Kategori: Life

Her om dagen fikk jeg snap fra den ene kollegaen min etter at hun hadde hatt ei litta shopping-spree på Lulu Lemon. Blant greiene hennes lå favoritt-tightsen min, og jeg ble mildt sagt smågira av å se at den var i kolleksjon igjen. Jeg fikk min i 2014, men våger knapt å bruke den fordi jeg er så redd for at den skal bli ødelagt (logic much?!). Derfor tenkte jeg helt enkelt å kjøpe en i backup. I tillegg kunne hun fortelle at den fantes i blå, og jeg hadde lyst til å slippe det jeg hadde i hendene for å dra på shopping der og da.

Men til tross for dårlig vær i helgen ble det ingen shoppingtur på meg, og i dag fikk jeg for meg at jeg skulle ringe butikken for å legge av tightsen dersom de hadde i min størrelse. Det hadde de, én igjen i blå, og én igjen i svart. Flaks. Hun bare: which one? Jeg bare: both #solbrillesmiley 

Det ble selvsagt med noen andre greier hjem også, og som om ikke det var nok fikk jeg en pose med Casall-klær fra Prehab Trening som er i Dubai på sin årlige treningstur as we speak. Så nå må jeg plukke ut intet annet enn 3 tightser, 2 treningsbher, 4 topper og 1 hotpants fra min nåværende garderobe, ref dette innlegget ;-)

Herregud. Og jeg som hadde meldt meg på den der shoppestoppen til Jenny Skavlan og greier. Det holdt en måned, typ.
Men dere, fy søren så mye treningsmotivasjon det ligger i freshe klær. Det er jo ikke som at det skranter på den fronten fra før, men gjett om jeg gleder meg til en økt i morgen da :-D

Håper helgen har vært fin!

Snaiks :-)

Du vet den følelsen når du er ute og går tur med kidden, bestemmer deg spontant for å gå motsatt vei enn du pleier, og snubler over en liten dyrehage, sånn rett utenfor dagligvarebutikken liksom. Ikke? Ok, ikke jeg heller, inntil i dag. 

En stor geit, en liten geit (også kjent som geitekilling- har stålkoll på de her dyra nå etter å ha lest bøker for Kaia vøtt ;-P), en hund, en katt, en papegøye, en slange, hamster, ender, høner, og en liten ponny. Sånn helt plutselig rett borti høgget for der vi bor. Det var i regi av en barnehage tror jeg, og det var en drøss med søte små der også.

Kaia var i himmelen. Inntil hunden bjeffet og mannen som stod ved siden av henne røsket henne til seg, antagelig med de beste intensjoner om å beskytte henne, men hun ble redd. Om det var for hunden eller mannen vet jeg ikke, men etterpå trivdes hun best på armen min ;-)

Only in Dubai ass!

Eller, det finnes jo dyrehager overalt i verden, men dette var jo så random og dermed helt typisk Dubai likevel.

Forresten, et par av dere har etterlyst en spørsmålsrunde. Jeg forbinder det egentlig med mye jobb, men det er nesten værre om jeg plutselig ikke får noen spørsmål i det hele tatt! Er det stemning for det eller? 

I gamledager (les: før Kaia) var jeg nærmest avhengig av å høre på lydbøker. Eller, jeg var faktisk totalt avhengig. Det begynte da vi bodde i Stockholm og jeg skulle «lese» Stieg Larsson bøkene. Jeg lastet lydbøkene ned fra nett, og opp på den gamle iPoden min, og hørte ulike stemmer lese for meg på t-banen til skole og trening, mens jeg handlet og lagte mat, og mens jeg ryddet og gikk til tvättstugan. Ting som kanskje var litt kjedelige ble plutselig så mye gøyere fordi jeg hadde en spennende fortelling å følge med på. På et tidspunkt kunne jeg ikke gå ut døren uten å ha en lydbok på ørene, og det hendte til og med en gang at jeg begynte å høre en bok på ny, fordi jeg hadde glemt at jeg allerede hadde «lest» den. Så det var med andre ord ikke alltid jeg fulgte like godt med, men det var en veldig koselig hobby likevel.

