Hotel-life

Det ble visst en veldig spontan hotell-helg på meg og Ian, og så langt ser det ut til å ha vært ett smart påfunn av han der mannen min. 

Etter en kort dag på jobb i går pakket vi weekend-baggene og kjørte til Abu Dhabi. Vi sjekket inn på Sofitel ved Abu Dhabi Corniche, og det fikk frem minner fra vårt første møte med midtøsten. Det var i 2005 eller 2006 (jeg er for pokker ikke sikker!) og vi besøkte Ians far som da bodde i Abu Dhabi i en kjempeflott to etasjers leilighet på Cornichen. Anyways, hotellrommet vårt var kjempefint med den diggeste sengen jeg har ligget i siden Shutters i LA (den sengen der går ned i historiebøkene ass!). Og jeg ble i sengen resten av kvelden i går jeg. Ian dro ut for ett middagsmøte som liksom var litt av grunnen til at vi reiste hit, men jeg fikk lov å skippe, og valgte x-antall episoder med Girls i sengen i stedet ;-)

I morges startet vi dagen med en halvtimes cardio. Jeg kjente meg litt lat og løp bare en 5 kilometer istedet for å gjøre intervaller, mens Ian gjorde intervaller både på mølle og skøytemaskin (?). Deretter var vi mer enn klare for frokost, og jeg tror faktisk vi satt ved bordet i over en time. Det er noe med hotellfrokoster ass, made-to-order omeletter, oster, birchener musli (I looooove!), arabiske disher og maaaaasse frukt. Og så kaffe selvsagt. Jeg tror det tar ett par timer før jeg blir sulten igjen i dag kjenner jeg ;-)

Nå ligger vi ved bassenget i hver vår gigantiske solseng, og her blir vi på ubestemt tid. Det beste av alt? Vi kan gjøre akkurat samme prosedyre i morgen :-D

 

Ha en fin helg partypeople!

XOXO,

2 som vet å kose seg ;-)

Lykkerus

JEG HOLDT EN APEKATT I DAG!!! Den ene kunden min vet at jeg elsker apekatter (jeg har muligens nevnt for henne at dersom jeg og Ian ikke kan få barn, så vil jeg ha en apekatt istedet..), og da nevøen hennes for litt siden fikk en føkkings ape, sendte hun sjåføren sin for å hente den lille krabaten så jeg fikk møte ham.

Og ja, jeg vet, det er sikkert flere av dere som synes det er grusomt at en liten ape skal være noens kjæledyr, men jeg kan ikke for det; jeg gråt av lykke da jeg så ham! Han var så bitteliten, klamret de små armene sine rundt meg, og bare lå der og kikket på meg. Jeg kødder ikke, de fem minuttene jeg hadde den i armene mine var så magiske at jeg kjente meg beruset etterpå. Lykkerus indeed!

Den lille søte bleien fikk jeg forøvrig også skifte da det hadde kommet litt bommelom i den, sånn FYI ;-)

Åh, beste dagen ass! Er det rart jeg elsker jobben min?!

Wings For Life

I dag har jeg løpt for de som ikke kan. Men mine kjære venner, det var virkelig nære på at jeg bare droppet hele greia. Ikke på grunn av en syk gangsperr eller en sliten kropp, men på grunn av ca 40 grader pluss.

Wings For Life er ett veldighetsløp der man helt enkelt løper så langt man klarer før en følgebil kommer om kapp. Løpet arrangeres over hele verden, og litt av greia er at alle løper samtidig. I Dubai gikk startskuddet klokken 3, noe som nesten var uforsvarlig om jeg skal få være helt ærlig. Heldigvis var det mange vannstasjoner langs autodromen der vi løp, men jeg holdt seriøst på å få heteslag ved ett tilfelle. Så da jeg tok igjen søte Megan (@shadesofjoy.co) som hadde fått vondt i kneet, var jeg ikke vond å be om å gå ett stykke. Og det ble en del gåing skal jeg innrømme, men da en fyr i en slags liggende sykkelrullestol kjørte forbi oss og sa at vi måtte løpe, sa jeg hadet til Megan og det vonde kneet hennes, og tenkte at varmt var det jo for alle, så det var bare å henge i.

Jeg kom litt over 10 km før bilen tok meg igjen, mer enn 5 km mindre enn det jeg burde ha klart i følge estimeringskalkulatoren, så det er jo absolutt ikke noe å skryte av, men det er jo en kul ting å ha gjort liksom. ..neste joggetur tror jeg likevel blir på morgen- eller kveldstid, sånn for sikkerhetskyld ;-)

Var det noen av dere som løp?

