Selv om jeg savner mammas mat og kjøleskap, er det ganske godt å være tilbake til normal mat igjen.
Her i hus snakker vi ikke fancy mat med erstatninger for ditt og datt, men jeg har likevel ett par kriterier som må oppfylles: jeg skal bli mett (og forbli mett lenge etterpå), det skal smake godt, og- nesten viktigest av alt- det skal gå fort å lage :-)
Dagens middag, noe så enkelt som kjøttdeig og kokt blomkål, er ett prakteksemplar. Vi ble gode og mette (nå skal det jo også nevnes at vi som regel ikke nøyer oss med kun én porsjon..), det smakte godt, og med kjøttdeighakkeren (for en genial oppfinnelse!!!) jeg fikk av mamma til jul tok det ca 15 min å lage!
Nå står til og med Ian og tar oppvasken as we speak, så det er med andre ord ingenting å klage over :-)
Okei. Bare så det er sagt, denne pizzaen kom jeg på (helt av meg selv!) da vi for ett par år siden var ganske bitt av low-carb basillen, så dette er IKKE en speltlompe med mager kesam og pisket eggehvite pizza! Vi snakker ikke lavkalori her ass..
Med tynn bunn og mye fyll blir energiprosent av karbohydrater ganske lav, men den kan jo sikkert gjøres enda mer lavkarbo med mandelmel, bakepro og sånne ting som jeg ikke får tak på i Dubai. Dette er dock min enkle versjon, uten rare ingredienser. Og den er god. Veldig god.
Bunnen lager jeg på følgende måte:
ca 2,5-3 dl fullkornsmel
1,5 dl lunkent vann
1/2 pakke gjær
1 ss olje
litt salt
Bland gjæren i vannet og ha i en bolle. Rør inn mel, olje og salt og elt deigen. Sett til heving. Dette blir en liten deig, men det er poenget. Bunnen skal være tynn. No worries ;-)
So far so good? Håper det! Og som nevnt, jeg kan vedde hårstrikken min på at du har en bedre pizzabunnoppskrift enn meg. Bunnen er ikke så viktig, det er fyllet som gjør denne pizzaen. Og nå blir det tricky. Jeg har nemlig ingen aning om hvor mye jeg bruker av hver ingrediens. Jeg gjør det mamma kaller for å ruse- ikke spør meg om hva det er slags ord, men det har å gjøre med at man bare tar ca litt av ditt og ca litt av datt. Så her kommer det ca omtrent en slags oppskrift på en måte ;-)
Til fyllet, den beste delen, trengs:
ca 500-700 g kyllingfilet, klippet/kuttet i typ fahjita-strimler
1 stor gul løk, hakket
ca 1 ss spisskummin
ca 1 ts chilipulver
ca 1 ts hvitløkspulver
ca 1 ts currypulver
litt mindre enn 1 ss oregano
salt
1 rød løk, i ringer
1 liten boks mais
1-1/2 pakke smårettsbacon, stekes for seg (først, eller i egen panne)
3-4 ss grønn pesto
100 g cashew naturell
ca 1/2 boks kokosmelk (viktig! sett den i kjøleskapet slik at den fete/kremete delen stivner. Bruk kun denne delen og sleng vannet)
ost til å dekke pizzaen med
Stek kyllingfilet og løk. Krydre og ha i kokosmelk. Ha blandingen over pizzabunnen og topp med løkringer, mais, stekt bacon, pesto, cashew og til slutt ost. Det er en kjempegøy pizza å lage, pga alle toppingene gjør den så fin å se på! Og så blir Ian så glad hver gang jeg lager den :-)
Folkens,
jeg sitter og svarer på siste rest av spørsmålsrunden, og kom over et spørsmål som jeg kjenner at jeg må dedikere ett eget innlegg til. Jeg tipper nemlig at det er mange flere av dere som selv gjør samme tabbe. Jeg har også vært der selv. Og jeg blir oppgitt. Bare se så oppgitt jeg blir:
why? woman, why?!
Spørsmålet lyder som følger: Jobben min er aktiv, samt at jeg trener 6 ganger i uken. Der jeg forbrenner ca. 600 kalorier hver dag. Hver dag spiser jeg 1500 kcal, som er min basalforbrenning (antatt). Bør jeg justere dette opp, sett at jeg vil gå i null på kcal ut-inn, da jeg forbrenner 600 kcal ekstra en dag under treningsøkten?
Dersom du kjenner deg igjen i dette, listen up!
yeah you!