Jeg har i perioder også hørt på lydbok når jeg har løpt, og forbinder derfor ulike scener fra bøker med ulike steder på joggeløypene mine. Her om dagen da vi så Inferno for eksempel, kunne jeg si til Ian eksakt hvor i Emirates Hills jeg var når hun der dama som jager Langdon og Sienna falt gjennom taket inni det der museet liksom (sorry, det var kanskje spoiler alert..).

Anyway, etter at vi fikk Kaia har jeg ikke hatt like mye anledning til å høre på lydbøker. De tilfellene der det passer kommer så langt fra hverandre at det hadde vært vanskelig å holde styr på handlingen i boka. Derfor har det vært så genialt å høre på podcaster når jeg har kjørt frem og tilbake fra kunder. 40 min kjøring hver vei blir plutselig noe jeg ser frem mot, og bilturen føles mye kortere. Inntil i dag har jeg kun hørt på Sara sine Ingefær-podcaster, fordi jeg måtte jo høre de der hun intervjuet meg, og så ble jeg litt hekta.

Så i dag, etter at jeg hadde lagt Kaia for en liten hvil og var klar for å rydde leiligheten (hva skjer med hvor mye rot det kan bli på bare noen timer ass!?), kjente jeg at jeg hadde lyst på litt underholdning mens jeg gjorde det, og siden Annema her om dagen fortalte at Pia hadde nevnt meg på Treningspodden mer enn én gang, ble jo nysgjerrigperen i meg vekket. Så, jeg plugget i øretelefonene, kun den ene vel og merke sånn at jeg kunne høre Kaia om hun våknet, og lyttet i vei.

Jeg valgte helt random episode nr. 45 (ok, ok, kanskje ikke helt random- den skulle jo fortelle meg alt om rumpetrening ;-P), og selv om jeg ikke fikk høre hele episoden ferdig (det tar jo ikke såå langt tid å rydde denne lille leiligheten) så kjenner jeg at kjøreturen til fredagskundene mine skal bli en lek fremover. Pia og Silje snakket om en eller annen app som måler hvor mye tid man bruker på telefonen per dag, og jeg vet knapt om jeg tørr å sjekke den selv. Jeg har virkelig en lei tendens til å bli sittende å glo på den lille skjermen etter at Kaia har lagt seg, og det er ikke som at jeg lar den ligge i fred når hun er våken heller..

De snakket også om kroppspress, og i den sammenheng må jeg bare linke til dette kjempebra innlegget fra Pia. Og altså, det er ikke bare for at hun skrev noen veldig fine ord om meg (men Pia, de varmet i hjerterota ass!), men fordi jeg føler hun virkelig nailer den her kjipe problemstillingen. Jeg tror absolutt det faktum at det snakkes og skrives så mye om kroppspress bidrar til å øke presset, men samtidig handler det jo om hvordan man tolker og tar til seg det man ser på de der forbaska sosiale mediene. Enkelt er det jammen ikke, men det er så bra det finnes flinke bloggere som bidrar på en god måte, sånn som Pia.

Ble mye snakk om Pia her, men det er bare fordi hun kommer til Dubai igjen om bare noen få dager og har sponset meg med 3 kilo yoghurtnøtter for å skrive dette innlegget.

Neida. Joda.

Neida ;-)

Men det gledes! Både til å høre mer på Treningspodden, og til at Prehab Trening kommer til Dubai igjen!

Snaiks!

