Jeg vet ikke hva jeg skal kalle dette innlegget, så jeg skriver bare #tbt

Jeg har tenkt lenge på om jeg skal dele dette med dere eller ikke, og kom frem til at det kan være at noen finner trøst eller hjelp i å lese det, så jeg velger å skrive selv om det hverken har med trening eller kosthold å gjøre.

I går var vi hos doktoren og fikk høre at alt stod bra til med knøttet i magen, og når jeg tenker meg om gikk det egentlig over all forventning å bli gravid. Det finnes jo folk som prøver i årevis før noe skjer, men det er ikke de vi hører mest om. For de fleste av mine venninner virket det iallefall bare som at de plutselig ble gravide. Det er jo sjelden folk forteller at de prøver å bli gravide lenge før de faktisk blir det liksom. Men jeg tviler på at det egentlig er sånn. Selv om de aller fleste forteller om graviditeten først når de er gravide, og når alt har gått bra (det var jo akkurat det vi gjorde også!), så skjer det nok mer i kulissene enn de fleste forteller offentligheten. Og så sitter man der da, men sin n-te negative graviditetstest i hånda og føler at man er den eneste i verden som ikke klarer å bli gravid.

Jeg tipper dere husker når jeg var i Los Angeles like etter nyttår- det er iallefall en tur jeg aldri kommer til å glemme for å si det sånn! Anyways, uten å gå inn på detaljer som for noen kan bli litt TMI (les: too much information), så bestemte jeg meg for å ta en graviditetstest mens vi var der. Dere kan jo tenke dere scenarioet, jeg har blitt fløyet til LA på førsteklasse, sjekket inn på det koseligste hotellet jeg noengang har satt mine føtter i, shoppet som om det ikke fantes en dag i morgen, og på toppen av dette var jeg jetlagget ut av en annen verden. Og så står jeg der da med en positiv graviditetstest i hånda. Overrasket var bare fornavnet, så gledestårene kom og jeg ringte til Ian uten å engang sjekke hvor mye klokka var i Dubai.

IMG_1027

IMG_1029

IMG_1030

Desverre fikk jeg en blødning tre dager etterpå, og da jeg kom hjem til Dubai kunne doktoren fortelle at jeg hadde hatt en spontanabort. Det kan kanskje høres merkelig ut, men da hjalp det faktisk å vite at noen av mine næreste venninner har gått gjennom det samme. Iallefall med tanke på at de nå har verdens nydeligste barn. Og det er litt derfor jeg har lyst til å dele dette. Det hjelper å vite at man ikke er alene. Som nevnt føler jeg at alt dette med å bli gravid har gått bra for oss, for det har det jo virkelig, men likevel. Å miste det lille frøet gjorde vondt selv om jeg bare hadde visst om det i 3 dager, og jeg kan helt ærlig ikke forestille meg hvordan det må være å oppleve det samme lenger ut i graviditeten.

Dette skal ikke bli en graviditetsblogg altså, men det å være gravid gjør virkelig mye med både kropp og sinn så det blir helt enkelt litt andre tanker i hodet mitt for tiden. Så jeg håper det er greit at jeg deler :-)

Nå skal jeg prøve meg på en økt i gymmet etter to dagers treningsfri. Økten på tirsdag med 10 x 10 i både knebøy, push ups, glute ham raise og sittende roing satte virkelig sine spor i kroppen skal jeg love! Men nå må jeg får rørt på skrotten ass..

I’m out, vi snaiks :-D

33 kommentarer om “Jeg vet ikke hva jeg skal kalle dette innlegget, så jeg skriver bare #tbt

  1. Jeg synes det er så bra at folk er åpen om spontanaborter og problemer med å bli gravid! Man er jo utrolig sårbar i slike situasjoner, men det er så fint at vi kan hjelpe hverandre og takle slike trasige situasjoner! Gratulerer atter engang så mye med lille bebbisen! Det blir spennende å følge Ingerandbabyindubai :)

