Uten unntak

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; it’s fun when it’s done! Så lenge man ikke dropper en 20 kilos kettlebell på stortåa, får skulderen ut av ledd på en kipping pullup, eller skader seg på annet vis, så tror jeg sjelden man angrer på en treningsøkt. Noen ganger er det jo til og med sånn at det er de øktene som man kanskje ikke hadde så lyst til å gjøre i utgangspunktet som blir best. I dag var det sånn for meg.

I vanlig stil hadde jeg utsatt treningen til slutten av dagen, bare for å sørge for at energien var på topp liksom. Eller ikke. Note to self: tren tidligere på dagen! Jeg hadde ikke lyst til å trene, men hadde derimot lyst til å ha trent. Dermed bestemte jeg meg for å bruke max 30 minutter i gymmet, og valgte en økt jeg har gjort mange nok ganger før til at den går på autopilot bare jeg får kommet i gang.

Jeg vet ikke hva det var som gjorde det, men det var ikke bare fun when it was done, det var fun mens jeg holdt på også! Mulig at det var musikken (jeg satte iPoden på shuffle og fikk høre alt fra Britney Spears til Skrillex), eller bare det faktum at jeg overvant min egen latskap, men jeg tok meg selv i å smile flere ganger mens det hele stod på. Og etterpå, vel da var jeg stolt som en hane og over middels fornøyd med innsatsen ;-)

 
Nå er det sesong 6 av Walking Dead på skjermen as we speak, og verdens beste mann masserer føttene mine.

Ja, jeg vet, jeg er f**n meg heldig :-D