Da jeg skrev om hvordan forholdet mitt til trening har endret seg siden jeg ble mamma fikk jeg passet påskrevet av en leser som mente jeg absolutt ikke hadde et avslappet forhold til trening. Jeg trener jo mye mer enn de fleste andre småbarnsmødre, og var likevel ikke fornøyd med treningsmengden den uka. Skrev leseren.
Vel, for det første er jeg fullt klar over at jeg trener mye til småbarnsmamma å være. Det er min hobby og lidenskap å trene, og når resten av dagen går ut på å gjøre det en liten på 1,5 år har lyst til å gjøre, så føles det faktisk godt å gjøre noe som jeg gjør kun for meg. At Kaia (for det meste) koser seg i gymmet hun også er bare en stor bonus! For det andre, og med fare for å høres selvgod ut, så sammenligner jeg ikke meg selv med «alle andre» når jeg avgjør om jeg trener mye eller ikke. Jeg prøver heller å forholde meg til meg selv, hva jeg har forutsetninger til, og hva jeg er vant til.
Jeg føler som nevnt før at jeg har en tendens til å gjøre en big deal ut av de få negative kommentarene jeg får ved å blogge om dem, og det gjør jeg jo på en måte nå også, men helt siden jeg fikk den kommentaren har tenkt litt ekstra på dette med å sammenligne seg med andre.
På samme måte som det kan føles befriende å gi litt F når det kommer til trening og kosthold, så tror jeg mange hadde hatt det mye bedre med seg selv om de dreit litt mer i hva alle andre holder på med. So what om venninna mi, eller noen på Instagram, løper mila på en drøy halvtime, betyr det at jeg ikke skal være fornøyd fordi det tar meg mer enn 3 kvarter? Eller om bestevenninnen min bor i drømmehuset, betyr det at jeg ikke skal være glad i leiligheten vi har? Selvsagt ikke! Det er jo logisk som bare det, og satt litt på spissen, men likevel tror jeg vi alle trenger en liten påminnelse om det i blant, meg selv inkludert. Å være glad på andres vegne i stedet for å være misunnelig er så hashtag goals spør du meg!
Så, dagens tips fra meg til deg: ikke sammenlign deg med andre enn deg selv. It’s you vs. you og hele den regla der ;-)
Fortsatt god helg!
Snaiks :-)
ingerindubai.com 
At du ska måtte forsvara det e bara teit synst eg! Halloooo, eg måtte sjekka den kommentaren, og eg fekk litt vondt inni meg.. Avlsappa forhold te trening betyr jo ikkje bara koss ofta du trene tenke nå eg! Og alle e forskjellige, eg sjøl trene alt fra 1-5 gonger i vekå (nå e eg ikkje mamma da), hu eina eg bur med trene mær regelmessigt enn meg og tenke møkje på ka u ete osv, mens andre venner ikkje trene… Så ja.. kafår ska me måtta sammenligna oss med dei? HEILT ENIGE MED DEG!! Teit atte me ska måtte forsvara sånne ting.. :/ Som du sa, se på det som e privilegium :)
Ja, vi er alle forskjellige- og godt er det! :-D
Fin påminning Inger, for av og til er det vanskelig og nesten umulig å sammenligne seg med andre.. MEN det er mulig 😄 Eg minne meg sjølv OFTE på at sammenligning er sabotering for eigen sjølvfølelse.
Ja, å se hva andre kan få til er flott om man kan bruke det som #inspo, men det kan fort gå andre veien også som du skriver.
Mauren
Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje? :) xxx
Helt enig med det du skriver her om sammenligning med andre. Men finner det ganske underholdende at du alltid lager en «stor» sak av det når du får litt negativitet eller spørsmål rettet mot deg. For en stund siden postet jeg en kommentar der jeg stilte spørsmål til om du aldri ble lei strand, sol osv. Samme dag nevner du dette på et instagrambilde, på snapchat og senere i et innlegg. Er det vits å bry seg så mye, å skrive så mye om ting bare for å få flere støttende kommentarer? er ikke alltid folk mener noe vondt. Er kanskje heller ikke så rart at folk stiller spørsmål til treningsmengden din osv, de fleste med en normal jobb og slikt i norge ville i de fleste tilfeller ikke hatt mulighet til å trene like mye som deg. Hvis du heller er åpen om hvorfor du velger å jobbe så lite, er på stranda hver dag og bare er sammen med Kaia (som du skriver i innlegget), som er ganske unormalt i forhold til hvordan du ville hatt det om du bodde i norge, ville du kanskje ikke fått de «negative» kommentarene som du kaller det :)
Hei Trine! Ja, du har helt rett i at jeg ofte blåser opp negative kommentarer med enn hva som trengs ved å blogge om det, og det var derfor jeg skrev akkurat det i dette innlegget. Av den grunn tenkte jeg å egentlig ikke nevne det, men så er det vel bare sånn at slike kommentarer engasjerer litt mer da.
