Kategori: Life

Altså, det at jeg fører treningsdagbok er mest for min egen del (OCD-delen av meg), men jeg vet jo at det er noen av dere som bruker den som #inspo, så derfor publiserer jeg den lell. Men det er altså helt innafor å scrolle forbi, no hard feelings ;-)

Med fare for å terge på meg noen som mener jeg trener for mye eller har et usunt forhold til trening, så må jeg likevel få poengtere noe med sist ukes treningslogg. Jeg hadde nemlig ny rekord i antall dager treningsfri på rappen. Det har ikke skjedd på det jeg kan huske, til og med etter at jeg hadde født tror jeg at jeg var ute på en spasertur i alle fall, mens jeg i dag var på min femte dag uten trening.

Jeg skal ikke late som at det ikke gjør meg noe, for ellers hadde jeg vel ikke funnet det «viktig» nok til å ta opp, men jeg har ikke dårlig samvittighet for å ikke ha trent. Tvert i mot er jeg stolt over å ha «lyttet til kroppen», og helt ærlig har ikke noe annet vært et alternativ. Sånn ca i alle fall. Første dagen hjemme følte jeg meg jo så dårlig at jeg ikke kunne se for meg å trene igjen ever again, mens i går hadde jeg nok trent dersom vi var i Dubai og det bare var å løpe rett over gata. MEN, jeg hadde vondt i både hals og hode i går, så det at treningssentrene her ligger litt lengre unna hjalp meg jammen med å lytte til kroppen en dag til ;-)

I dag var halsen mye bedre. Jeg hoster opp litt slim, men det er mye bedre enn å ha følelsen av kniver i halsen ved hvert svelg. Derfor ble det i dag endelig en veldig etterlengtet økt. Jeg hadde allerede dagdrømt om hva første «comeback»-økt skulle bestå av, og dro til gymmet ett par hakk mer motivert enn vanlig forråsirresånn.

Med tanke på at jeg har blitt andpusten av å gå opp trappa de siste dagene var jeg forberedt på å ikke føle meg så sterk, men der tok jeg feil gitt! Knebøyen gikk lett, og pullupsene føltes ut som at jeg gjorde de med hjelp av strikk. Serr, det var en helt rå følelse! Kanskje det ligger noe i det der å ta 4 dager fri på rappen? ;-)

Åh, trenings ass, I’ve missed you :-D

Snaiks!

Eventuelt sykeblogging. Det er ikke ofte jeg blir syk altså, men i går, på flyet hjem til Norge fikk jeg en aldri så liten sår hals og vond kropp med på kjøpet. Da jeg våknet i morges verket jeg i hele kroppen, helt ut i fingertuppene. Nå, etter litt sovings føles det bedre, men dette var ikke den starten på sommerferien jeg hadde sett for meg!

Men det er absolutt ikke det værste. Det værste er at Kaia også er syk, og for henne startet det på tirsdag med feber, snue og hoste. Herregud så vondt det gjør i hjertet når de små ikke er i form!! Hun var litt bedre i går, og flyturen gikk veldig bra alt tatt i betraktning. Vi kom oss hjem og trygt i seng. Men i natt fikk hun feber igjen og spydde. Og det var ikke bare det, midt i alt fikk jeg ikke på lyset. Ikke på soverommet, ikke på gangen, og ikke på badet. Ute var det også bekmørkt og jeg tok meg selv å tenke «drømmer jeg?», men jeg hadde jo en gråtende Kaia på armen som kunne bekrefte at vi begge var veldig våkne. Jeg vekket mamma og pappa, og pappa kunne fortelle at e-verket skulle ta strømmen i et par timer akkurat den natta- typisk. Takk og pris for lommelykta på iPhonen ass!  

Nå kjenner jeg at jeg har lyst på litt sjokolade, så det må jo bety at jeg i alle fall er på bedringens vei. Kaia sover enda og jeg håper hun også har lyst på sjokolade når hun våkner, dvs, hun må bli frisk. Nå.

God helg,
snaiks!

Da jeg skrev om hvordan forholdet mitt til trening har endret seg siden jeg ble mamma fikk jeg passet påskrevet av en leser som mente jeg absolutt ikke hadde et avslappet forhold til trening. Jeg trener jo mye mer enn de fleste andre småbarnsmødre, og var likevel ikke fornøyd med treningsmengden den uka. Skrev leseren. 

Vel, for det første er jeg fullt klar over at jeg trener mye til småbarnsmamma å være. Det er min hobby og lidenskap å trene, og når resten av dagen går ut på å gjøre det en liten på 1,5 år har lyst til å gjøre, så føles det faktisk godt å gjøre noe som jeg gjør kun for meg. At Kaia (for det meste) koser seg i gymmet hun også er bare en stor bonus! For det andre, og med fare for å høres selvgod ut, så sammenligner jeg ikke meg selv med «alle andre» når jeg avgjør om jeg trener mye eller ikke. Jeg prøver heller å forholde meg til meg selv, hva jeg har forutsetninger til, og hva jeg er vant til.

