Kategori: Life

Det begynner å bli veldig hett i Dubai nå, og dersom vi skal være utendørs på dagtid må det være i nærheten av vann. Dvs bassengvann som er nedkjølt, ettersom det er hele 37 føkkings grader i sjøen! Jeg hadde derfor tenkt å dra til stranden både i går og i dag, men det ble plutselig endringer i planene.

I går stakk jeg opp i 38ende for en kjapp intervalløkt da Rica som vasker leiligheten vår kom. Kaia digger henne, så da spurte jeg om det var okei at jeg snek meg unna for en halvtimes me-time. Ian er nemlig Norge i helgen, så litt egentid er desto viktigere når man er «alenemamma». Hatten av til de som har det sånn til vanlig ass!

Etterpå var som nevnt planen å dra til stranden, men jeg var så svett etter intervallene at det fristet lite å legge seg ut i solen. Vi dro i stedet til et av kjøpesentrene i nærheten der de har hele to innendørs lekeland, og gjett om det ble godkjent av lillesjefen. Vi ble i det ene i 3 timer, og da var jeg så sulten på slutten at jeg omtrent var skjelven! Kaia koste seg så, og jeg kødder ikke, mer enn halvparten av tiden satt hun og holdt på med play doh. Det viste seg at de lagte kittet selv, og jeg ble tipset om å sjekke YouTube for fremgangsmåte.

Det ble et par nye joggesko på meg i går, og siden jeg hadde svært lyst til å innvie de stakk jeg opp i 38ende igjen i morges for nye intervaller. I dag måtte jeg jo ha med Kaia, og var litt spent på om det i det hele tatt ville la seg gjøre å løpe intervaller med henne svinsende rundt i gymmet. Jeg kunne jo ha trent noe annet altså, både mtp på Kaia og at jeg løp intevaller i går også, men så var det vare det at jeg hadde så lyst til å teste skoene for løping. Og jeg hadde egentlig tenkt å ta treningsfri, så det måtte bli en kort økt, og da er jo alltid intervaller en vinner. Jeg løp de gode gamle 30/30 for da hadde jeg ofter pause og kunne lettere ha kontroll på Kaia. Det gikk faktisk veldig bra. Kaia holdt seg unna tredemøllen og jeg fikk min fix :-)

På vei ned fra gymmen stoppet Kaia ved bassenget og nektet å gå derfra. Dermed ble strandplanene mine nok en gang satt på vent, men det gjorde absolutt ingenting. Vi badet i to timer, og så tok vi begge en nap etterpå. Ah, digg ass!

Siden play doh’en var en så stor hit i går tenkte jeg at jeg måtte gi den hjemmelagede versjonen et forsøk. Jeg valgte den enkleste varianten, en med kun to ingredienser, og det ble faktisk ganske bra. Kaia var med på prosessen, og å få røre sammen hele greia var nok like stas som å leke med det etterpå. Det blir nok ikke første og siste gang dette tenker jeg.

1 kopp (billig) balsam med noen dråper konditorfarge, og 2 kopper maisstivelse. That’s it. Sånne oppskrifter liker jeg ass ;-)

Nå har klokken passert halv 10 og jeg tenker jeg tar kvelden. Jeg har allerede kvelt en pose m&m og 7 små kindersjokolader, så det er nok like lurt å legge seg enn å bli sittende å trykke i trynet. Litt #fitspo fra meg der dere. You’re welcome ;-)

Men ja, god natt!

Snaiks :-)

God fredag og takk for sist! Jeg fikk oppfordring fra selveste Pia Seeberg om å «step-up my blog-game», og selv om jeg er aldeles for lat til å forbedre denne bloggen, så tenkte jeg at jeg i alle fall kunne komme med en liten oppdatering på hva jeg har gjort siden sist. Det er også noen av dere som har etterlyst mer aktivitet her inne, og siden jeg setter stor pris på det vil jeg gjøre noe med saken.

Jeg fortsetter like gjerne der jeg slapp, på selveste 17. mai. Jeg var som nevnt litt molefonken den dagen over å ikke være i Norge, men vi fikk en veldig fin dag likevel. Kaia koste seg masse, riktignok helt uvitende om hva 17. mai er, men i Sjømannskirken fikk hun leke med andre kids og spise så mye is hun ville, så hun var fornøyd.

