Kategori: Life

Husker dere i gamledager når ingen visste hva corona var?
Ikke jeg heller.

1. mars stengte alle barnehager, og uken etter alle skoler. Da var det jo allerede en del snakk om coronaen både her i Dubai og i Norge, men jeg tenkte vel egentlig at det var et veldig drastisk tiltak å stenge alt sånn. Her stenges jo skolen over en lav sko (les: regn), så det føltes litt overdrevent. Når skoler og gym ble stengt i Norge ble det hele mye mer alvorlig, og vi gikk bare og ventet på hva som ville bli neste tiltak her i ørkenen.

Lenge kunne vi leve omtrent som før, så det gjorde vi jo også fordi vi ikke visste bedre. Jeg så kunder og trente som vanlig, og vi dro på stranden der Kaia lekte og koste seg i kids-klubben. Den største forskjellen var at det var mye håndsprit tilgjengelig overalt, og kanskje litt færre folk på ellers folkefulle steder.

15. mars stengte alle parker, lekeplasser og gym i Dubai, og jeg kunne for fullt bidra til all #hjemmetrening som florerte (og fortsatt florerer!) på Instagram. Jeg priset meg lykkelig for å fortsatt kunne dra ut på løpetur, og brukte den mentale avkoplingen for det det var verdt. Den ene kunden min kunne jeg fortsatt se fordi hun har et helt rått hjemmegym (vi snakker et eget bygg inne på tomten deres liksom), og jeg fikk til og med trent der selv en gang sist uke når trangen til å gjøre pullups ble for stor.

Mandag denne uken ble Dubai satt i lockdown. Det vil si at man kun får forlate huset for det essensielle sånn som mat og medisiner. Det er ikke lov å gå ut på joggetur, og har man f.eks hund som må luftes oppfordres man til å gjøre den turen så kort som mulig. Selvsagt er det ikke alle som har overholdt dette, og jeg blir både misunnelig og irritert når jeg ser folk som er ute og går tur og løper. Men, vi holder oss hjemme.

I går fikk vi beskjed om at det i løpet av helgen ville være enda mer restriksjoner på å dra ut, da hele byen skal desinfiseres! Fra klokken 20.00 i går kveld, til 06.00 på søndags morgen sprøytes altså alle offentlige steder og gater, og man blir sjekket om man har gyldig grunn dersom man skal dra fra hjemmet. Som om ikke denne situasjonen er surrealistisk nok fra før ble den i alle fall det nå når jeg så bilder av Dubais gater uten en eneste bil, og droner som sprøyter ut kjemikalier. Ute lukter det rart, og det føles mer og mer som at vi er med i en film.

I morgen skulle jeg og Kaia ha reist til Norge, men flyene er satt på bakken, og akkurat nå er det uvisst når vi får dra hjem. Det er kanskje det jeg synes er mest skummelt med hele denne greia. Ingen vet liksom når det er over.

Det går opp og ned med humøret om dagen kan jeg love, og det føles til tider som at vi er i fengsel. Jeg prøver å tenke positivt, at vi tross alt har det trygt og bra her vi er, men noen ganger tar de mørkere tankene overhånd. Det hjelper med en liten økt på stuegulv eller balkong, og trening er om mulig viktigere enn noensinne. Men fy flate som jeg savner å snøre på meg joggeskoene, skru av hjernen og la beina gå langs asfalten.

Håper dere er trygge og friske!

Snaiks :-)

Sist uke var det skolefri, så vi utnyttet anledningen til å dra hjem til Egersund. Det ble en fin, men altfor kort tur. Vi har nok blitt bortskjemte med å kunne være hjemme både to og tre uker når vi først reiser, og denne gangen føltes det som at vi snudde omtrent før vi kom frem. Men, som med trening: alt er bedre enn ingenting.

Vel hjemme nøt vi både frisk luft og mammas kjøttkaker, og for min del, en hel del spisspaprika. Det eskalerte litt kan man si, og jeg blir nå tagget og tilsendt videoer av folk som spiser den søte og crispy grønnsaken. Jeg liker’e! Det var noen som trodde jeg spiste spisspaprika som en detox, men grunnen er enkel: jeg elsker spisspaprika, men i Dubai er den så overpriset så jeg tar utnytte av bedre pris når jeg er hjemme i Norge.

