Måned: juli 2016

3K challenge

av ingerindubai, lagt ut på Training

Dere vet hun prinsessevenninnen min som tok meg med på ferie til Los Angeles? Vel, hun har startet eget gym i Dubai, ett meget kult og stort crossfitgym. Gymmet hennes har den siste uken arrangert en aldri så liten 3K challenge, og jeg hadde intet annet valg enn å prøve. 

De av dere som har god hukommelse husker kanskje at jeg for ca 2 år siden løp 3 km relativt ofte, og det var nettopp på grunn av henne. På den tiden var jeg PT’en hennes, men det var like ofte at det var hun som utfordret meg i gymmet, og denne 3 kilometeren ble en av våre felles «favoritter». Så da Crossfit Alioth annonserte utfordringen sin måtte jeg helt enkelt prøve for gamle dagers skyld.

Men altså, det skal jo også nevnes at de 3 beste får en iPhone 6, og jeg har kjempelyst til å vinne en til mamma. Hennes mobil er nemlig så gammel at jeg ikke engang husker navnet på den, og den er nærmest ubrukelig. 

Jeg har ikke løpt 3 kilometer på tid siden lenge før jeg ble gravid så jeg visste det ville bli slitsomt, men inn i h******e så grusomt det var. Vi måtte nemlig løpe på en Trueform Tredemølle, og det er døden sammenlignet med en vanlig. Man driver den selv, som ett føkkings hamster, og når man blir sliten er det så mye vanskeligere å presse seg selv. Jeg testet på vår tredemølle tidligere i sist uke, og ble ferdig etter 13 minutt og 15 sekund. Det er jo skikkelig dårlig i forhold til for 2 år siden da jeg klarte å komme under 12 minutt, men det skulle vise seg at resultatet på Trueformen ble enda verre. 

16 seige minutt og 22 sekund tok det meg, og det var pain fra start til slutt. Jeg startet så aldeles for raskt, og gikk helt i veggen før jeg hadde komt halvveis. Når jeg tenker meg om er jeg faktisk imponert over at jeg holdt ut helt til slutt, og ikke gav meg etter den første kilometeren liksom. 

Dette var på lørdag. Til tross for ett resultat som jeg var langt fra fornøyd med så lå jeg an til andre plass. Men det var egentlig mest for at veldig få jenter hadde prøvd. Fordi jeg visste at flere jenter kom til å løpe, samt at jeg var misfornøyd med eget resultat, bestemte jeg meg for å teste på ny i dag.

Tror dere at jeg klarte å forbedre tiden min eller? 

Åh lol, jeg gjorde jo ikke det! Jeg klarte å pace meg mye bedre i dag, men hadde ikke sjangs! Så jeg får nok bare innse at jeg ikke akkurat er i konkurranseform for tiden! Når det er sagt er jeg (utrolig nok) supergira på å løpe mer 3 kilometre- på vanlig tredemølle vel og merke :-)

Enn så lenge er jeg på 3. plass, så har jeg flaks blir det ny telefon på mamma likevel. Men jeg kjøpte litt klær fra Lulu Lemon til henne i dag sånn i tilfelle ;-)

Wish us luck!

Ergobaby #spons

av ingerindubai, lagt ut på Pregnancy & baby

Til tross for kritikk har jeg jo som dere vet vært veldig fornøyd med bæreselen fra Babybjörn. Den er nett og god å ha i ørten varmegrader, og den er kjempelett å bruke. Jeg kan ta den på meg med én hånd mens jeg holder Kaia i den andre.

Men, som nevnt, begynte jeg å få vondt av å bruke den. Skikkelig vondt. I uken før mamma og pappa kom med den nye selen min var jeg alene med Kaia, og det ble mye bæring i Babybjörnen. Til slutt hadde jeg så vondt at jeg hadde lyst til å grine. Smerten i skulder/nakke forsvant over natten da jeg skiftet til selen fra Ergobaby. Seriøst, det var jo nesten sprøtt. Jeg hadde jo plutselig to gode barnevakter til å hjelpe meg også da, men likevel. Vi kan trygt si at jeg er fornøyd med Ergobabyen. Jeg kjenner knapt at jeg bærer Kaia, og det er tydelig at hun sitter godt i selen. Så ja, jeg fatter hvorfor alle har sagt at jeg bør skaffe meg den. Tusen takk til Babyshop for super spons som vanlig!

