Gains

Det har jammen ikke blitt så regelmessige gravidoppdateringer som jeg hadde tenkt her inne, men jeg kan meddele at både jeg og tvillingene har det meget bra. Vi vokser alle 3, tvillingene akkurat som de skal, og jeg, vel, akkurat som forventet. Jeg innså allerede sist graviditet at jeg ikke er en sånn som bare får en fin kul på magen, og det er helt greit. Altså, kulen på magen er så absolutt på plass, og den er fin, men jeg vokser jo alle andre steder også.

Ian spurte meg om jeg synes det er kjipt med alle kommentarer om hvor stor magen er, og hvor fort den vokser, men det bryr jeg meg absolutt ikke om. Den skal vokse, det er to kids inni der! Det hadde vært verre om folk kommenterte hvor store lår og armer jeg har fått, for det er jo noe jeg til tider kjenner på selv. For ikke å snakke om appelsinhuden som virkelig har satt sitt preg på rumpe og lår. Heldigvis er folk flest veldig snille, og det er jo til og med flere som tar meg i forsvar i mitt eget kommentarfelt på Instagram dersom noen er ute med pekefingeren.

Og apropo forsvar så fikk jeg en veldig beroligende samtale med legen om usikkerheten min rundt trening og tvillinggraviditet. Hun sa flere ganger at man ikke kan trene på seg en prematur fødsel, og det er ord jeg har tatt med meg. Det er i tillegg positivt at jeg gikk til full termin sist graviditet, så jeg har kost meg mye mer med treningen i det siste.

Kaia er tilbake i barnehagen nå, etter 3 uker ferie, noe som også gjør det lettere å ta seg tid til å trene. Jeg tar gjerne en økt rett etter barnehagelevering, og får trent på det tidspunktet jeg har mest energi. Energi har jeg relativt mye av enda vil jeg påstå, men (og dette er et stort men!), jeg jobber svært lite om dagen, og dermed har jeg mer overskudd til å trene. Jeg får cred for at jeg orker å holde treningen i gang, men jeg synes det er mer cred til de som er i vanlig jobb mens de bærer frem et barn (eller to). Det er mye mer hardcore i mine øyne enn et par sett knebøy med en stang på nakken!

For å ikke bare skrive om kropp og trening så kan jeg jo også legge til at jeg så smått begynner å glede meg til å få tvillinger. Misforstå meg rett, jeg har gledet meg lenge, men det er som nevnt mye flere bekymringer nå enn sist gang jeg ruget. Jeg har fått høre alt fra «jeg er så glad det ikke er meg» til «så heldig du er som får tvillinger», og jeg kjenner vel at jeg veksler litt mellom de motpolene selv også. Men i det siste har jeg kjent litt mer på hvor spesielt det faktisk er med tvillinger fremfor alt som er skummelt og ekstra slitsomt, og det er en god følelse.

Mitt generelle svar når for spør hvordan det går er at jeg egentlig ikke har grunn til å klage ennå, men jeg klager litt likevel. Fordi det er innafor liksom ;-)

XOXO,

Twinmama in the making

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s