Noen undret seg også over om det ikke ble mye fising av å spise så mye, men det stemmer i alle fall ikke for min del. Avføringen derimot blir litt rød. Så vet dere det.

Når man har gitt ut bok er det visst vanlig å ha lanseringsfest, men jeg kunne liksom ikke se for meg en stor greie der man feiret meg og boken min. Så i stedet inviterte vi til trenings på SIS sportssenter i Stavanger, og det ble så populært at vi måtte sette opp ekstratime. Nærmere 500 treningsglade jenter møtte opp på torsdag og gav topp innsats fra start til slutt. Jeg satte opp en kroppsvektsøkt for anledningen, kanskje jeg skulle ha delt den med dere?

Før det hele startet var jeg på NRK Rogaland radio, og mellom treningsevent 1 og 2 ble jeg fotografert til et avisintervju. Det gikk slag i slag for å si det mildt, og da jeg la meg på kvelden var jeg så trøtt at jeg ikke klarte å sovne (!), og våknet med noe som lignet bakrus dagen etter. Men fy søren så heldig jeg er som får drive på med sånne greier! Malene og co fra Frisk Forlag, jentene fra SIS og alle som kom på eventet fikk meg virkelig til føle meg som en superstar, og det er helt sprøtt at jeg får kalle sånt for jobben min :-D

I går gikk altså turen tilbake til Dubai. Med ankomst rundt midnatt og seng rundt klokken 03.00 har jeg vært over middels trøtt i hele dag, så dagen har mest gått til litt rydding og kos i heimen. Ei litta joggetur rundt Dubai Marina ble det også, uten så mye som en genser i sikte- gotta love it!

Nå skal jeg gjøre det jeg har gledet meg til i hele dag: sove.

Gudd nait!

I går fikk jeg boken min levert på døren, og det ble med ett litt mer virkelig at jeg faktisk har laget en bok. Jeg har jo sett layout på hver eneste side allerede, men det ble noe helt annet når jeg fikk bla gjennom boken på ordentlig i stedet for å scrolle gjennom et dokument på dataen. Dessuten var det sykt stas at det var jeg som fikk dette ene eksemplaret direkte fra trykkeriet, jeg hadde nesten innstilt meg på at jeg måtte vente til vi reiste hjem til Norge med å få se boken. Jeg fikk se boken før alle andre, og det gjorde det hele ekstra spesielt. Hvis det er lov å si ;-)

Dere som allerede har forhåndsbestilt boken kan forvente å få den i posten i neste uke. Kanskje dere ikke synes det er akkurat like stas som meg, men jeg håper virkelig at den står til forventningene. Og from the bottom of my heart, takk for trua og for at dere har våget å kjøpe en helt usett bok :-)

Snaiks!

..og hei fra ørkenen!

Vi er altså tilbake i Dubai, og dagene har flydd avgårde med både skolestart (!), jobb og ei aldri så litta photoshoot.

Jeg er ikke, og kommer nok aldri til å bli rutinert på sistnevnte, men akkurat denne photoshooten var jeg ekstra nervøs for. Bildene skal nemlig brukes i min egen bok, og det er så sprøtt og uvirkelig at det knapt har gått opp for meg. Bok liksom?!

Jeg skal selvsagt dele mer detaljer om hele greia, men i første omgang hadde jeg bare lyst til å få ut nyheten. Dette er gøy ass :-D

Sist lørdag var jeg og Ian i Kvinesdal og hadde trening og foredrag for en gjeng flotte damer. På lørdag skal vi gjøre samme greie både på Ålgård og Vigrestad. Begge steder er helt utsolgt uten at vi selv har fått reklamert for det, og det er jo bare kjempestas! Lørdag 31. august reiser vi til Oslo, og har, spontant og litt i siste liten som vanlig, bestemt oss for å holde en treningstime og foredrag i Oslo før vi reiser tilbake til Dubai.

Vi skal få være i det freshe hotellgymmet til Clarion Hotel Oslo, og setter som sist opp en stasjonsbasert økt som gir rom for tilpasning av nivå. Opplegget blir ulikt det vi hadde i mai, sånn FYI ;-)

Foredraget til Ian blir også nytt. Han vil fortelle om hvordan du kan få bedre treningsresultater og en sunnere livsstil med så praktiske tips som mulig.  Jeg vet ikke med dere, men jeg har i alle fall vært på mange foredrag som har gitt mye bra informasjon, men som jeg likevel ikke har fått til å implementere i min egen trening. Derfor vil han gi konkrete, praktiske tips som du kan ta i bruk med en gang. Typ «her er tipset», og «sånn bruker du det».