Detox Brunch

Vanligvis betyr brunch i Dubai at man tar på seg finstasen, drar til ett finere hotell, spiser seg stappmett og drikker seg full for en brøkdel av det en lignende affære ville kostet i Norge. Vår brunch i dag var heldigvis ikke av denne typen.

Jeg ble nemlig invitert til å teste den såkalte detox-brunchen til Fashion TV Cafe i Dubai, og med tanke på at Ian deltok på ett svært fuktig utdrikningslag i går, og jeg startet dagen idag med cookies til frokost, kunne det ikke passet bedre med en brunch av den litt sunnere varianten.

Da vi endelig fant frem til stedet var jeg så sulten at jeg var redd for at jeg ikke skulle bli mett, men jeg uroet meg visst uten grunn. Vi fikk både amuse bouche, forret, hovedrett og dessert, og i tillegg så mange detox-juicer som vi ønsket.

Jeg fikk smake marinert ost med oliven, tidenes beste quinoa-salat, og kjempegod kylling. Til dessert valgte jeg granola med yogurt og frukter, men jeg tror jammen at de hadde glemt yogurten, så jeg fikk en aldri så liten food-envy på Ian’s posjerte pære i cashew- og karamellkrem. Anyways, det var en koselig brunch, og jeg og Ian har planlagt å teste litt ulike restauranter i helgene fremover.

..det gjenstår å se om det faktisk blir noe av ;-)

Ellers kan jeg informere om at jeg har TIDENES treningsverk etter treningen på torsdag. Jeg kødder ikke, jeg tror aldri jeg har vært så støl før! Jeg kjenner litt mellom skulderbladene, mens rumpe og hamstrings føles som om de har blitt kjørt over av en buss 7 ganger. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd det var noe alvorlig galt med meg!

Det lover jo bra for morgensdagens løp «Wings For Life» liksom!! Men jeg kan jo iallefall løpe, det bare kommer ikke til å går så kjapt, så jeg skal egentlig holde helt kjeft.

Er det noen andre som skal løpe for de som ikke kan?

Langt fra nok, men likevel så mye

…jeg mener ikke pølsa jeg nettopp stappet i meg, selv om overskriften fint kunne passet til nettopp dét siden jeg fint kunne spist både en og to pølser til. Løkpølse i brød med ketchup og hotdog dressing liksom- fyfaen så godt! Excuse my french, men det er jammen rart hvordan ting man egentlig ikke bryr seg særlig mye om plutselig blir så mye bedre når man ikke får tak i det på daglig basis.

Anyways, jeg sitter på Gardis igjen jeg med den vanlige følelsen om at jeg nettopp kom. Og det gjorde jeg forsåvidt også, 4 hele dager i Norge er jo liksom ikke så mye. Men selv om helgen har fløyet forbi i rekordfart føler jeg at jeg har rukket mye på de få dagene jeg har vær hjemme. Jeg har fått truffet svigermor, søskenbarn, nesten alle (!) onkler og tanter jeg har, og de fleste av mine næreste venninner. I tillegg har jeg til og med fått slappet av litt, med lange morninger i mamma sin seng med God Morgen Norge på tv og kaffe i kruset. Litt trening har det også blitt, men jeg må innrømme at jeg har litt dårlig samvittighet for nettopp det. Begge treningsstudioene i Egersund har nemlig utvidet med mer plass og bedre utstyr, men jeg har ikke satt min fot innfor noen av de! Det var absolutt planen, men så har jeg vært litt lat, pluss at lysten til å løpe ute i frisk luft fristet mer enn å løfte vekter.

I dag våknet jeg mye tidligere enn jeg måtte, og siden en hårvask likevel stod på menyen, stakk jeg ut på en løpetur før vi måtte dra mot Sola. Og fy søren altså, jeg skulle ønske jeg løp med GoPro-kamera slik at jeg kunne vist dere hvor fint det var! Jeg løper gjennom en skog som leder meg til sjøen, og det var så fint og stille at jeg nesten ble helt rørt! Det var ganske mye diggere enn i går da jeg opplevde både sol, regn og haggel (!) på løpeturen.

…men det var digg å løpe i går også altså. Det er vel som med pølsa tenker jeg; bare fordi jeg aldri får løpe i regn så var det ganske ok det også, for uvanlighetens skyld liksom ;-)

Nå stikker jeg tilbake til ørkenen og verdens beste mann!