På 17. mai startet også Ramadan, og det er ikke få som har kontaktet meg med spørsmål om det går an å feriere i Dubai når det er Ramadan. Det går fortsatt an å reise hit altså, men noen endringer blir det jo. Den største forskjellen er matservering. Fordi muslimene faster er det flere restauranter som holder stengt til solen går ned (og fasten kan brytes), mens de aller fleste holder åpent som vanlig, men dekker til vinduer og sånn slik at man ikke har innsyn. Man kan altså spise på dagtid, men uteservering og å gå rundt på mallen med en kaffe i hånden utgår.

En ting jeg liker svært godt med Ramadan er at alt roes litt ned liksom. F.eks i dag gikk jeg og kikket litt i butikkene mens Kaia sov i vognen, og kjøpesenteret som vanligvis er totalt kaos var nærmest stille og fredelig. Butikkene har ikke lov til å spille musikk, og det er en regel som skulle vært der året rundt spør du meg ;-)

For øyeblikket har jeg ikke så mange lokale kunder, men en av de trener fortsatt omtrent som vanlig selv om hun faster. Hun trener hos meg rundt lunch og får så ikke drikke eller spise før solen går ned i 7-tiden. Jeg hadde klart meg uten mat, men fy søren, å ikke få drikke når alle instinkt sier at man bør få i seg væske, det må være utfordrende ass! For å si det sånn så har vi redusert intensiteten på øktene hennes kraftig.

Og apropo jobb, jeg og Ian har fått bli del av en ny treningswebside der man kan trene i sin egen stue med oss på skjermen. Vi har holdt på med det en stund, men nå var vi fått lov til å fortelle om det ;-) Hovedmålgruppen er arabiske kvinner og flere av treningsfilmene er på arabisk. Jeg og Ian tar oss av de engelske, om det skulle være noen tvil.

Jeg forteller selvsagt mer om dette når det er mer å fortelle. Enn så lenge er det bare filming i studio, noe som er litt slitsomt men mest gøy.

Ellers har vi selvsagt vært en del på stranden. Jeg har gått inn for å gå så ofte som mulig før det blir for varmt, og det viste seg å være smart. Kaia har nemlig blitt så trygg i vannet at hun har begynt å freaken svømme! Hun har seriøst utviklet seg så mye de siste ukene, og har gått fra typ «hundesvømming» til litt skikkelige svømmetak innimellom. Hovedsaken er at hun klarer seg i vannet omtrent selv og jeg er så stolt at jeg nesten sprekker!

Foruten litt jobb og strandheng har jeg jo trent, men det visste dere kanskje ;-) Treningsukene har vært random som vanlig med løping og styrke i lett blanding. Jeg får ofte spørsmål om hvor mange løpeøkter versus styrkeøkter jeg har i uken, og greia er at jeg har ingen som helst plan over det. Løping er som regel noe jeg gjør dersom jeg har dårlig(ere) tid, eller om jeg er for støl til å styrketrene, så det kommer helt an på ståa. Folk lurer også på hvor ofte jeg trener, men heller ikke der har jeg noen plan. Jeg tar det jeg får forråsirresånn :-P Her om dagen var jeg og Kaia på jobb og jeg skulle egentlig ikke trene, men så sa hun «mamma, du træna», og da hadde jeg vel strengt tatt ikke noe valg. Det ble «ei litta» økt med 100 knebøy, 100 chins og 100 pushups. Takk skarruha liksom!

Uansett, treningen er som før, random og veldig viktig me-time :-)

Og med det tror jeg at jeg runder av før denne lille oppdateringen blir aldeles for lang. Og kanskje jeg titter innom igjen før midsommer ;-)

God helg partypeople,

Snaiks :-)

Det føles både rart og trist å ikke skulle feire 17. mai hjemme i Norge. Vi flyttet til Dubai i september 2011, og faktisk var det ikke før til 17. mai året etter at jeg reiste hjem til Norge. Siden det har det på en måte blitt en tradisjon for meg å reise hjem, og med unntak av det året jeg var gravid med Kaia har dagen blitt feiret i Norge.

Så siden jeg kjenner meg litt sentimental og det tross alt er torsdag (les: throwback Thursday), så kjører jeg på med et aldri så lite bildedryss fra 17. mai de siste årene:

17. mai 2012
Første gang hjemme i Norge siden vi flyttet til Dubai, og det regnet. Så klart.

17. mai 2013
#bunadspullups så dagens lys, og jeg liker å skryte på meg at jeg har skapt en trend med at folk driver og tar pullups og chins i bunaden. Neida. Joda, serr ;-)

17. mai 2014
Barnetog ble sett fra ca samme sted vi har stått så lenge jeg kan huske. Er det andre som har det sånn?

