«Får du aldri dårlig samvittighet» spurte en venninne meg i går da hun så sjokoladeskapet vårt fylt til randen på Snapchat. Og selv om jeg ikke var sikker på om hun mente dårlig samvittighet for at jeg kjøper alt i butikken hver gang jeg kommer over favorittsjokoladen sånn at ingen andre får, eller dårlig samvittighet for at jeg spiser så mye sjokolade generelt (et spørsmål jeg strengt tatt ikke hadde forventet fra henne), så kunne jeg med all sikkerhet si nei. For jeg får ikke dårlig samvittighet. Jeg betaler for sjokoladen jeg spiser, og det er ingen som tvinger meg til å spise den (utenom stemmen i hodet som sier «eeeaaat meeee», men den har vel alle?!). Å sitte igjen med dårlig samvittighet da er jo bare tullete. Jeg har for mange ganger angret på ting jeg har spist før, at det har jeg helt enkelt bestemt meg for å ikke gjøre mer.
Jeg er ganske sikker på at jeg har sagt dette til dere mange, mange ganger tidligere, men en god ting kan ikke sies ofte nok, osv. Det føles befriende å gi litt F. Jeg synes synd på de som ser på trening og å spise bra mat som et ork, og skulle ønske jeg kunne gitt dem motivasjon og treningsglede på flaske, men det er minst like synd på de som ikke klarer å la være å spise «bra» eller å skippe en treningsøkt. De som kjører på i med trening når kroppen trenger hvile, og de som ikke kan ta seg et kakestykke i sin egen bursdag. De som burde ta seg en bolle (bokstavelig talt!), og bare ikke bry seg så mye om alt ikke er helt «perfekt».
Jeg tror kanskje det var på mitt første Ingefær-intervju med Sara at jeg oppgav mitt beste helsetips som å gi litt mer F. Og i dag, på vei til jobb mens jeg hørte på Sara’s nyeste podcast ble jeg igjen minnet på dette gode budskap. Bare at hun Casa-kaos dama sa det litt finere: gi litt blaffen ;-)
Til og med Børge Fagerli, som må være en av de smarteste innen fitness og helse av typ alle, sa i sitt Ingefærintervju at middelmådighet er helt ok. Alt trenger ikke å være perfekt for å funke. Og det er virkelig sant. Perfekt funker kanskje en bitteliten stund, men i lengden går det ikke, og da er det jammen mye bedre å velge en løsning som er litt mer langsiktig, tenker jeg.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått henvendelser fra folk som begynner i helt feil ende, med detaljene, før de har fått grunnmuren på plass liksom. De spør det er best med myse eller kasein når de ikke engang spiser tilstrekkelig mat, sånn satt på spissen.
Men å gi litt F handler jo ikke bare om å kunne spise tomatsuppe fra pose i stedet for å lage den fra bunnen. Alt med måte selvsagt, men jeg liker å gi litt F til alt jeg, der det passer meg liksom. Som for eksempel når det gjelder at Kaia sover i vår seng mesteparten av natten. Jeg leste en artikkel om hva man måtte unngå dersom man vil at kidden skal sove gjennom natten, og jeg gjorde, og gjør fortsatt samtlige «feil». Jeg gir også F i om jeg i noens øyne har for mange sko, hvilket leder meg til kanskje det aller beste: jeg gir F i hva folk måtte mene og tenke om det jeg gjør, sier eller er. What you see is what you get, det er lov å trykke unfollow og hele den regla der. Og det mine venner, er kanskje det mest befriende av alt. Å kjenne seg så trygg på seg selv at man ikke trenger å bry seg om hva andre tror eller tenker. Mulig det høres arrogant ut, men i så fall gir jeg blaffen i det også ;-)
Det er en sånn Instagram- quote jeg har sett et par ganger som jeg virkelig liker: confidence is not «they will like me», confidence is «I’ll be fine if they don’t». Det blir ikke mer hashtag word enn det ass!
Jeg vet ikke hvor mye sense det var i dette innlegget her, men jeg har hatt 3 kopper kaffe før klokka ble 10 (hva skjer med å være våken i 2 timer midt på natta, Kaia?!), og fikk bare lyst til å skrive ned noen tanker mens jeg ventet på dagens andre, og siste, kunde :-)
God helg partypeople!
I’m out
ingerindubai.com 