  2. Vet så altfor godt hva du snakker om Inger!!
    Jeg hadde 2 spontanaborter for 8,5 år siden, var begge gangene 3-4 mnd på vei .
    Så ble jeg på nytt gravid,til jenta mi som nå er 7 år☺️ Men det var også et tøft svangerskap, vi fikk vite at hun hadde hjerneblødning mens hun lå i magen min 😓
    I dag er jeg som sagt tidligere 3 mnd på vei igjen 😀 men jeg går hele tiden spent (engstelig) , men får god oppfølging!!
    SÅ du er ikke alene ❤️ Og det setter spor!!!
    Takk for at du deler 🌺

  3. Jeg synes bare det er koselig at du deler graviditeten din med oss lesere! Er så gøy å kunne følge dere inn i en ny fase av livet. :)
    Masse lykke til videre! :)

  4. Du er go’e som deler, det er som du sier mange som opplever det og det er godt å vite at man ikke er den eneste <3

  5. Kjære vakre Inger.
    Så trist å lese – den smerten du må ha følt på da… Jeg kan ikke engang forestille meg det. Jeg unner både deg og Ian bare alt godt i hele verden og jeg gleder meg over lille babyen som ligger i magen din. At den er nydelig trenger man jo ikke lure på en gang!
    Håper det går fint med deg nå og at du tar ekstra godt vare på deg selv.
    Stor klem fra Mari 💓

  6. De fleste spontanaborterer, men siden det ofte skjer så tidlig i svangerskapet så vet man ikke at man er gravid… Trist er det uansett, og det er «betryggende» at det skjer flere enn man tror.

    Du er fin som deler så private ting. Takk <3

    1. Absolutt! Jeg hadde nok bare trodd at blødningen jeg fikk bare var en normal menstruasjon dersom jeg ikke tilfeldigvis hadde tatt graviditetstesten.. Det setter sine spor likevel :-/

  7. Du er ærlig, ydmyk og rettferdig.
    Håper du fortsetter å blogge til evig tid. Får inspirasjon til de grader hver gang jeg leser bloggen din eller ser et bilde på insta.

  8. Tusen takk for at du deler og er åpen!! Det er som du sier veldig mange som forteller om at de er gravide, og ikke om prøvetiden! Det høres så lett ut, men jeg er selv i prøvetiden nå.. og det er spennende og skummelt på samme tid!! :D Lykke til med svangerskapet ditt! Det er kjempegøy å følge deg!! :)

  9. Hei! Jeg ser det er en god stund siden du skrev dette innlegget, men jeg kom over det ved en tifeldighet på google. Og det var godt å lese at flere tør å være åpne om det.. For to uker siden mistet vi det som skulle bli vårt første barn, nesten 8 uker på vei. Svært etterlengtet og forferdigelig vondt. Har følt meg så alene. Nå håper vi bare det går bedre andre gang, og at det klaffer igjen fort! Du ser ut som en helt fantastisk mor, det smilet fra lille jenta di er genuint og lyser av tilfredshet:) Ønsker deg og dine en god helg!

    1. Åh Hanna, så vondt å høre. Du er alt annet enn alene. Det gjør jo ikke at det gjør mindre vondt, men kan være «betryggende» på en måte likevel. Det som er bra er at hormonellt sett så har du lettere for at det skal klaffe, så kjør på ;-) Håper det går bra for dere.

      Riktig god helg til deg også :-)

  10. Hei Inger. Skrev til deg for noen uker siden og spurte om trening i graviditeten. Den dagen ville jeg ikke lese dette innlegget, for det var så skummelt å tenke på å miste. I dag var jeg på tidlig ultralyd, uke 8, og fikk vite at det ikke er noen baby i magen lenger. En missed abortion. Noe som er kjempeleit, jeg har jo vært gravid de siste 4 ukene uten å egentlig være det…. men da er det godt å se flotte bilder av deg og lille bebisen deres. Så får vi håpe og tro at det går bra til slutt! Takk for at du deler :)

    1. Åååå, kjære deg! Så ufattelig trist å høre.. Åh, dette har du lov til å være lei deg for, og jeg er lei meg med deg. Likevel må jeg gi deg ros for at du klarer å se det som er helt sant, nemlig at det går bra til slutt. Det skjer jo av en grunn, men det betyr ikke at det ikke er trist. Alle gode tanker til deg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s