Uvirkelig

Vi skulle i skrivende stund ha sittet på flyet hjem fra Portugal, men ferien vår, og hele livet vårt, ble brått snudd på hodet da pappa fikk hjerneslag for to uker siden.

Jeg har en million tanker i hodet, samtidig som at hodet føles helt tomt. Vi har vekslet mellom bunnløs sorg, og håp og tro om at det vil gå bra. En helt forjævlig berg og dalbane av følelser.

Heldigvis var vi alle samlet i Portugal da det skjedde, men jeg kan ikke la være å tenke at om dette først skulle skje, så hadde det jo vært så mye bedre om det skjedde i Norge. Men, det det beste hadde jo vært om det ikke skjedde i det hele tatt, så de tankene prøver jeg å skyve unna.

I helgen ble han endelig fløyet til Norge i ambulansefly, og det hjalp for oss alle. De ville selvsagt hjelpe så godt de kunne på sykehuset i Portugal, men å komme til Norge, og de vennlige, trygge sykepleierne og legene her, var som å komme til himmelen i forhold. I Portugal fikk vi ikke være hos ham hele tiden, og kunne bare gå inn til ham en om gangen, og alt var ukjent og fremmed. På sykehuset her hjemme får vi være hos ham dag og natt, og vi får svar på alle spørsmål vi måtte ha. I alle fall de som kan besvares.

Vi har vært flinke til å løfte hverandre opp, gjøre vanlige ting og være litt normale innimellom, og har bestemt oss for å ikke ta noen sorger på forskudd. Men fy faen, dette er vondt.

«At the end of the day all you need is hope and strength. Hope that it will get better, and strength to hold on until it does»

18 kommentarer om “Uvirkelig

  1. Jeg mistet faren min for 4 år siden, man lærer seg å leve med det, selvom man i en periode ikke skjønner hvordan det skal være mulig. Ta vare på hverandre ❤

  2. Uvirkelig! Tenker på dere.💐💛
    Alt er mulig! Styrkende ord til pappen din kan gjøre mer enn du aner. Hjernen er smartere enn man gjerne tror💪🏼

  3. Har opplevd det samme, så vet hvor vondt og uvirkelig det er. Sender masse varme tanker og krysser fingrene for at pappaen din blir bra igjen ❤❤

  4. Jeg kjenner meg så igjen i disse følelsene du beskriver. Min pappa fikk hjerneslag for snart 12 år siden, og selv om deler av lillehjernen er opererert bort er det utrolig hva kroppen klarer å fikse opp i og kompensere for. Jeg krysser virkelig fingrene for at dette går bra for din pappa og din familie ❤

  5. Tenke masse på dåkke og håpe virkelig at dåkk kjem styrka ut av dette og at pappa og blir bra igjen ❤️

Leave a reply to Astrid Avbryt svar