette. Det er vel bra sett i sammenheng med at man kan bli ganske deprimert av langtidssykdom, Etterhvert som jeg blir sakte men sikkert friskere øker/økte kravene til meg selv på treningen. Fokus på trening og mat ble og er til tider for stort. Besettelsen av å nå såkalt bikiniform, sixpack, muskuløse bein, veltrente skuldre osv osv osv tar over. Slitsomt og fører meg ingensteder!
    Så takk …. jeg skal nyte hver dag med rusen av treningen og spise sunt, være glad og faktisk være fornøyd med den kroppen jeg har. Den ser bedre ut enn før jeg ble syk :) Så det kom noe godt ut av det onde.

    Digger bloggen din !! Jeg blir sååå glad!! Har sagt det før, men en god ting kan ikke sies for ofte!
    Klem

    1. :D

      veldig synd å høre at du har vært syk, men det gleder meg å høre at treningen fungerer og at du har fått resultatet. Ønsker deg all lykke og god bedring fremover!

      God klem fra meg

  9. Herlig sagt! Jeg er tidenes alt eller ingenting… Har jeg tatt en bit må jeg tømme skåla, isboksen, eller posen!! Hehe, det er så lett og stresse seg til å spise mer også, noe jeg er et levende eksempel på..
    Veldig lett å tenke at man skal være mer avslappet til seg selv og kropp, men tror ofte vi jenter har så høye krav til oss selv at vi hele tiden hår med skuldrene hengt oppå ørene…

    Vi fortjener bedre! Glad på dine vegne <3

    1. Ja, jeg tror en stor hjelp kan være å flytte fokuset vekk fra alt man er misfornøyd med og heller tenke på alt man er fornøyd med og som fungerer som det skal. Og så bør vi slutte å ha så tullete krav til oss selv. Nobody’s perfect liksom!!!

  10. Hei! Har fulg bloggen din noen få uker nå. Tipp topp tommel opp for den! Likte dette innlegget veldig godt. Du har så rett så rett :D

  11. Du fortjener å vite hvor utrolig inspirerende du er!! Jeg elsker å lese bloggen din, og du virker ut som en fantastisk person :) Jeg er sikkert ikke den eneste som blir misunnerlig på det livet du lever i Dubai.
    Stå på videre – jeg gleder meg hvertfall til kommende innlegg!

  12. Digger deg og bloggen din! Din blogg er en av veldig få treningsblogger som heller gir meg inspirasjon og lysst til å trene enn dårlig samvittighet. Er så glad jeg fant «deg», og håper du blogger i minst tusen år til :-)

  13. Det var akkurat som jeg skulle beskrevet meg selv:) etter å ha vært for streng med meg selv i ukedagene,for så og overspise i helgene(fordi da hadde jeg lov og det skulle utnyttes til di grader), og ikke fått de resultatene jeg ville,ble jeg lei og holdt meg vekke fra trening og kosthold en stund(jaffal moderat fra det jeg gjorde før) Har funnet lysten tilbake igjen for 1 år siden,og sakte men sikkert finner jeg formen tilbake,men ikke på samme nivå.for andre ting betyr mer nå en å få den fantastiske (umulige) kroppen;) men selv om det er anderledes kjenner jeg hodet mitt lett kan falle tilbake til gamle vaner fordi den er vant til det….men øvelse gjør mester som du sier,så her er det bare å legge nye for resten av livet:) hjelper med slike innlegg:)))

    1. Glad du er tilbake på rett vei, uten et for strengt fokus. Det gjelder å finne den gylne middelvei vet du. Ikke for strengt, men heller ikke for langt over på den andre siden. Og det er ikke lett!! But we can do it!! :D

Legg igjen et svar til Martine Avbryt svar