Selv om det begynte å regne (!) mens vi var på stranden i dag, så tror jeg at jeg kort kan oppsummere at i dag har vært en meget fin dag. Ikke bare sånn fin som ser bra ut på bilder og Instagram. Sånn helt ekte fin av typen «le til du mister pusten» og «takk kjære Gud for alle de gode menneskene i livet mitt». Typ. Til og med lunsjen vår på Cheesecake Factory var så god at lykkebarometeret steg med et par hakk. Det hjalp jo forsåvidt mye på lunsjstemningen at Kaia satt dritfint i stolen og spiste maten sin da, det er nemlig ikke alltid tilfelle. Og så blir jeg forsåvidt alltid glad når jeg spiser da. Så ja, ikke for å skryte, men dagen i dag var bra ;-)

Bildene var fine de også altså, så her er noen av dem:

Snaiks partypeople!

I’m out :-)

Lukten av dagens første kaffe, nyvasket sengetøy eller Kaia som smiler med en gang hun våkner. Ok, sistnevnte er jo faktisk verdens største glede, men dere skjønner greia. Det handler om å sette pris på de små tingene, hverdagen og det som man kanskje ikke alltid tenker på som så veldig viktig, men som likevel til størstedel utgjør selve livet.

Woah, that escalated quickly! Har absolutt ikke tenkt å skrive om meningen med livet og sånt, jeg ville bare fortelle at jeg fikk lyspærer levert på døren i dag jeg. Dermed har vi endelig fått lys i både taklampe og komfyrlampe, og sånt gjør meg glad. Det skal ikke så mye til :-)

Nå har vi akkurat fullført Inferno på skjermen, og vi måtte dele filmen i 3 fordi vi har lagt oss så tidlig og ikke rukket å se ferdig. Which reminds me; nå er det natta :-)

Håper dere har hatt en fin start på uken!

Gudd nait, sov godt :-)

Det ble en tur på stranden med Ian i går, og ca hver dag den siste uken mamma var her, likevel tok jeg og Kaia turen i dag også, til tross for at været egentlig ikke så særlig lovende ut der i morgentimene.

Men jeg tok feil, skyene på himmelen kom aldri foran sola, og jeg kunne ikke annet enn å prise meg lykkelig for at jeg fikk lov til å ligge under en varm sol på en helt vanlig søndag (som for oss er mandag). Kaia får seg en lang hvil i vogna, og jeg får svart på mail fra solsengen- win win :-D

Håper helgen har vært fin!

Gudd nait :-*

«Får du aldri dårlig samvittighet» spurte en venninne meg i går da hun så sjokoladeskapet vårt fylt til randen på Snapchat. Og selv om jeg ikke var sikker på om hun mente dårlig samvittighet for at jeg kjøper alt i butikken hver gang jeg kommer over favorittsjokoladen sånn at ingen andre får, eller dårlig samvittighet for at jeg spiser så mye sjokolade generelt (et spørsmål jeg strengt tatt ikke hadde forventet fra henne), så kunne jeg med all sikkerhet si nei. For jeg får ikke dårlig samvittighet. Jeg betaler for sjokoladen jeg spiser, og det er ingen som tvinger meg til å spise den (utenom stemmen i hodet som sier «eeeaaat meeee», men den har vel alle?!). Å sitte igjen med dårlig samvittighet da er jo bare tullete. Jeg har for mange ganger angret på ting jeg har spist før, at det har jeg helt enkelt bestemt meg for å ikke gjøre mer.

Jeg er ganske sikker på at jeg har sagt dette til dere mange, mange ganger tidligere, men en god ting kan ikke sies ofte nok, osv. Det føles befriende å gi litt F. Jeg synes synd på de som ser på trening og å spise bra mat som et ork, og skulle ønske jeg kunne gitt dem motivasjon og treningsglede på flaske, men det er minst like synd på de som ikke klarer å la være å spise «bra» eller å skippe en treningsøkt. De som kjører på i med trening når kroppen trenger hvile, og de som ikke kan ta seg et kakestykke i sin egen bursdag. De som burde ta seg en bolle (bokstavelig talt!), og bare ikke bry seg så mye om alt ikke er helt «perfekt». 