Altså, lørdag 31. august, klokken 15- 17.30 på Clarion Hotell Oslo.
Pris: 500nok

Har du lyst til å være med? I så fall er neste steg følgende:

• Velg «kjøp og betal» på Vipps og søk på vippsnummer 544046 
• Trykk deg inn på «Trening & Foredrag» og deretter «31. august- Oslo- Clarion Hotel»
• Betal 500nok
• Send mail til inger@shpdubai.com merket «Trening & Foredrag» med ditt navn slik at vi har mulighet til å kontakte deg via mail

Håper vi ses neste lørdag :-D

Vi skulle i skrivende stund ha sittet på flyet hjem fra Portugal, men ferien vår, og hele livet vårt, ble brått snudd på hodet da pappa fikk hjerneslag for to uker siden.

Jeg har en million tanker i hodet, samtidig som at hodet føles helt tomt. Vi har vekslet mellom bunnløs sorg, og håp og tro om at det vil gå bra. En helt forjævlig berg og dalbane av følelser.

Heldigvis var vi alle samlet i Portugal da det skjedde, men jeg kan ikke la være å tenke at om dette først skulle skje, så hadde det jo vært så mye bedre om det skjedde i Norge. Men, det det beste hadde jo vært om det ikke skjedde i det hele tatt, så de tankene prøver jeg å skyve unna.

I helgen ble han endelig fløyet til Norge i ambulansefly, og det hjalp for oss alle. De ville selvsagt hjelpe så godt de kunne på sykehuset i Portugal, men å komme til Norge, og de vennlige, trygge sykepleierne og legene her, var som å komme til himmelen i forhold. I Portugal fikk vi ikke være hos ham hele tiden, og kunne bare gå inn til ham en om gangen, og alt var ukjent og fremmed. På sykehuset her hjemme får vi være hos ham dag og natt, og vi får svar på alle spørsmål vi måtte ha. I alle fall de som kan besvares.

Vi har vært flinke til å løfte hverandre opp, gjøre vanlige ting og være litt normale innimellom, og har bestemt oss for å ikke ta noen sorger på forskudd. Men fy faen, dette er vondt.

«At the end of the day all you need is hope and strength. Hope that it will get better, and strength to hold on until it does»

Sist tirsdag satt jeg omtrent med haka på fanget da Ine Marie og Ørjan plutselig stod i døra til svigerfars hus i Portugal! Vi hadde snakket om at de skulle komme hit i sommer, men Ine Marie hadde vanskelig for å få fri fra jobb, så jeg hadde liksom gitt opp den tanken. Da de likevel kom, og i tillegg hadde bestemt å komme uten å fortelle meg, ble jeg så overrasket som jeg aldri tror jeg har vært før! Både Ian og mamma og pappa visste om det, så kudos til de for å ha klart å holde det hemmelig ;-)

Dagen etter kom mamma og pappa, og på fredag kom også storebror, så det har vært fullt hus og stormende jubel i Portugal kan jeg love! Svigerfar ønsket at huset skulle kunne bli et samlingssted for hele familien, og det har det jammen blitt. Fy søren så heldige vi er som har mulighet til å feriere sammen.

Ian og Ørjan har spilt golf, jeg og Ine Marie har fått trent og shoppet litt, og samtlige har fått oppgradert brunfargen et hakk eller to. Vi har faktisk ikke vært på stranda enda, men vi har det så godt på terrassen at det ikke har vært noe savn.

I går fylte jeg 34 år, og selv om det å ha bursdag ikke er en like big deal lenger, så kjente jeg meg glad langt inni hjerterota for å få kunne feire dagen min med nesten hele familien samlet.

Det ble ei litta bursdagsøkt i godt selskap av Ine Marie og Ian, etterfulgt av akrobatikk (!), god frokost, solings og kake som storebror hadde fikset. Deretter fjonget vi oss opp litt og stakk på restaurant. Beliggenhet og atmosfære var det ingenting å utsette på, men dessverre var ikke maten så god som den burde være på et slikt sted (og til den prisen!), men vi hadde en koselig kveld likevel.

Fine familien min.

Jeg er en stykk heldig 34-åring :-)

Snaiks!