Men! Det er én ting jeg virkelig lurer på; hvordan i helsikke fester dere stroppen bak på ryggen?! Jeg har jo ikke sjangs til å klare det alene! På mallen i helgen skulle jeg ta den på mens mamma var i prøverommet, og måtte spørre en random dame om hun kunne hjelpe meg å kneppe igjen ryggen liksom. På bildet i bruksanvisningen står dama og gjør det selv med hendene bak ryggen, men jeg er da for pokker ikke noe slangemenneske heller!

Hva er trikset???
Svar mottas med takk.

Det er ikke klisjé når det er sant

av ingerindubai, lagt ut på Life

Okei, det var i alle fall én av dere som lurte på hva Ian tok meg med på på bryllupsdagen vår, så da tenkte jeg å fortelle om det. Og i samme sleng kan jeg fortelle om hvordan vi møttes, for det henger liksom litt sammen, og dét er det faktisk mange som har lurt på.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble litt paff da Ian sa jeg bare skulle ha på meg treningsklær for overraskelsen. Jeg går jo utelukkende i treningsklær, bikini eller pyjamas til vanlig, og hadde jo hatt lyst til å pynte meg litt nå som vi skulle ut helt alene og greier. Jeg vasket i alle fall håret for anledningen, tok til og med hårkur (!), og toppet det hele med mascara og rouge. Og det viste seg faktisk at jeg også kunne ha tatt på høye hæler, for Ian tok meg nemlig med for å DANSE SALSA!

Vi har snakket så lenge om å gå på dansekurs, men det har liksom aldri blitt noe av. Etter den ene timen var vi derimot solgt, og signet oss like gjerne opp på enda flere timer.

Jeg har alltid likt å danse, og minnes godt dansing på tå med storebror da jeg var liten. Derfor er jeg så glad at Ian også liker å danse, kanskje ikke like mye som meg, men han kan faktisk litt også! Sånn type swing som man danser til en låt av Hellbillies i et bryllup liksom ;-) Det er ikke få ganger jeg har følt meg som verdens heldigste jente når han har svingt meg rundt på dansegulvet skal jeg love! Jeg blir glad helt inn i ryggmargen og elsker det virkelig!

Så, over til klisjeen da. Som forresten ikke er en klisjé fordi det er sant! Og nå når jeg tenker meg om kan det faktisk være at jeg har fortalt dette før, men da tar vi det i så fall en gang til :-D

Jeg møtte Ian da vi begge studerte Idrett Grunnfag ved Universitetet i Stavanger. Det var mitt første år etter videregående. Jeg hadde egentlig søkt fysioterapi i Oslo, men kom ikke inn. Jeg har ikke vært så lei meg for det i ettertid for å si det sånn, for da hadde jeg jo ikke truffet Ian! Things happen for a reason, osv. Første gang jeg snakket med Ian stod han å kikket på en reklameplakat for salsakurs. Jeg var allerede betatt, og sjenert som søren ovenfor ham, men våget likevel spørre han om han skulle gå på kurs. Da sa han at han allerede gikk, og mer av samtalen vår husker jeg ikke. Men jeg husker svært godt at jeg fortalte mamma samme dag at jeg hadde truffet mannen jeg skulle danse med i mitt bryllup. AND LOOK AT US NOW! Ring på fing og baby på armen og greier ;-D

Det hører også med til historien at jeg var typ avstandsforelsket i ham i nesten ett år, det var seriøst helt grusomt, og det er kanskje derfor jeg synes det er ekstra kult at jeg var så sikker allerede etter første møte. Jepp, klissete, men sant ;-)

Snaiks!