Jeg tror kanskje det var på mitt første Ingefær-intervju med Sara at jeg oppgav mitt beste helsetips som å gi litt mer F. Og i dag, på vei til jobb mens jeg hørte på Sara’s nyeste podcast ble jeg igjen minnet på dette gode budskap. Bare at hun Casa-kaos dama sa det litt finere: gi litt blaffen ;-)

Til og med Børge Fagerli, som må være en av de smarteste innen fitness og helse av typ alle, sa i sitt Ingefærintervju at middelmådighet er helt ok. Alt trenger ikke å være perfekt for å funke. Og det er virkelig sant. Perfekt funker kanskje en bitteliten stund, men i lengden går det ikke, og da er det jammen mye bedre å velge en løsning som er litt mer langsiktig, tenker jeg.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått henvendelser fra folk som begynner i helt feil ende, med detaljene, før de har fått grunnmuren på plass liksom. De spør det er best med myse eller kasein når de ikke engang spiser tilstrekkelig mat, sånn satt på spissen.

Men å gi litt F handler jo ikke bare om å kunne spise tomatsuppe fra pose i stedet for å lage den fra bunnen. Alt med måte selvsagt, men jeg liker å gi litt F til alt jeg, der det passer meg liksom. Som for eksempel når det gjelder at Kaia sover i vår seng mesteparten av natten. Jeg leste en artikkel om hva man måtte unngå dersom man vil at kidden skal sove gjennom natten, og jeg gjorde, og gjør fortsatt samtlige «feil». Jeg gir også F i om jeg i noens øyne har for mange sko, hvilket leder meg til kanskje det aller beste: jeg gir F i hva folk måtte mene og tenke om det jeg gjør, sier eller er. What you see is what you get, det er lov å trykke unfollow og hele den regla der. Og det mine venner, er kanskje det mest befriende av alt. Å kjenne seg så trygg på seg selv at man ikke trenger å bry seg om hva andre tror eller tenker. Mulig det høres arrogant ut, men i så fall gir jeg blaffen i det også ;-)

Det er en sånn Instagram- quote jeg har sett et par ganger som jeg virkelig liker: confidence is not «they will like me», confidence is «I’ll be fine if they don’t». Det blir ikke mer hashtag word enn det ass!

Jeg vet ikke hvor mye sense det var i dette innlegget her, men jeg har hatt 3 kopper kaffe før klokka ble 10 (hva skjer med å være våken i 2 timer midt på natta, Kaia?!), og fikk bare lyst til å skrive ned noen tanker mens jeg ventet på dagens andre, og siste, kunde :-)
God helg partypeople!
I’m out

I går kveld reiste mamma hjem, og jeg ble nok en gang minnet på den store bakdelen ved å bo i Dubai. Jeg elsker virkelig å bo her, jeg skulle bare ønske alle jeg er glad også bodde her med oss. 

Det har absolutt ikke blitt lettere å takle avstanden etter at Kaia kom, men samtidig har jeg, og de hjemme, blitt flinkere til å sette pris på tiden vi har sammen. I stedet for å grine over at mamma reiste, prøvde jeg heller å være glad for at hun kom, og at vi hadde fått være så mye sammen, bare hun, jeg og Kaia. Men jeg måtte grine litt også da, i bilen hjem. Litt av takknemlighet, og litt fordi mormor hadde reist. 

Jeg vet vi er heldige som får så mye besøk, jeg vet om mange som får se familien mye sjeldnere enn vi gjør, men det er fortsatt like trist.

Måtte vinterferien komme fort.

Snaiks!

Vi startet med champagne til frokost, fortsatte med vin (til meg) og øl (til jubilanten) på stranden, og avsluttet med sjokolade og halve Sex & The City 2 til kvelds. En meget bra bursdagsfeiring av en meget bra mamma. 

Jeg koser meg hver dag med mamma på besøk, men det var ekstra gøy å ha henne her på bursdagen hennes. Det er så mye lettere å gi bursdagsklem in real life i stedet for via Skype liksom ;-)

Hippi bursdag tu juu mamma! Takk for en fin dag :-D