Å farte rundt på restauranter er ikke noe vi har gjort mye av her i Portugal. Både i fjor og året før tror jeg ikke vi var ute til middag en eneste gang, foruten mat som ble spist på kjøpesenter og strand vel og merke.

Jeg synes det er helt greit «å slippe» å dra ut for å sette seg ned å vente for å få spise, og spesielt med Kaia kan det ofte bli mer mas enn kos, så det har absolutt ikke vært et savn. Det at vi kan lage vår egen mat på et vanlig kjøkken er jo tross alt en viktig faktor til hvorfor jeg trives så godt her i Portugal.

Men i år har svigerfar tatt oss med til et par ulike steder, og det har vært så gøy. Ikke bare fordi han har meget god smak i restauranter, men fordi det har funket fint med Kaia. Ei skål pomfri og litt Peppa Pig på mobilen så får man jo nesten matro! Og en burgerrestaurant vi var på hadde lekerom som var så bra at vi ble der i nesten en time etter at vi hadde spist. Sånt kan vi like :-)

I forigårs hadde vi den beste indiske maten jeg har hatt typ ever. Stedet så egentlig ikke så bra ut, og jeg hadde nok aldri gått inn der på egenhånd, men fy søren så godt det var. Restauranten her Real Indian Magic, og det var virkelig magisk!

I kveld hadde vi middag på en restaurant ved stranden, og jeg vet knapt hvor vi var, men den het Julias og anbefales på det sterkeste. Maten var god, men det var utsikten og atmosfæren som gjorde hele opplevelsen til en høydare. …i mangel på bedre forklaring ;-)

Men apropo ingenting: jeg er dritrøtt og må sove.

God natt party people,

I’m out!

Vi hadde en helt fantastisk herlig dag på stranden i går (det blir ofte suksess når lillesjefen gidder å ta en lang hvil i vogna), men likevel hadde jeg en vond bismak da vi dro derfra.

Brannene som herjer i Algarveområdet er relativt nære der svigerfar har hus, og i går så vi himmelen bli helt mørk og brun i horisonten. Jeg og Ian trodde det var regn som var på vei, for sånn ser det ofte ut når det er sandstorm og regn på gang i Dubai, så jeg ble helt dårlig da de i nabosolsengen fortalte at det var røyk fra alle brannene. Der hadde vi lekt og tøyset og kost oss i sand og vann, lykkelig uvitende om elendigheten som foregår bare noen kilometer fra oss. Flere ganger de siste dagene har vi sett helikoptere fly frem og tilbake med vann, og jeg håper så inderlig de får kontroll på flammene snart.

Her tar vi det stille og rolig i dag. Kaia sover as we speak og jeg skal få jobbet litt.

Snaiks!

..operative word being crying, for det gjorde jeg da vi så freakin delfiner i sjøen i dag! Mange! Vi har nemlig vært på båttur, og da så vi et titalls delfiner som svømte rundt så frie og lekne at jeg rett og slett ble rørt til tårer. Jeg har sett delfiner før, og mener å huske jeg satt og snufset da vi var i Sea World også, men det var noe helt annet å se de vakre dyrene i sitt naturlige habitat. Det kom faktisk til det punktet at jeg la bort mobilen, og bare nøy synet, og da mine venner, da er det seriøse greier ;-)

Når delfinene hadde svømt fra oss dro båten videre langs kysten, og vi fikk se kule strender, vakre hus og meget stilige grotter. Et lite dypp i havet ble det også for undertegnede, og det er jammen lenge siden jeg har vært så kald som etter den der lille svømmeturen.

Da vi omsider kom i land tok svigerfar med den minste Houghton-familien, dvs meg, Kaia og Ian for å spise burger. Restauranten lå på det mest poshe stedet jeg har vært til nå i Portugal, så det var jo på sin plass at jeg verken hadde truse eller bh på meg si! Men burgeren smakte magisk, og Kaia fikk boltre seg på et over middels bra utrustet lekerom (det burde vært påbudt på alle restauranter ass!), så jeg vil konkludere med at det ble en suksess tross utilstrekkelig kledsel ;-)

Og med det sier jeg god natt. Jeg skal hoppe til køys og kjenne etter om jeg fortsatt kan føle bølgene.

Snaiks :-)

Jeg vet ikke hva tanken bak navnet var, men i dag har vi da altså vært i Krazy World. Det var egentlig ingenting som var så veldig crazy det, Cosy World ville vært et mer passende navn tenker jeg. For det var virkelig en veldig koselig dyrehage. Så koselig et sted hvor dyr holdes i fangenskap kan bli vel og merke.

Petting zooen der man fikk mate lamaer og geiter var nok det gjeveste, men det var også badebasseng, hoppeslott, lekeplass og en hel drøss med andre dyr å se på. Det var absolutt ikke den største og fresheste parken jeg har vært i, men den hadde virkelig sin sjarm likevel så dit må vi tilbake :-)

Her nærmer klokken seg midnatt med stormskritt og jeg må lukke øynene. I morgen skal vi nemlig på båttur så da hadde det vært greit å vært litt uthvilt. Eller, uthvilt har jeg vel strengt tatt ikke sjangs til å bli nå, men mindre søvnig i alle fall ;-)

Snaiks!

Jeg er en «why fix it if it ain’t broken» jente. Det er derfor jeg f.eks alltid lager samme pannekaker til frokost selv om det finnes ca 50 andre oppskrifter å teste. Hvorfor skal jeg teste ut en annen oppskrift når jeg er fornøyd med den jeg har liksom?

Å være fornøyd med det en har er jo for det meste en ganske bra kvalitet å ha tenker jeg, men det gjør jo at man «risikerer» å gå glipp av noe enda bedre. For eksempel når det gjelder strendene her i Portugal. I fjor oppdaget vi stranden Praia do Trafal, og det er omtrent utelukkende den vi har dratt tilbake til siden. På en måte føler jeg vi burde utforske mer, men samtidig er denne stranden midt i blinken for meg. Det tar i underkant av 20 minutt å kjøre dit, den er ren og velstelt, og man kan leie behagelige solsenger uten å bli ruinert. Og det beste av alt; det er lite folk der.

Så, gjett hvor vi var i dag? På Trafal- stranden ;-)

Kaia fant seg en portugisisk venninne, så det var velstand for både store og små. Gøy for Kaia som fikk seg en lekekamerat, og gøy for meg og Ian som fikk slappe av litt- hvis det er lov å si ;-)

Snaiks!