Jeg føler som nevnt før at jeg har en tendens til å gjøre en big deal ut av de få negative kommentarene jeg får ved å blogge om dem, og det gjør jeg jo på en måte nå også, men helt siden jeg fikk den kommentaren har tenkt litt ekstra på dette med å sammenligne seg med andre.

På samme måte som det kan føles befriende å gi litt F når det kommer til trening og kosthold, så tror jeg mange hadde hatt det mye bedre med seg selv om de dreit litt mer i hva alle andre holder på med. So what om venninna mi, eller noen på Instagram, løper mila på en drøy halvtime, betyr det at jeg ikke skal være fornøyd fordi det tar meg mer enn 3 kvarter? Eller om bestevenninnen min bor i drømmehuset, betyr det at jeg ikke skal være glad i leiligheten vi har? Selvsagt ikke!  Det er jo logisk som bare det, og satt litt på spissen, men likevel tror jeg vi alle trenger en liten påminnelse om det i blant, meg selv inkludert. Å være glad på andres vegne i stedet for å være misunnelig er så hashtag goals spør du meg!

Så, dagens tips fra meg til deg: ikke sammenlign deg med andre enn deg selv. It’s you vs. you og hele den regla der ;-)

Fortsatt god helg!

Snaiks :-)

Åh, denne dagen har vært fin, og det til tross for at den startet ganske mye tidligere enn om jeg hadde fått bestemt. Typ kvart over fem sa Kaia at det var morgen, og det var bare å komme seg opp. Hun skulle inn i stua for å si hei til dukkene sine, eller bebi, som hun sier. 

Typisk nok var jeg tom for kaffe, og tenkte derfor vi kunne gå ut en tur for å kjøpe Starbucks, som plaster på såret for den litt for tidlige starten på dagen liksom. Men vel ute kom jeg jo på at det ikke er innafor å drikke kaffe i all offentlighet nå som det er Ramadan og greier, og dessuten var ikke kaffesjappa åpen en gang #grytidlig

Jeg fikk kaffe til slutt da, og siden det har dagen bare blitt bedre. Vi dro på stranden, og fikk med oss Ian også i dag. Kaia gjør så mange kule ting om dagen, og er så flink i vannet, og da er det ekstra gøy at Ian er der og får det med seg han også. Hun gjør meg så glad, og det er jo enda bedre å dele den lykken med noen. Så da står vi der begge to, tullete av stolhet av den lille frøkna vår.

Og som for å fullføre en allerede flott dag løp jeg 5 kilometer på mølla fortere enn noen gang før. Det må ha vært på grunn av all den friske sjølufta ass!

Erhm, eller kanskje ikke. Men ja, det føltes bra å løpe i dag.

Nå er hu mor trøttere enn trøtt og må komme seg i loppekassen!

Snaiks :-)

..og strand, sol og bading, og der har dere min søndag greit oppsummert.

Jeg og Kaia dro på stranden (vi kjører på så lenge været tillater), delte en is og 5 egg (i den rekkefølgen), og badet og koste oss så lenge at klokken nærmet seg kveld. 

Vel hjemme stakk jeg opp i 38ende for en kjapp intervalløkt, og nå, etter kylling, ris og brokkoli, etterfulgt av en plate Ritter Sport Extra Dark Chocolate (#balanse osv) kjenner jeg meg klar for sengen. Det tar på å (nesten) ikke gjøre noen ting ass ;-)

Håper helgen har vært fin, 

Snaiks :-)

Det er ingen tvil om at min innstilling til trening har endret seg siden jeg fikk Kaia. Trening er som nevnt før ikke noe jeg må, det er noe jeg får lov til, og jeg kan ikke få forklart hvor stor forskjell det utgjør oppe i hodet. Dagene der jeg ikke har lyst til å trene kommer så sjeldent nå for tiden at det ikke er snakk om å «tvinge» meg selv til å trene når jeg egentlig ikke vil. Har jeg ikke lyst så skipper jeg det bare, done deal.

Likevel fikk jeg et snev av dårlig samvittighet da jeg la meg ned med Kaia mens hun hvilte i dag, i stedet for å stikke på trening slik jeg kunne ha gjort siden Ian var hjemme. Jeg har jo allerede hatt to dager treningsfri denne uken, hvilket er dobbelt så mye som vanlig, så jeg kjente meg nesten litt lat. 

Men bare nesten. Grunnen til at jeg la meg nedpå var at jeg enda var litt skjelven etter mitt første møte med politiet i Dubai, og det må faktisk få være gyldig grunn. Det var ikke noe alvorlig altså, på vei hjem fra morgenkundene mine var det noen foran meg som bråstoppet, så jeg måtte gjøre det samme, men han bak meg (og han bak ham igjen) var litt for treig på bremsen så han kjørte i meg. Som sagt, ikke noe alvorlig, men en påminnelse på at man som trafikant i Dubai må være 100% fokusert, hele tiden.

Tror forsåvidt at det blir en liten trenings på meg når Kaia våkner, for å riste av meg det ekstra adrenalinet liksom, men enn så lenge ligger jeg her ved siden av henne og er lat litt til ;-)

God helg partypeople!

