Barnehage: yay or nay?

Det er ikke alle spørsmål jeg forstår meg på. For eksempel spørsmål om hvor høy jeg er og hvor mye jeg veier, samt hva slags størrelse jeg bruker i klær. Ok, jeg fatter at det har å gjøre med at man vil sammenligne med seg selv eller noe sånt, men at det er hjelp i å vite hva slags størrelse jeg har når man skal bestille en tights til seg selv synes jeg er litt rart. Hva kan jeg fortelle som ikke en størrelsesguide på nett kan liksom?

Et spørsmål jeg derimot skjønner at flere lurer på er om Kaia skal begynne i barnehage, og det korte svaret er ja, men ikke enda.


Til tross for at jeg aldri gikk i barnehage selv (foruten musikkbarnehagen i førskolealder med hele Egersund sin Tante Kari), er jeg helt innstilt på at Kaia skal i barnehage etterhvert, og ser selvsagt fordelen med at hun får omgås med andre barn og blir litt mindre avhengig av meg. Og vica versa ;-) Samtidig kjenner jeg meg så utrolig heldig som kan jobbe hovedsakelig over nett slik at det funker å ha henne hjemme. Jeg fikk spørsmål om jeg ikke ble sliten av å ha henne rundt meg hele tiden, og det er klart det er krevende til tider, spesielt når det kommer litt sånn trasstendenser innimellom, men jeg ville virkelig ikke hatt det anderledes. Noe av det jeg kanskje setter aller mest pris på er at vi kan styre dagene helt selv, og slipper jag og mas i tidlige morgentimer for å komme oss ut døra. De fleste dagene kan jeg ta henne med meg på trening, og heldigvis sover hun fortsatt ganske lenge midt på dagen sånn at jeg får litt tid for meg selv.

Når det er sagt hadde jeg aldri vært så lenge hjemme med henne dersom vi bodde i Norge. Det innså jeg fort da vi var hjemme på ferie i sommer. Alle andre er jo i barnehage og på jobb, så da jeg og Kaia var på lekeplassen var vi helt alene. Her i Dubai er det mange andre i min situasjon, og dermed blir det ikke så «unormalt» at hun fortsatt ikke har begynt i barnehagen i en alder på snart to år. 


Planen var at hun skulle starte i barnehagen etter at vi kom tilbake fra Norge nå i høst, men vi utsatte det altså litt til. Den offisielle grunnen er at det skjer så mye de neste månedene, blant annet besøk hele oktober, at vi like gjerne kunne vente til etter jul, mens den egentlige grunnen er at jeg ikke følte meg klar for å «gi slipp» på henne enda. Hun har jammen vokst i det siste, men likevel er hun min lille baby. 

Jeg skal heller ikke legge skjul på at det er meget nice å kunne jobbe mest hjemmefra. Jeg liker den måten å jobbe på, og må ærlig innrømme at det ikke er noe mål for meg å gå tilbake 100% i jobb som PT. Ever liksom. Mulig det endrer seg med tiden, men akkurat nå kunne jeg tenkt meg å være hjemmeværende husmor resten av livet. Det hører forsåvidt til historien at jeg ligger flatt ut på en solseng as we speak, mens mamma og daddaen min passer den lille jenta som jeg ikke vil sende i barnehage, så det er vel kanskje ikke så rart at jeg trives med tilværelsen ;-)


For the record: jeg vet at jeg er svinheldig, og jeg kommer til å se tilbake på dette som en helt fantastisk tid i livet.

Neste år er altså tanken at hun skal begynne med halve dager, 3 dager i uka. Det er mange internasjonale barnehager her i Dubai, til og med 2 stk innen en 100 meters radius fra der vi bor omtrent, og jeg har inntrykk av at det ikke er like vanskelig å få plass som det er i Norge. Språket er engelsk, så den lille frøkna vår kommer forhåpentligvis til å være tospråklig fra ung alder. Inshallah!


xoxo,

Inger
Hjemmeværende husmor/heldiggris