Bikkjetrøbbel

Ok, her skulle jeg egentlig ha skrevet om hvor perfekt min morgenløpetur var. Kaia sov, Ian jobbet med dataen ved siden av henne, kroppen var våken og fit for fight etter to kopper kaffe, og utenfor var det sol og blå himmel. Temperaturen var perfekt for løping, på grensen til litt kaldt. Dersom man stod i skyggen og vanligvis bor i Dubai vil det si ;-)

Jeg kunne ikke annet enn å glise mens Meghan Trainor sang «if I was you, I’d wanna be me too» og endorfinene spredte seg i kroppen. Men, på ett lite blunk gikk det fra himmel til helvete, og jeg løp som om jeg hadde fanden selv i hælene!

Svigerfar hadde fortalt meg at de fleste hus her har vakthunder, og jeg traff på mange av de da jeg var ute på løpetur i forigår. De bjeffet voldsomt da jeg løp forbi, men stod bak gjerder så jeg følte meg relativt trygg. I dag derimot løp mange av de fritt, og det er mulig jeg bare var skeptisk pga det svigerfar hadde sagt, jeg er jo vanligvis ikke redd for hunder, men i dag var jeg livredd liksom.

Rundt ett hjørne traff jeg en bitteliten gammel dame med stokk, og tenkte at her måtte jeg i alle fall være trygg ett lite stykke. Åh, så feil jeg tok! En hund løp etter meg og bjeffet i det som føltes som evigheter, på ett tidspunkt var den borti foten min og jeg så for meg sykehus og rabies-sprøyte og hele pakken. Adrenalinet kicket inn for fullt og beina gikk som trommestikker. Jeg kødder ikke, det var en rolig nedoverbakke liksom, og jeg var i full spurt. Med en illsint hund i hælene- for ett syn det må ha vært!

Jeg løp resten av turen langs bilveien, for der håpet jeg det ville være færre hus med hunder, og jeg fikk til en ok runde likevel. På en liten pub satt det noen folk og jeg spurte en dame om hundene kunne angripe, eller om de bare viste hvem som var sjefen. «It depends on the dog», «I carry a stick when I do my fitness», og «there is nothing you can do darling» var svarene jeg fikk. Jippi! Vi konkluderte med at jeg bare fikk løpe fortere, og at jeg i alle fall fikk en bra treningsøkt utav det.

Vel hjemme kunne fortalte jeg Ian om min nær døden opplevelse og roet nervene med en god frokost.

Åh lol, snakk om å kickstarte dagen da ;-D

Ha en fin søndag peeps, og pass dere for sinte hunder!

19 thoughts on “Bikkjetrøbbel

  1. Eg har lært eit triks! Ha med to stokkar på tur: ein som hunden kan bite i, og ein som du kan slå hunden i hovudet med når han bit i den andre pinnen…

      1. Er hundeeier selv, og blir man angrepet av en hund må man faktisk noen ganger ty til mer ekstreme midler, spesielt om eier ikke er tilstede/bryr seg. Tispa mi ble angrepet av tre store og løse han-bikkjer da hun hadde løpetid, hva foreslår du at man gjør for å få bort hundene, når eierene for det første blåser totalt i båndtvang, og for det andre loffer bak 50-60 meter unna? Er det snakk om selvforsvar må det være greit å ty til et spark, det skader ikke, men kan være nok til å signalisere til bikkja at det ikke er greit..

  2. jeg lurer på noe som ikke har med innlegget å gjøre. De lululemon sportstoppene, som jeg ser du har en del av, hvordan er de i str i forhold til nike sine? tenkte å bestille noen men ble usikker på str.

      1. Kan jeg spørre hva du har i den toppen med alle de stroppene bak? Hvis du skjønner hvilken jeg mener?

    1. Oh my! Det vokste da opp barn i varme strøk før det fantes både uv-drakt og sunblock! Alt folk klarer å lire av seg!
      Jeg er ganske sikker på at Inger passer på datteren sin! Kaia er utrolig heldig som har deg som mor Inger! Håper du er stolt! Jeg heier på deg :)

  3. Jeg har forsøkt løping i land med mye (ofte eierløse) løshunder. Det har vært antydninger til tårer og angstanfall – også etter jeg ble hundeeier selv og trodde jeg hadde fått mer erfaring. Etterhvert har jeg lært meg at å vise hvem som er sjef, er eneste løsning. Stans gjerne og gå rolig mens du roper nei (evt non). Hunder løper gjerne etter alt som beveger seg fort, så det er ikke sikkert det å løpe fortere er løsningen. Men – løpetur med utallige stans er selvfølgelig ganske irriterende..Enkelte steder har jeg opplevd at lokalbefolkningen kaster stein. Det hadde ikke jeg fått meg til å gjøre. Er det hunder som vokter et hjem, mister de stort sett interessen når du er forbi og ikke lenger utgjør en trussel. Lykke til – jeg skjønner frustrasjonen!

    1. Ja, jeg tenkte faktisk at det kanskje hadde vært bedre om jeg gikk. Men det hadde jo også vært mye skumlere!

      Takk for forståelse! Nå har jeg funnet en løype med mindre hundemas :-D

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s