Nå har vi hatt 4 uker med total lockdown i Dubai, og fikk i helgen vite at vi har minst en uke til med samme opplegg foran oss. Jeg prøver å fokusere på det positive, vi er trygge og friske og alt det der, men jeg skal innrømme at dette begynner å bli skikkelig slitsomt.
De to første ukene hadde vi lov til å spasere til butikken for å handle, og bare det hjalp mye på psyken (og hverdagsaktiviteten!), men de to siste ukene har det vært enda strengere. Vi må søke om permit for å forlate leiligheten, og kan kun gjøre det for å handle mat eller gå på apoteket. Vi må registrere hvor vi skal, bilnummer og hvor lenge man skal være ute, og kun en fra husholdningen har lov til å gå ut om gangen. Nytt for denne uken er at vi kun har lov til å søke om permit for å handle hver 3. dag.
På en måte er det positivt at det er såpass strengt, for da er det i alle fall likt for alle, men fy søren som jeg misunner de som er hjemme i Norge som får lov til å bevege seg fritt ute i frisk luft og natur!
Noe av det vanskeligste med denne tilværelsen er hvor lat jeg føler meg. Man skulle jo tro at med så mye ekstra tid så kunne en treningsglad person som meg både trent en og to ganger om dagen, men det er så sykt tiltak noen dager at jeg nesten blir redd. Jeg er jo fullt klar over hvor dritt jeg føler meg uten bevegelse, og hvor glad jeg blir etter en økt, men likevel er de fleste treningsøkter en kamp. Heldigvis er ikke alle dager like, og i dag er en foreløpig bra dag, så jeg tror jeg skal smi mens jernet er varmt og sette i gang med ei litta økt.
Håper dere har det bra- og nyter frisk luft dere som kan!
ingerindubai.com 