Måned: oktober 2017

Det er en ting jeg ikke har fortalt dere: vi har kjøpt ny leilighet! Grunnen til at jeg ikke har fortalt det før nå er helt enkelt at jeg ikke har våget. Det hele har virket for godt til å være sant, og det har dermed vært best å bare holde kjeft om det. Det tok til og med lang tid før jeg fortalte det til vennene mine liksom!

Vi har kjøpt en splitter ny leilighet med 3 soverom, maids rom, vaskerom, stue og kjøkken. Og tre-fire bad. Til og med en liten walk-in wardrobe! Bygget ligger i enden av Emirates Golf Club, så både jeg og Ian får oppfylt drømmene våre; han får bo på en golfbane, og jeg får vaskerom. It’s a win-win :-D

Vi har to soverom der vi bor nå, og i vanlige fall hadde denne leiligheten vært stor nok for vår lille familie. Men siden vi har så ofte besøk må vi bruke det ekstra soverommet til gjesterom, og det betyr at Kaia fortsatt sover hos oss. Hvilket igjen betyr at hun sover i vår seng mesteparten av natten. La oss bare si det sånn, jeg venter fortsatt på at hun skal sove rundt, men har for lenge siden innsett at det ikke vil skje før hun får ett eget rom å sove på.

Så, rett før sommeren tok vi steget og kjøpte noe større. For å få råd til det måtte vi jo selge den leiligheten vi bor i nå, men det fantastiske var at kjøperen ikke hadde behov for å flytte inn før i november. Dermed slapp vi å styre med å flytte og å finne noe nytt sånn rett før sommerferien, og vi fikk tyne tiden her så lenge som mulig. Greia er nemlig at leiligheten vi har kjøpt ikke er ferdig enda. Den bygges as we speak, men siden prisene stiger så fort leiligheten er klar måtte vi kjøpe den uferdig for å i det hele tatt ha råd. 

Leiligheten skal være ferdig i desember, men vi har bodd lenge nok i Dubai til å vite at det ikke kom til å være tilfelle. Jeg hadde forberedt meg på at det skulle bli forsinkelser, og tenkte meg at vi kunne flytte inn i februar eller noe sånt. Men nei. Her om dagen ringte Ian selskapet som står for byggingen, og var vel mildere sjokkert da han fikk beskjed om at leiligheten vår ikke ville bli ferdig før i september 2018. Sep-føkkings-tember!

Det mest utrolige med det hele er nesten at jeg taklet det så bra. Jeg, som totalt ruller ned og blir dritsur bare Ian kjører feil vei når vi skal ut og spise liksom! Men som sagt, jeg følte det hele var for godt til å være sant, så jeg så den vel på en måte komme.

En midlertidig leilighet måtte vi jo uansett hatt, nå blir det bare at vi må bo i den litt lengre enn først antatt. Leilighetsbytte og sånn skjer kjapt i Dubai, så allerede dagen etter at vi fikk vite om forsinkelsen fant vi vår midlertidige leilighet. Den ligger, praktisk nok, i samme bygg som vi allerede bor i, vi skal bare flytte opp noen etasjer. Vi pusset jo opp da vi flyttet inn hit, så det blir en nedgradering når det gjelder kjøkken og ikke minst bad (hallo, rosa fliser og oransje vask, why tho?!), men leiligheten oppe i 24. er større og har mer lagringsplass en den gamle, og dét er så digg det! Kjøperen av vår ville ha alle møblene våre, så i tillegg har vi kunnet kjøpe flunkende ny sofa og seng og alt sånt, noe som definitivt hjelper på stemningen.

På tirsdag klokken 18.00 kommer den nye eieren for å ta over, så helgen har blitt brukt på å kaste, sortere og flytte opp klær og sånt. IKEA i Dubai både leverer og bygger møbler, så akkurat den delen av flyttingen har gått særdeles bra ;-)

I morgen fortsetter moroa, så jeg bør komme meg i seng, men her er litt bilder fra vår nye, midlertidige, kåk.

Det blir bra dette!

Gudd nait :-*

Da vi var hjemme i Norge for å feire 17. mai så jeg ved en tilfeldighet en ung mann gjøre pullups på god morgen Norge. Jeg ble så rørt at jeg måtte ta til tårene, for Harald (aka @vikingwheels) har CP, sitter i rullestol, og kjørte 16 pullups på live TV. Å si at jeg var imponert var bare fornavnet.

Derfor var det ekstra kult da jeg plutselig fikk mail fra Harald. Han skulle til Dubai og hadde lyst til å treffe meg mens han var her. Drømmen hans er å klatre opp Burj Al Arab, så vi snakte om både det og alt og ingenting før Kaia gjorde tegn til at vi hadde snakket lenge nok. Jeg fikk se ham kjøre pullups live før han dro fra gymmen, og måtte jobbe med meg selv for å ikke ta til tårene igjen. For en mann, og for en innstilling til livet liksom! Jeg digget det så sinnsykt, og fra responsen på snappene jeg la ut av ham å dømme så er jeg ikke den eneste som lot meg imponere.

Nå krysser jeg bare fingrene for at Burj Al Arab lar ham få oppfylle klatredrømmen sin.

Dagen etter fikk jeg nok ett celebert besøk på SHP. Jeg klarte å overtale Tone og co til en treningsøkt hos oss, og hadde ett aldri så lite #bucketlist moment. Jeg skal jo ikke legge skjul på at det var ekstremt stas å få trene selveste Tone Damli Aaberge, men samtidig vil jeg påstå jeg gikk inn i trenerrollen da vi var i gang, og tenkte ikke så mye over om det var Tone eller Tine jeg hadde foran meg liksom. Det har forsåvidt antagelig å gjøre med at Damli Aaberge- jentene er meget laidback, og det er lett å trives i deres nærvær.

Deretter måtte jeg takke nei til å fortsette moroa på yatch-tur. Jeg skulle nemlig på IKEA for å handle møbler for vi flytter (!) i slutten av denne måneden! Men, det får jeg fortelle om i neste blogginnlegg for nå må hu mor sove!

Gudd nait!

Mamma og pappa dro hjem i forigårs, og selv om det absolutt ikke blir lettere, så har det vært mindre trist og tomt i leiligheten denne gangen. Ett par timer etter at de dro kom nemlig søskenbarnet mitt Ine Marie, og det har virkelig hjulpet på savnet av mamma og pappa.

Det betyr også at strandlivet fortsetter en stund fremover, så i den anledning deler jeg noen bilder fra dagen vår i dag. Deretter må jeg hoppe i seng, for nå er jeg så trøtt at jeg ikke orker å spise sjokolade en gang og da er man trøtt ass!

Gudd nait partypeople,

I’m out!