17. mai 2015
Dette året feiret vi i Dubai, og jeg var som nevnt gravid. Det var ikke offisielt enda, men jeg tror likevel at puppene mine sa sitt og jeg husker jeg spurte Ian om jeg virkelig kunne gå i en kjole med så dyp utringing.

17. mai 2016
Første 17. mai feiring med både mann og barn. Jeg var dritstolt.

17. mai 2017
Fjorårets feiring med Kaia i Marendrakt. Det var så stas det! Heldigvis fikk vi jo brukt bunadene våre litt i år likevel :-)

Nå har jeg løpt noen intervaller for å snike til meg litt endorfiner og godfølelse, og skal straks hente Kaia fra barnehagen. Deretter går turen til Sjømannskirken for å se hvordan nordmenn i Dubai feirer syttende mai :-)

Gratulerer med dagen alle sammen!

Vel, jeg har hatt én PT-kunde i dag og svart på litt mail, så vi er kanskje ikke helt tilbake i business, men vi er i alle fall tilbake i Dubai ;-)

Vi ankom sent søndag kveld, og jeg kan love at gjensynsgleden var stor da vi traff Ian på flyplassen. Kaia mente hun kunne se ham allerede i det flyet landet, på rullebanen liksom, og det samme gjorde hun jo forsåvidt da vi landet på Sola, bare da var det morfar hun så. Bra syn på den der lille frøkna ;-)

Turen tilbake gikk bra, men ikke like bra som da vi reiste til Norge. Kaia snudde døgnet litt da vi var hjemme i Egersund, og la seg i halv 11 draget kvelden før vi skulle reise. Da hun bestemte seg for å våkne klokken 5, etter kun 6,5 timer søvn, visste jeg at dagen på reis ikke ville gå helt knirkefritt. Vi var begge trøtte, og det resulterte i dårlig tålmodighet fra meg når hun var grinete, som igjen førte til dårlig samvittighet da hun omsider sovnet typ 3 minutter etter at vi hadde satt oss i flysetet.

Jeg måtte grine litt på Instastory (hvorfor jeg fant det viktig å dele det med Gud og hvermannsen er det ingen som vet, men det hjalp), og jeg er mildt sagt overveldet av responsen jeg fikk. Trøstende ord, mødre som kjenner seg igjen, og folk som felte en tåre med meg- jeg ble mildt sagt rørt da jeg leste gjennom alle meldingene dagen etter. Mye kan sies om troll, haters og mammapoliti, men det finnes jammen mange bra mennesker også på sosiale medier ass.

I går morges våknet jeg med tidenes skallebank. Seriøst, det minnet om dagen etter jeg hadde vært på Ladies Night med Carina, men jeg hadde ikke hatt så mye som ett glass vin. Heldigvis hadde Kaia og Ian mye «catching up to do» så jeg fikk sove litt lenger. Jeg tømte kofferten vår og vasket litt klær, og så stakk vi på taket for et lite dypp i bassenget. Kaia var i ekstase (for å si det mildt), og jeg var glad for at det ikke var så varmt og klamt som jeg hadde fryktet. Omsider klarte jeg å spise litt også, og pannekakene som jeg har spist omtrent annenhver dag i snart to år smakte enda bedre når Ian også spiste med oss.

I dag har jeg som nevnt jobbet bittelitt, og Kaia har vært i barnehagen. Jeg gruet meg litt til det, hjemme i Norge har Kaia kommunisert bra med folk, mens nå er det ikke lenger like lett. Hun sier noen ord her og der på engelsk, og synger noen engelske sanger, men det er jo norsk hun snakker. Heldigvis gikk det bra i dag, og jeg håper at det fortsetter slik. ..barbehagetantene var i alle fall fornøyde med at jeg hadde kjøpt med norsk sjokolade til dem om ikke annet ;-)

Nå har jeg og Ian delt en flaske vin, og jeg kjenner meg mør og klar for sengen. Klokken er strengt tatt bare 8 i Norge så jeg kan ikke skylde på noe jetlag, men jeg er trøtt og tar kvelden likevel.

Snaiks!

