10 år med my elsk

I går var det eksakt 10 år siden jeg og Ian ble kjærester, sånn på skikkelig, og i den anledning tenkte jeg å fortelle litt om hvordan jeg traff ham og sånn. Hvem liker vel ikke en klissete kjærlighetshistorie? Og jeg mener å huske at jeg har fått spørsmål om nettopp dette flere ganger tidligere, so, here we go:

Vi begynte å date i april 2005, men det var altså ikke før 16. juli samme år at vi bestemte oss for å bli ett par. Eller, for å si det som det er, det var da Ian bestemte seg for at han ville satse på meg. Jeg var jo typ hodestups forelsket ved første blikk, og hadde nok dratt til Vegas for å gifte meg etter våre andre date om han hadde villet. For Ian derimot tok det litt lenger tid.

Jeg traff Ian da jeg tok ett år med idrett på Universitetet i Stavanger året etter videregående. Og her kommer historiens klisje nr 1. Første gang vi pratet sammen stod han og leste på en plakat med informasjon om ett salsakurs. Jeg spurte om han hadde tenkt å gå kurset, og han svarte at han allerede gikk. Den dagen gikk jeg hjem til mamma og sa at jeg hadde truffet mannen jeg skulle danse med i mitt bryllup, og vel, vi danset ikke salsa, men you know the story ;-)

Det er ikke til å legge skjul på at det var utseendet til Ian som gjorde meg tiltrukket i første omgang, men småting som at han for eksempel hadde matboks med seg i skolekantinen for å kjøpe komle (eventuelt raspeballer) til moren sin gjorde jo ikke akkurat at jeg ble mindre betatt. Men, på en av de første klassefestene fikk jeg klar beskjed fra en av Ians nære kompiser Håvard (aka Kickalicious) at Ian ikke likte innpåslitne jenter. Så selv om jeg egentlig ikke var en sjenert jente, fikk jeg fint vente på at han tok første initiativ.

Og jammen fikk jeg vente! Dette var i august eller september 2004, og i mai 2005 hentet jeg Ian på togstasjonen i Egersund for vår første date. Da visste jeg jo ikke hva han likte å spise av snacks, så jeg hadde kjøpt inn litt ulike typer sjokolade og brus slik at han hadde litt å velge mellom. I ettertid har jeg forstått at det var ett sjakktrekk, da det er en av detaljene han husker best fra vår første date. Vel, sjokoladen og det faktum at mamma og pappa kom opp i loftstuen for å prate med ham omtrent halve daten. På grunn av dette påstår Ian at vi ikke kan kalle det for en date en gang, men come on! Mamma og pappa hadde jo hørt på maset mitt om denne Ian i over ett halvt år, så jeg kan faktisk ikke klandre dem for å ville se what the fuzz was all about ;-)

Vi datet hele sommeren, men siden Ian egentlig skulle til Stockholm for å ta naprapatutdannelsen, og jeg hadde søkt på skole i Oslo den høsten, var vi ikke kjærester helt på skikkelig. Ian holdt nok tilbake litt følelser på grunn av dette, men jeg var som sagt all inn fra første stund. Lenge før noe skjedde mellom meg og Ian hadde jeg også planlagt jentetur til Magaluf med bestevenninnene mine. Avreisedato nærmet seg, og før dette skulle Ian jobbe med fotballaget Leeds United, og plutselig var det ikke mye igjen av sommeren vår sammen. Det som vi da trodde var vår siste dag sammen ble ett helsikkes følelsesdrama for meg, men det løste seg heldigvis til slutt.

Ian hadde vært hos meg i Egersund, og skulle kjøre hjem til Sandnes ettersom jobben med Leeds startet dagen etter. Han sa hadet, og kjørte av gårde i den lille Ford Ka’en til moren. Jeg var knust. Selv om vi ikke hadde vært ett par egentlig, føltes det som at vi hadde gjort det slutt. Jeg husker at pappa stod i garasjen og holdt på med ett eller annet, og jeg mumlet nok noe i duren «livet mitt er over» i det jeg gikk forbi ham og inn i kjelleren. Inne i kjelleren la jeg meg ned på gulvet i ekte romantic highschool movie stil, gråt og bar meg. Men så ringte Ian. Han hadde stoppet bilen nede i gata, og lurte på om han kunne sove over hos meg den natten, og heller dra til Sandnes morgenen etter.

Ian jobbet med Leeds, og presenterte meg som kjæresten sin på på festen med lagspillerne. Jeg reiste til Magaluf med jentene, og dersom du spør dem kan de nok bekrefte at det ikke var så mye annet enn Ian som stod i mitt hode på den turen. En «Ian»-tatoering på rumpa mi kan tale for det. …altså, det var bare henna-tattis, men likevel! Sommeren gikk, jeg kom ikke inn på skolen i Oslo, og Ian bestemte seg for å ta ett år med PT-utdannelse og reise før det ble naprapatstudier. Så da ble vi begge boende i samme område og kunne gi dette kjærestegreiene ett skikkelig forsøk. Resten er historie. En jækla bra historie spør du meg :-D

IMG_9127

10 år går fort når man har det bra ass :-)

XOXO,

mrs. Houghton

8 thoughts on “10 år med my elsk

  1. Omg, for en fantastisk historie ❤️ kunne jo laget film om dere jo!! 😄😍gratulerer så masse begge to ❤️

  2. Å herregud eg får flashback te koss det va å ver ung og overvelda av følelser, du og du..
    Dokke e nåken skjønnaser altså :D

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s