Normalt?

av ingerindubai, lagt ut på Uncategorized

Da pappa fikk slag ville jeg knapt åpne Instagram og Snapchat. Det var vondt å se at folk levde livet sitt som at ingenting hadde skjedd. Pappaen min hadde jo fått slag og vår verden var snudd på hodet, men likevel trente, smilte og drakk folk på Instagram akkurat som vanlig. Naturligvis gjorde de det.

Jeg scrollet gjennom min gamle Instagram-feed og så en jente som var tvers igjennom lykkelig. Der øynene smilte like mye som munnen, og den største bekymringen var om hun fikk trent den dagen. Jeg lurte på om jeg noensinne ville komme tilbake dit, og om det ville føles naturlig å smile på Instagram igjen. En forferdelig egosentrisk og totalt ubetydelig tanke å ha på det tidspunktet, men likevel en del av alle de andre bekymringene.

Etter noen dager delte jeg hva som hadde skjedd med «verden», og ble overøst med kjærlighet og forståelse. Mange hadde opplevd lignende og delte sine erfaringer, og det gav oss både håp og trøst å lese om andre i samme situasjon. Jeg har alltid følt meg heldig med følgerne mine, og kan telle antall negative kommentarer jeg har fått på én hånd, men jeg hadde aldri kunnet forestille meg å få så mye sympati og barmhjertighet fra folk jeg ikke engang kjenner.

Det snakkes mye om hvor viktig det er å huske på at det som vises på SoMe stort sett er folks høydepunkt, og at ting ikke alltid er så rosenrødt som det fremstilles. Det siste jeg vil er å bidra til et slikt skeivt bilde av virkeligheten, men om du har sett på min Instagram i det siste kan det kanskje virke som at alt er bra igjen. For jeg har trent (nesten) som vanlig, smilt på ekte, drukket vin og ledd til jeg har mistet pusten med mamma på shoppingtur i Kristiansand. Men alt er ikke som normalt. Det kommer det kanskje aldri til å bli heller. Pappa er fortsatt syk og vil nok være det i lang tid fremover, og alt jeg gjør som ikke dreier seg om han gir meg dårlig samvittighet. Både ovenfor ham, og ovenfor mamma.

Man skulle jo tro at Instagram og blogg var det siste jeg tenkte på om dagen, men jeg har innsett at de greiene er viktigere for meg enn jeg trodde. Ikke bare som underholdning og tidsfordriv, men det er en slags terapi å få satt ord på følelsene mine sånn som dette. Det er ikke det at jeg ikke vil vise det som er «bak fasaden», for jeg har ikke noen fasade, det jeg deler er fortsatt meg og helt ekte. Det blir bare vanskelig å dele for mye av det vonde uten å utlevere pappa. Derfor deler jeg heller den siden av meg som er glad innimellom, i stedet for den som konstant uroer seg for hva fremtiden vil bringe. Om pappa blir frisk. Og ikke minst om hvordan mamma vil takle det. Uansett hva utfallet blir.

24 kommentarer om “Normalt?”

  7. Godt å høre en oppdatering❤️ Min morfar fikk slag for mange år siden og ble aldri den samme igjen. En forferdelig vond opplevelse for alle parter. Ville bare si at jeg tenker på deg og dine, det er skikkelig vonde greier.

    Svar

  11. Du er så tøff! <3
    Var ute for det samme selv med mamma for et par år siden, så skjønner hvordan du har det, og det er ikke enkelt. Krysser alt jeg har for at pappaen din blir så bra som det går an å bli etter en sånn hendelse.

    Mange gode tanker og klemmer sendes i retning din familie <3

    Svar

  13. Min mormor fikk slag i 1995. Hun fikk etterhvert språket tilbake, hun kunne gå igjen og kunne etter rehabilitering flytte hjem og bo der uten bistand. Håper det går så bra med din far også. Viktig og være tålmodig for det kan ta tid å komme til hektene igjen, men med god oppfølging er mye mulig!

    Svar

  16. Uff min far fik 3 blodpropper i hjernen for 3 uger siden, mens vi alle satte og spiste frokost.
    Vi fik ambulance på 15 min og han var sø heldig at blive opereret indenfor 1 time på Odense sygehus.
    Idag kan han gå nogenlunde , men højre side hænger i ansigtet og når han bliver træt kan han snakke veldig rart. Han skal genoptræne højre side, finmotorik osv så han kan bruge kniv og gaffel, hans hukommelse har også fått et smell :((
    Men de første mange mange dage kunne han ikke spise tale synke gå bruke højre arm. Det var held forfærdeligt at se på, jeg sov og spiste ikke på flere dage, fik dårlig samvittighed over for ham som lå der.
    Sender masse tanker, ved hvad i går igennem.

    Svar

  18. Hei, kjære deg❤️ Livet vil nok aldri bli det samme – men livet vil bli bra igjen. Også for din far, selv om han er dårlig nå. Livskvalitet for han, og for dere, måles ikke fysisk form, språk, eller andre ting som rammes når man har slag. Det måles i gode øyeblikk, og det vil dere få mange av😍 Nyt sekundene, og ikke tell minuttene. Hilsen sykepleier på kortidsavdeling/rehabilitering/slagpost❤️

    Svar

  21. Kjære fine Inger ❤️
    Jeg har fulgt deg i flere år, og synes utifra det jeg har blitt «kjent» med deg via Some at du er ei jente med de «rette» verdiene i livet. Familien betyr alt for deg, og jeg kjenner meg igjen i det.
    Livet har oppturer og nedturer, det vet du selvfølgelig, det dere opplever er en av nedturene/krisene i livet. Din reaksjon er helt normal, og noe annet hadde vært rart. Jeg er par bare noen få år eldre enn deg men har opplevd at alle mine familiemedlemmer (far,mor,søster) har hatt kreft. Det har heldigvis gått bra med alle selv om diagnosen der og der sa noe annet. Det å gjennomgå den tiden med dem har satt sine spor på med. Jeg har blitt sterkere, tøffere, tror jeg kommer til å tåle ting som blir slengt til meg senere i livet bedre. Jo jeg ler, har det bra, men en liten del av den virkelige meg døde med deres sykdom. Jeg vet det er helt normalt, og at det kanskje blir bedre etterhvert men å gå gjennom sånne kriser i livet setter ting i perspektiv og viser oss vei videre i livet. En annen ting jeg har lært er at av en eller annen merkelig grunn så skjer alt av en grunn. Hvis jeg skal komme med et råd, det er å søke hjelp og snakke med noen, sette ord på følelser med noen som ikke kjenner deg, for det er først da du kan si rett ut hva du mener. Og få det ut! Jeg kunne finne på å kjøre i tunnelen, med musikken på og hyyyle ut, gråte og får det. Med tre barn hjemme ønsket jeg ikke at de skulle se hvordan jeg hadde det. Masse masse lykke til videre, håper det går bra med pappaen din og alle dere rundt ham også ❤️

    Svar

Legg igjen en kommentar