Kaia har ikke alltid vært så glad i å kjøre bil, og da hun var liten kviet jeg meg for å kjøre alene med henne. Det var best om noen andre kunne kjøre slik at jeg kunne sitte bak med henne, eller så spaserte vi helt enkelt dit vi skulle. Heldigvis har det blitt mye bedre med tiden, og nå når vi har vært hjemme i Norge har det virkelig gått bra med kjøringen. Det er jo så mye gøy å se langs veien! Sau, lam, ku og hest er forståelig nok mer underholdende enn høye skyskrapere. Og det har vi utnyttet til det fulle. På torsdag var vi hos svigermor på Sandnes, på lørdag besøkte vi Margrethe og Solveig og guttene deres på Tananger, på søndag var vi i Hommersåk i konfirmasjon, og i går var vi hos min svoger og svigerinne på Orstad. For dere som ikke er lokalkjente her i området er det altså bilturer på en time og mer, og da er det en ganske big deal (for meg i alle fall!) at turen går uten syting fra baksetet :-)

Kanskje tar vi en tur langs jæren i dag også, eller så blir vi hjemme og tar livet med ro. Nyter gjør vi i alle fall :-D

Snaiks!

I dag har jeg og Kaia vært på besøk hos svigermor/farmor, og på veien dit holdt jeg på å kjøre i grøfta fordi jeg begynte å grine og knapt klarte å se. Jeg hørte nemlig på Ingefær-podcast der Sara svarte på spørsmål om seg selv, og svaret hennes på hvilke 3 hendelser som har endret livet hennes traff meg right in the feels. Hun beskriver livet sitt som før og etter at hun traff mannen sin, og det var så utrolig fint at jeg måtte grine litt.

For det er jo sånn det er. Livet før og etter Ian. Livet før Ian var bra det også, selv om jeg husker skremmende lite av det, men det livet jeg lever i dag er på mange måter nettopp slik det er på grunn av ham. Det er helt sprøtt å tenke på egentlig.

Jeg har jo sagt flere ganger at jeg aldri hadde vært i Dubai om det ikke var for ham, og jeg hadde naturlig nok aldri hatt Kaia, men det er ikke bare på grunn av disse åpenbare tingene at han har endret livet mitt. Ian er en sånn fyr som ser løsninger og motiverende utfordringer der jeg ser problemer og tunge oppgaver. Han sier «det går sikkert bra» til ting jeg tror går dårlig, og han våger det som jeg ikke engang tørr å tenke. Tror dere det er okei å leve med en sånn fyr? Spoiler-alert: svaret er ja.

Hvis jeg for eksempel har lest noe på internett som gir meg vond følelse i magen kan jeg helt enkelt be ham om å fikse det slik at jeg føler meg bra. Sånn serr liksom, jeg bare «Ian, du må si ting sånn at det ikke gjør vondt», og så kommer han med en rasjonalisering av det jeg har lest og får meg på magisk vis til å føle meg bedre. Han er klippen min liksom. Så sykt klisje, og så sykt sant.

Forresten, merkes det at jeg ikke har sett mannen min på over en uke og begynner å lengte eller??? Hehe ;-) men ja, han der er the original elsk.

Snaiks.

I morges spurte jeg Kaia om hva vi gjorde i går, og da fortalte hun meg at vi sang. Og det gjorde vi forsåvidt også, men vi var altså i konfirmasjon for mitt yngste søskenbarn Ole Tonning. Bra mat, bra folk og bra stemning tror jeg kan oppsummere dagen ganske, vel, bra ;-) Og så bra sang da. Kaia referte nok til kirken hun da, men tanten min (les: min dadda) hadde også diktet sang til konfirmanten, og det er så koselig at noen holder i gang den tradisjonen!

Takk for en kjempefin konfirmasjon dadda- for jeg vet at hun leser her ;-)

Snaiks!

Vi reiser hjem til Norge, og så reiser vi hjem til Dubai igjen. Begge steder føles som hjemme, men nå var det jammen lenge siden vi hadde vært i vårt norske hjem. Da flyet rullet inn på Sola flyplass gikk det opp for meg at jeg faktisk ikke har vært hjemme siden i fjor sommer! Med andre ord var det jammen på tide!

Og så var det godt. Regnet øste ned og Kaia frøs i det vi satte foten utfor flyplassen, men det får bare være- norsk, frisk luft gjorde godt for liten og stor.

