Da damene dro

Nå har vi rullet (bokstavelig talt, for vi kjørte :-P) hjem etter avslutningsmiddag med treningsreisegjengen på Cheesecake Factory. Med privat rom med utsikt til innendørs skibakke ble det etter min mening en svært bra avslutning på en meget bra uke. Men så er jeg jo over middels glad i Cheesecake Factory da ;-)

Lettrørt som jeg er kjente jeg at jeg måtte fokusere på å ikke grine da vi sa farvel til deltakerne, for denne uken har virkelig betydd mye for meg. Hver dag har vi blitt møtt av smilende fjes og motiverte kropper, og det har bare vært bra stemning og gode tilbakemeldinger. Jeg kjenner det skal bli godt å kunne fokusere litt mer på Kaia igjen, men samtidig blir det rart å ikke møte jentene for trening i morgen tidlig.

For å gjøre vondt værre reise også Ine Marie hjem i natt, og det er så trist å tenke på at jeg helst prøver å fortrenge det. Vi hadde aldri fått til denne treningsreisen uten hjelpen fra henne, men ikke bare har hun passet Kaia, hun har vasket klærne våre å ryddet leiligheten vår i tillegg! Også er det jo som at jeg har hatt besøk av en venninne i to uker med all latter, fnising å moro det medfører. Dadda Mie, vi kommer til å savne deg.

Men, det blir ikke bare grining i morgen for KAIA FYLLER 2 ÅR! What?! Det blir ingen storslått feiring, men jeg gleder meg til kvalitetstid med henne og Ian.

Nå skal jeg snart kjøre Ine Marie til flyplassen så jeg får avslutte her, men jeg slenger opp noen bilder fra den siste treningsøkten med jentene. Disse treningsturgreiene gav mersmak altså, og jeg gleder meg til å gjøre det igjen i februar :-D

I’m out!

Snaiks :-)

Partrening & ørkensafari

I dag stod partrening på planen, og som navnet antyder skulle jentene jobbe sammen to og to. Det er 24 deltakere, men ikke alle var med og vi var oddetall, så da måtte jeg jammen engasjere meg jeg også. Shit ass, den økten var ingen wlk in the park, men jeg hadde nok bare godt av å smake min egen medisin :-)

I ettermiddag har vi vært i ørkenen på ørkensafari. Vi ble kjørt av en villmann i sanddynene, satt på kamel og tok bilder i solnedgangen, før kvelden ble avsluttet med buffet under åpen himmel. Jeg er ikke så veldig kresen på mat, i alle fall ikke når jeg er så sulten som jeg var i kveld, men den der buffeten var ikke noe å skryte av. Hvis det er lov å si. Ellers tror og håper jeg at samtlige hadde en fin ettermiddag med litt «ekte»sand mellom tærne.

img_5338img_5340img_5343img_5347img_5349img_5352img_5353img_5356img_5359img_5361img_5362img_5367img_5368img_5369img_5378img_5382img_5389img_1574img_5426img_5434img_5455img_5447

Nå må jeg virkelig komme meg i seng. I morgen skal nemlig hele gjengen få boltre seg litt på SHP, så da gjelder det å være fit for fight :-)

Snaiks!

Sightseeing på sitt beste

I morges tok vi treningsreisegjengen med på ei litta sightseeingsrunde i Dubai Marina og JBR. Å oppleve nye steder med joggesko på beina er jo noe jeg virkelig digger, så det var liksom aldri noen tvil om at vi måtte ha med det på timeplanen. Og så var det jo ganske stas å ha med en haug spreke jenter på min «faste» løperunde ;-)

Noen valgte å kjøre powerwalk med Ian, mens resten løp med meg, og vi fikk alle sett marinaen våkne til liv, samtidig som vi svettet litt- #winwin

Resten av dagen tilbringes på stranda for de som vil, før det blir kostholdsforedrag med undertegnede i kveld. Og apropo, jeg tror jeg skal se over notatene mine litt ;-)

Snaiks!

Vi er i gang!

Jeg har hatt nervøs mage i to dager og det finnes knapt negler igjen på fingertuppene mine, men nå er endelig treningsreisegjengen på plass og jeg kan roe nervene litt. Altså, det blir omtrent alt annet enn rolig dagene fremover, men nå som alle er trygt fremme, med alle kofferter vel innlosjert på hotellrommene så kan jeg begynne å tenke på hva denne uken egentlig skal handle om.

Det var 24 smilende norske frøkner som møtte oss utenfor hotellet i morges, garantert litt trette etter relativt lite søvn, men det var ingenting å utsette på verken energi eller innsats hos samtlige. Det føltes bra å endelig få hilse på jentene in real life, og jeg gleder meg virkelig til bli bedre kjent med de. At det er en sporty gjeng vi har å gjøre med er det i alle fall ingen tvil om :-D

«Gikk det bra i dag, er de fornøyde?» spurte pappa, og jeg vet ikke helt enda, så jeg sa «I hope so» ;-)

Nå er det fri og sol og strand for de som vil, og så blir det arabisk mat på marinaen i kveld. Det gledes!

Snaiks :-)