Når det gjelder kommentaren din om stranden så var det som å få spørsmål om jeg liker sjokolade liksom. Jeg har alltid elsket strand og sommer, og at noen skulle tro jeg ville gå lei ble derfor på grensen til uforståelig. Likevel tenkte jeg at kanskje flere tenkte som deg, og derfor ville jeg skrive om det. Jeg skrev ikke for å få støttende kommentarer, jeg er allerede under den forståelse at mange ikke ville sagt nei til ukentlige strandturer.
Grunnen til at jeg ikke jobber så mye er enkel, det funker økonomisk at jeg ikke jobber som før, og jeg liker å være hjemme med Kaia. Det er ikke noe jeg ikke vil «vær åpen om», og jeg utdyper gjerne i ett eget blogginnlegg, så lenge det ikke blir å «lage en stor sak» om det da ;-)
Men fra spøk til side så fikk jeg meg en aha-opplevelse angående dette da jeg var hjemme i Norge i mai og har tenkt på å skrive om det. Så det kommer :-)
Ha en fin mandag!
Hei Inger!
Helt einig med deg, vi må ikkje samanlikna oss med andre. Og «It’s you vs. you» å alt det der. Setter forresten pris på at du vel å skrive om dette temaet. Men om eg skal kommentera akkurat dette med å «dyrka» seg sjølv, både på godt og vondt. Så kan det også bli litt mykje av det gode? Er skjønner at blogg, Instagram og generelt media er ein stor hobby for mange. Eg trur faktisk mange har eit stort behov for anerkjennelse, respons og tilbakemeldingar. Både ris og ros. For å setta det litt på spissen så verka det ut som folk er avhengig av å måtta få posta eit bilete og to i veka.
Eg personleg blir veldig inspirert av all den treningsgleda du sprer. For eit råskinn tenke eg!
For å ta eit eksempel på dette med «jeg»; eg studere sjølv psykologi, og ser meir og meir at samfunnet er fokus på individet – bli best, tenk på deg sjølv, «du må ha det godt med seg sjølv, før du kan ha det godt med andre» osv. Men kva med fellesskapet? Har ikkje alle ei lita oppgåve til å bidra til eit godt fellesskap, sjå andre, sympati og empati, vera bevisst på kven ein vel å vera. No meina ikkje eg at du er eit dårleg forbilete, men kan det ikkje bli litt «drygt» med all denne «meg, meg, mine, våre og litt dine»??
Eg samanlikne meg ikkje med deg eller nokon andre på Instagram eller på blogg. Men fy søren eg bli påverka og på ein skikkeleg dårleg dag, og kan lett samanlikne meg med andre. Det trur eg er heilt menneskeleg. Eg tenke; ver litt meir kritisk og reflektert.
(Dette er ikkje kun meint personleg til deg, men følte for å kommentera det, når du allereie var inne på temaet) 😊
Helsing litt oppgitt & mest glad jente24
Hei! Tusen takk for fin og interessant kommentar! Jeg er enig med deg, det kan absolutt bli for mye, og jeg tror det er viktig å vite hva som egentlig betyr noe i dette rare livet vi lever. Jeg liker å få ros, og er dessverre ikke så flink på å få ris, og er vel som du skriver litt avhengig av å dele med meg på sosiale medier. Jeg tror det ligger noe i det med å ha det godt med seg selv før man kan ha det godt med hverandre, men heldigvis trenger ikke det bety at man ikke har empati og ser andre.
Høres ut som et spennende, og viktig studie du tar!
Takk igjen for tilbakemelding, og go helg :-)
Dritbra skrevet! Hatten av altså. Du er ikke i det minste selvgod eller skrytende, ikke på noen måte. Syns du er helt rå;)
Så hyggelig å høre :-) takk Kristin!