Flyturen hjem hadde jeg gruet meg litt til. Ian reiste som sagt til Egypt, så det var første gang jeg og Kaia skulle fly så langt alene. Hun er så kjapp og jeg var bekymret for at hun plutselig skulle stikke av, og så er det ingen tvil om at jeg ville savne Ian’s hjelp til bæring, løfting, innsjekk og egentlig alt. Typ en så liten ting som å gå på toalettet på flyplassen uten å måtte ta med seg kid og koffert liksom.

Jeg hadde riktig nok forberedt meg på det værste, men det gikk virkelig over all forventning. Filmer og snacks i fleng gjorde nok sitt, men den tålmodigheten Kaia viste i går har hun i alle fall ikke fra meg for å si det sånn.

Vel hjemme hos mamma og pappa fikk jeg min etterlengtede brødmat med ost og skinke, og kunne legge meg for å sove med vinduet åpent i stedet for sus fra ACen- åh, livets små gleder ass!

Nå sover den lille sjefen min, så jeg skal prøve å komme a jour med litt mail og sånt.

Snaiks :-)

I morgen reiser jeg og Kaia til Norge (herregud som jeg gleder meg!), og jeg er ferdig pakket før lønsj. Hva skjer liksom?

Jeg liker ikke å pakke, er alltid redd for å glemme noe viktig, så typisk meg er jo å utsette pakkingen til kvelden før vi reiser slik at jeg både er stresset og sein i seng kvelden før vi skal stå opp midt i natten for å reise. I dag derimot startet jeg å pakke first thing in the morning, og har nå kunnet nyte en helt stressfri brunch vel vitende om at jeg kan legge meg tidlig i kveld.

Jeg skulle likt å si at det er jeg som har blitt voksen, fornuftig og ansvarsfull, men sannheten er at det er overskyet så den planlagte strandturen utgikk, og dermed fikk jeg plutselig tid.

For noen uker siden kjøpte jeg en jakke fra Lulu Lemon i sånn tynt boblejakkestoff, men har naturlig nok ikke kunnet bruke den enda. Så jeg sendte melding til mamma og spurte om hun syntes jeg burde pakke med den, jeg har jo fått så mange vårlige snapper i det siste og tenkte i et lite sekund at den ble for varm for tempen hjemme. Men i det jeg trykket send kom jeg på at jeg lånte hennes sånne type jakker halve sommeren i fjor, så jeg får nok mest sannsynlig bruk for den nå ja ;-)

..shortsen får derimot bli igjen i Dubai ;-P

Det eneste jeg ikke liker med denne hjemturen er at Ian ikke er med. Litt fordi jeg er nervøs for hvordan det skal gå å reise helt alene med Kaia, men mest fordi det blir så lenge for han å være vekke fra henne. Han skal til Egypt (!) og holde PT utdannelse, så det er også urettferdig at han skal måtte jobbe mens vi har ferie. Han er jammen flink han der mannen min.

Snaiks!

Etter at vi fikk Kaia har jeg brukt vekkerklokke færre enn 10 ganger, og det har da ca utelukkende vært tilfeller da vi må stå opp midt i natten for å rekke et fly. Barnehagelevering skjer mellom 8.15 og 8.45, hvilket gir oss mer enn nok tid om morgningen siden den lille frøkna starter dagen mellom 6 og 7 en gang. Som regel nærmere 6. Dessverre, hvis det er lov å si.

I går vet jeg derimot ikke hva som skjedde. Jeg våknet ytterst i sengen, typ rett før jeg falt på gulvet, med Kaia tett oppi ansiktet. Da var klokken 8! Den ene dagen denne uken der jeg hadde tidlig kunde, og så bestemmer hun seg for å sove to timer lengre enn normalt. Typisk.

Jeg ble litt forsinket til kunden min, men klarte ikke ha helt dårlig samvittighet for det. Det var jo dritdigg å sove lenge ;-)

I morges våknet vi til mørk himmel og torden. Etter en uke og helg med mye jobb i forbindelse med oppstarten av «Quickfix med Inger in Dubai» hadde jeg sett frem til å ta Kaia til stranden, men det så jo, bokstavelig talt, mørkt ut, så vi droppet det. Det er ikke synd om oss altså, solen skinner nå og vi er klar for en tur i bassenget i 38ende, men det var bare litt typisk ;-P

PS! Du vet at du er småbarnsforelder når det å sove til klokken 08.00 føles som lenge.

PPS! Jeg setter altså stor pris på å slippe å stille klokken til vanlig, og er veldig takknemlig for at vi har omtrent stress-frie morgener ellers. Sånn før noen kommer med pekefingeren liksom ;-)