10km i 150 grader

Mamma og pappa er i Dubai, og blant annet betyr det at jeg får barnevaktshjelp til trening. I går var jeg helt alene i gymmet, verken Kaia eller andre kunder var der, og det var så digg. Jeg tok meg selv i å tenke at det jeg holdt på med var slitsomt, men måtte si til meg selv at jeg i alle fall ikke hadde noe annet enn min egen utmattelse å tenke på.

Og apropo tomt gym og utmattelse. I dag var gymmet fullboket på morgenen, så siden jeg ville trene før vi dro på stranda fikk det bli en løpetur i stedet. Sist uke løp jeg ute, men startet etter at klokken hadde passert 9, og da var det så varmt ute at jeg holdt på å dævve. Okei, kanskje ikke det da, men jeg kjente jeg heller skulle ha løpt innendørs. Så da jeg i dag startet 7.30 trodde jeg at jeg skulle slippe unna den verste varmen, men der tok jeg sannelig feil gitt! 

Det kan ha å gjøre med at det ble mye trening sist uke, ref. forrige blogginnlegg, eller at jeg ikke hadde spist på forhånd (jeg gjorde jo aldri det i gamledager, men nå har jeg blitt vandt til å ha frokost i magen før jeg trener), men uansett gjorde i alle fall ikke varmen det bedre. Jeg hadde lyst til å stoppe flere ganger, men hadde jo løpt så langt hjemmerfra at det ville ta en liten evighet å gå hjem igjen. Dessuten ville det jo være like varmt å gå omtrent, så jeg bet tenna sammen og labbet av gårde. Da jeg kom halvveis kjøpte jeg en flaske vann, og det hjalp med litt avkjøling fra ACen i butikken, samt litt væske i kroppen. Jeg kom meg omsider hjem, og konkluderte med at så lenge jeg ikke kommer meg ut tidligere så får jeg holde langdistansene mine til mølla enn så lenge.

Og om noen lurer på hvorfor jeg plutselig løper 10 kilometer annenhver dag omtrent, så er det fordi jeg hører på lydbok, og den er meget spennende for øyeblikket. I’m easy like that ;-)

God natt!