Før frokost

Først og fremst må jeg bare si takk for alle støttende meldinger på forrige innlegg. Hver gang jeg blogger om sånt som gjør meg lei meg overøser dere meg jo med så mye positivitet at det kan se ut som jeg skriver for å fiske etter medfølelse liksom! Dere er jammen en gjeng goinger. 

Og til dere som forsatt tror at Kaia er solbrent så kan jeg være så ærlig og si at om vi hadde vært så uheldige at hun ble brent, så er jeg nok faktisk så «feig» at jeg i alle fall ikke hadde lagt ut bilder av det! Så, ingen grunn til å ringe barnevernet ennå altså.

Anyways, jeg har løpt intervaller i dag jeg! Ikke at det egentlig er så nevneverdig, men greia er at jeg løp før klokken hadde blitt sju i morges og til og med ikke hadde spist frokost en gang!

Før Kaia kom trente jeg jo nesten alltid på fastende, så det var kanskje ingen big whop tenker du, men nå var det altså over 7 måneder siden sist #ff. Før spiste jeg gjerne frokost klokken ett, mens nå spiser jeg frokost før fuglene fiser. Delvis fordi dagen starter mye tidligere enn før, men mest fordi jeg er sulten når jeg våkner liksom. Amming og periodisk faste fungerte altså ikke for meg.

Så da jeg satte i gang med intervallene i morges forventet jeg jo at jeg skulle føle meg energiløs, kanskje mest fordi hodet visste at jeg ikke hadde spist. Ikke nødvendigvis for at jeg hadde så mye mindre energi i skrotten. Men vet dere, det som var den største forskjellen var leddene mine! Jeg følte meg stiv og støl, og det etter to dagers treningsfri til og med. Jeg har jo ikke trent så tidlig siden Ålesund brant, og har visst rukket å bli litt eldre. Jeg følte meg i alle fall ganske gammel der jeg sto og peste på mølla mens jeg så JLT våkne til liv 38 etasjer nedenfor.

Etterpå derimot! Da følte jeg meg som en superkvinne! Og det skulle visst ikke mer til enn 16 slitsomme intervaller på en tredemølle ;-)

Årsaken til den uvanlig tidlige økten (for meg altså, det finnes jo gærninger der ute som trener i 5-draget liksom!), var at jeg skulle til frisøren. I går gikk det nemlig opp for meg at jeg holdt på å bli brunette, og at jeg burde passe på å gjøre noe med det mens mamma og pappa er her til å hjelpe med Kaia. Frisøren min var egentlig booket frem til mamma og pappa reiser, men så fikk hun en avbooking som gjorde at jeg fikk komme i dag morges. Flaks ass!

Nesten to timer tar det å ta i foliestriper i dette håret, til tross at de der ammehormonene har gitt meg både viker og tynt hår. Og så kommer toning etterpå. Jeg kjørte hjem med vått hår for å si det sånn, både fordi jeg ville komme meg hjem, og fordi jeg visste det bar rett til stranden med oss etterpå ;-)

Og på stranden ligger jeg as we speak, så jeg skal legge fra meg mobilen slik at jeg ikke får iPhone-skille på magen ;-)

Snaiks!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s