Snaiks :-)

1. Været. Doh! Det sier seg omtrent selv at det var digg å ta på seg bikinien og få freshet opp fargen litt, for ikke å snakke om å slippe å ta på masse klær bare for å stikke til butikken liksom
2. Trening. På SHP. Det er alltid godt å komme tilbake til vårt eget gym og å kunne boltre seg med akkurat hvor mye utstyr man vil utenat det er opptatt
3. Maten. Mye snop og brødmat i Norge gjorde at det var ekstra godt å komme tilbake til vår vanlige mat med kylling, grønt og poteter

..og 3 ting jeg kommer til å savne med Norge.

1. Været. Det er ganske godt med frisk luft, og jeg savner å sove med vinduet åpent
2. Trening. Med barnevakt. Det er så mye enklere å presse seg litt ekstra i gymmet når man kun har seg selv å tenke på
3. Maten. Jeg innser nå i ettertid at jeg spiste aldeles for lite snop og brødmat og angrer bittert

Så ja. Sånn er det med den saken. Borte bra, og hjemme bra, og jatakk begge deler!

Eller noe sånt ;-)

Det ser i alle fall sånn ut på SoMe. Folk drikker vin og spiser smågodt, og jeg kjenner jeg angrer litt på at jeg ikke kjøpte med meg mer av sistnevnte. Smågodt i Dubai er jo som nevnt sådär.

Men altså, vi er tilbake i ørkenen og det er vel det som er grunnen til at jeg har mistet sansen for tid i alle fall, om ikke sted. For det var ingen tvil om hvor vi var da vi gikk ut av flyplassen i går kveld. Man er jo greit klam i utgangspunktet etter en dag på reis, men herregud, å gå gjennom den der parkeringsplassen var som å vandre rundt i en diger badstu! Været har vært bedre i dag heldigvis, for jeg så litt mørkt på det i går skal jeg innrømme.

Turen hjem gikk upåklagelig, og jeg må bare få lov til å nevne her også (for jeg har allerede lagt ut om hendelsen på Snapchat) at Kaia forble sovende fra flyet (der jeg blant annet skiftet bleie og tok på henne bukser og sko), inn på bussen som tok oss til terminalen, gjennom passkontrollen, til baggasjeuthenting, inn i bil, ut av bil, inn i leiligheten og opp i senga. Og jammen fikk jeg tatt av henne klærne også uten at hun våknet. What’s th big deal tenker du kanskje? Vel, det er det faktum at hun sover alt annet enn tungt, og jeg kommer derfor sent til å glemme denne episoden.

Som om ikke det var nok toppet hun det hele med å sove til ti på 9 i morges. Det er riktignok ti på 7 norsk tid, men igjen, det er bare detaljer ;-)

Ian måtte omtrent snu i døra for han er på kurs i Bahrain i helga, så i dag har jeg og Kaia vært alene hjemme. Vi har lekt på altanen før det ble for varmt, badet i bassenget i 38ende, pakket ut og ryddet, og tatt en treningsøkt på SHP. Jeg hadde som alltid planer om å legge meg tidlig, men etter at Kaia var i seng måtte jeg ta oppvask, henge opp klesvask, støvsuge en million maur, og svare på noen mail som ikke ble besvart i går (og dagen før det ..og dagen før det..), og plutselig var klokka halv 12. Jaja, intensjonen var i alle fall god, men nå, nå tar jeg kveld.

God natt :-*

Det var ikke lenge siden pappa hentet oss på Sola, og nå sitter vi jammen på Gardis igjen! Men sånn er det jo når tiden går fort til vanlig- jeg har ikke akkurat telt minutter mens vi var hjemme!

Jeg måtte kjempe for å ikke grine vekk maskaraen da Kaia ropte etter mormor i sikkerhetskontrollen, men ellers har turen gått meget bra så langt. Vi kom oss fint fra Stavanger til Oslo, og har nettopp fått et par timer i loungen med god mat og drikke. Kaia timet det bra med å sove akkurat da, men er våken og fit for fight (hehe) i skrivende stund. Men vi sitter godt med 4 seter for oss selv, så jeg ser lyst på det!

Snaiks i Dubai!

We’re off :-D

..og tenk nå er den over! Det gikk fort gitt, og jeg kan ikke la være å humre litt over hvor mye tid og penger vi legger på bunader, skjortestryking og alt som hører med. Nå har jeg forsåvidt hverken betalt for min, Ian, eller Kaia sin bunad, og jeg har ikke så mye som tatt i et strykejern, men dere skjønner kanskje hva jeg mener. Det er mye arbeid for e dag som går like fort som alle andre dager.

Men dagen var fin den, selv om den gikk litt fort over. Jeg og Ian løp bakkeintervaller til frokost (you know, fordi jeg måtte vaske håret), og vi styrtet hvert vår glass bobler før vi dro til byen for å se barnetoget. Jeg var stolt som en hane over Kaia i den fine bunaden sin (og over Ian i sin!), og felte mer enn én tåre av barnesang og «Ja vi elsker». Lettrørt osv.

Jeg håper dere har hatt en flott feiring! Her kommer noen (les: mange) bilder fra vår dag.

Gratulerer med dagen fininger,

I’m out!