Takk for denne gang Norge :-)

We’re getting too old for this shit

I dag har vi feiret en av mine beste venninner Julie som er den første i jentegjengen som har bikket 30. Ikke bare var det gøy at timingen passet slik at jeg fikk være med å feire henne, men jeg fikk jo treffe alle de andre gode jentene i gjengen i samme sleng. Som regel er korte turer som denne bare stress med å prøve å rekke å treffe alle, så derfor var det ekstra gøy at vi fikk samles (nesten) alle mann i dag. Vi koste oss med god mat og drikke, og midt oppi all snakk om strikking, henting i barnehage og huskjøp innså jeg at vi faktisk begynner å dra på årene! Over er tiden med gelantin i håret og matchende pastellfargede klær (og greit er vel forsåvidt det!), men noen tradisjoner akter jeg å holde i live så lenge jeg kan. Derfor fikk jentene fint stille opp for standardposering, og vi klarte det vel på ett vis til slutt ;-)

IMG_5919

IMG_5922

IMG_5923

IMG_5928

IMG_5927

IMG_5931

IMG_5932

Takk for en fin kveld jenter- Love you all :-*

Norgeshelg

Helt siden vi flyttet til Dubai i 2011 har det vært tradisjon for meg å reise hjem til Norge rundt 17. mai. I år ble derimot denne turen forskjøvet litt frem siden søskenbarnet mitt skal konfirmeres i helgen, men anyways, jeg sitter iallefall i skrivende stund på flyet på vei til Stavanger. Fikk akkurat opplyst at det er lett regn og overskyet der, men jeg og mine hvite Converse skal klare den ass.

Ian reiste også med meg, men han blir igjen i Oslo for å være med i barnedåp til vårt gode vennepar Kine og Espens lille Noah. Synd vi ikke fikk være med på begge deler begge to, men det ble helt enkelt kræsj med datoene.

Det blir en kort tur (jeg reiser tilbake allerede på tirsdag), men åh som jeg gleder meg til å treffe familie og venner igjen!

…og så gleder jeg meg jo til norsk mat- som alltid ;-)

Nå letter vi straks,
snaiks :-)

Ingen planer

Aaaaah, jeg bare elsker dager som dette! Ingen jobb, ingen måsten og ingen planer. Jeg våknet tidlig da Ian dro for å spille golf, scrollet gjennom Instagram til en kopp kaffe på sengekanten, og så ferdig Sex and the City the Movie før jeg bestemte meg for å dra på joggetur. Digg ass! 

…vel, foruten den lille detaljen at det nå er så varmt i Dubai at løping etter klokken 9 snart utgår vel og merke.

Jeg har allerede hatt en time på balkongen og er etter en liten frokost klar til å avansere til bassenget i 38ende ;-)

Dere, i dag klager jeg ikke på noe!

 

Ha en fin lørdag! Håper solen skinner i Norge :-)

Snaiks 

It’s a miracle!

Altså, det må ha skjedd ett mirakel! Siden lørdag har jeg hatt absolutt null cravings for sjokolade, og det føles som natt og dag fra bare sist fredag. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men det er noe av det merkeligste jeg har opplevd siden jeg sluttet å like svart brus.

Jeg tror så absolutt at jeg fortsatt liker sjokolade altså, og jeg ville nok fint kunne trykke i meg en hel sjokoladeplate liksom, men det suget etter å gå i sjokoladeskapet (ja, vi har ett sånt på kjøkkenet..) har forsvunnet helt.

Enten så har jeg helt enkelt forspist meg på påskesjokolade (serr, det ble alvorlige mengder sjokolade på meg ass), eller så er det min nye «morgenrutine» som er grunnen. Dersom det er tilfelle så skal jeg søren meg spread the good word som ild i tørt gress altså!

Jeg leste for en stund tilbake siden at Charles Poliquin nærmest tvinger alle sine kunder til å starte dagen med ett glass vann med ¼ teskje farget salt og en shot limejuice, men tenkte ikke så mye mer over det. Det var da storebror holdt på med den rare morgendrikken mens de var her i Dubai at jeg bestemte meg for å prøve selv.

Du kan lese om hvorfor Poliquin anbefaler dette her, men tanken er at man skal re-sette biorytmen med hjelp av morgendrinken og få mer energi og flatere mage typ. Så egentlig har det ingenting direkte med sjokoladesug å gjøre, men hey, if it does så klager jeg ikke!

IMG_5617

Salt og lime høres jo mer ut som noe man drikker på byen, ikke ved kjøkkenbenken first thing in the morning liksom, men prøv, det er faktisk ikke så ille. Dersom dere tester blir jeg kjempeglad for tilbakemelding om hvordan det funket for dere, så keep me posted please!

Snaiks :-)