Man tager vad man haver

I morges ville jeg gjøre de morgenintervallene det ikke ble noe av i går, meeeen det gikk heller ikke som planlagt. Det viste seg at den ene av de fire tredemøllene som liksom skal funke, ikke funket så bra likevel. Selv om jeg skrudde tempoet på full guffe fikk jeg bare joggetempo og det går jo ikke når man skal løpe intervaller!

Så hva gjør man når man vil løpe intervaller og ikke har en tredemølle tilgjengelig? Jeg mener, det er jo ikke hverdagskost egentlig. Bare i Dubai. Hadde jeg vært hjemme i Norge og hatt lyst på en kjapp treningsøkt hadde det blitt bakkeintervaller. Det har vi jo rett utenfor døra hjemme hos mamma og pappa, men her i ørkenen er det ikke akkurat flust av bakker. Rampen opp til parkeringsplassen er det nærmeste jeg kom en bakke i dag, men det fikk duge. Jeg gjorde den litt lenger ved å løpe litt ekstra før jeg kom frem til selve bakken, og holdt pausene korte. Og da ble det faktisk nok med 8 stk- i steikende sol.

Deretter tok jeg med meg mamma, pappa og frokosten på stranda, og her er jeg as we speak, samt blir å finne de kommende timene ;-)

20131005-015230 PM.jpg

Ha en fin lørdag party people!
I’m signing out :-)

Forandring fryder

Idag morges løp jeg og Ian intervaller sammen- ute! Og gjett om det var vanskelig å presse seg selv uten frokost, i hundreogførti varmegrader og stekende sol!

Det er derfor jeg liker best å løpe intervaller på mølla, fordi da er det ikke like lett og «jukse» med tempoet. Meeeen, når det er sagt var det gøy å løpe fort, og akkurat så fort jeg ville ;-)

Vi løp shuttleruns. Da løper vi frem og tilbake på gresset 4 ganger. Dette tar ca 30 sekund. Så hviler vi i 1 minutt mellom hver intervall. Etterhvert som vi blir slitne og løper saktere, blir dermed hvileperioden kortere. Vi løp 10 stk, og tro meg, det var nok!

photo copy 5

photo copy 4
photo copy 3

Nå stikker jeg opp på taket for litt solings.

Vi snaiks :-)