Jeg vet jo egentlig ikke hva målsetningen til jenta som stilte dette spørsmålet er, men siden kaloriinntaket er så restriktivt, drister jeg meg til å forutsette av hun vil ned i vekt. Til og med kanskje få litt muskler på skrotten. Jeg vet ikke jeg, men here we go:
Først og fremst: WOMAN! Du må spise! Og jeg mener ikke å bare justere opp slik at du går i null på kcal ut-inn de dagene du trener. Dersom du kun tar inn antall kalorier som trengs for å opprettholde kroppsvev og kroppslige funksjoner (les: basalmetabolisme), hvordan i all verden skal kroppen din kjenne at den har «råd» til å brenne overflødig kroppsfett?
Min teori er (og jeg poengterer, dette er det jeg tror) er at kroppen din i dette tilfellet er på det som vi så fint kaller for sparebluss. Metabolismen din skrus ned, og det gjør det jo svært vanskelig å gå ned i vekt. Jeg sier ikke at det er umulig å gå ned i vekt på denne mengde kalorier, men det er definitivt ikke den smarteste/letteste måten å gjøre det på (igjen, dersom du spør meg, that is!). Enten må du redusere kaloriintaket ytterligere, da har ikke kroppen din noe annet valg enn å tære på eget kroppsfett- bare se på folk som stiller til fitness for eksempel! Men i dette tilfellet har du liten kontroll over om det er fett du mister, eller om det er dyrebar muskelmasse. Det går an å kun miste fett, ikke muskler (igjen, bare se på folk som stiller i fitness), men det er svært krevende og A B S O L U T T ikke noe jeg anbefaler. Iallefall over lang tid. Og vi liker best løsninger som funker over tid, gjør vi ikke?
Et mye bedre, sunnere og mer levbart alternativ er å faktisk spise nok til å fremme fettforbrenning, underlette muskelvekst og gi energi og overskudd til å gjøre hard og effektiv trening som også fremmer fettforbrenning.
Og det handler jo selvfølgelig ikke bare om hvor mye man spiser, enda viktigere er jo hva man spiser. Spis grønnsaker til det vokser brokkoli ut av øra dine, og velg rene, animalske proteinkilder. Spis mindre av det som stopper fettforbrenning (les: sukker og karbohydrater), og unngå/reduser mat som kan fucke opp tarmene dine (f.eks gluten og melkeprodukter). Spis deg god og mett til hvert måltid, slik at du slipper ytterlige stopp i fettforbrenningen som følge av småspising. Slutt med kaloritelling, og lær deg å lytte til kroppens sult- og metthetssignaler.
Men okei, som sagt, jeg har vært der selv. Og jeg forstår at det kan være vanskelig å forstå at å spise mer mat, skal gi vektnedgang. Men som i tilfeller over tror jeg virkelig at det er for lite mat som er problemet.
Jeg kan ikke garantere at det funker, men jeg kan love at dersom det gjør det, så sitter man igjen med ett mye mer avslappet forhold til mat, og man slipper å telle en kalori ever again! Kanskje det er verdt å prøve???
Det jeg liker aller best med å spise etter periodisk faste er at jeg får spise meg skikkelig mett til hvert måltid. Ikke bare mett- stappmett! Noen vil nok si at det ikke er smart å spise seg stappmett uansett, men sorry, jeg liker’e ;-)
Flere av dere hadde spørsmål om mine spisevaner i spørsmålsrunden, så mens jeg får fingen ut og svarer dere kan dere få noen sniktitt på recent eats:
dagens middag: sukkererter, guacamole, paprika og stekt kyllinggårdagens frokost/lunsj: sukkererter, gulrot og ca 7 stekte egg!gårdagens middag: stekt laks, brokkolimos og gulrotfrokost sist lørdag: stekt kylling, guacamole og gulrot
Som dere ser er det noen gjengangere som sniker seg inn i de fleste måltidene; disse carrot sticksene som jeg tydeligvis aldrig går lei, og siste ukes hang up- sukkererter! Nam!
Det skal også nevnes at jeg og Ian delte en halvliter iskrem ikveld, men den rakk jeg ikke ta bilde av ;-)
BCAA, branched-chained amino acids, eller grenede aminosyrer om du vil, er aminosyrene leucin, isoleucin og valin (i L-form for de som liker detaljer). De er blant de 9 essensielle aminosyrene og finnes som regel i de fleste proteinpulver (og proteinrik mat!), men kan også kjøpes som rene aminosyrer i tablett eller pulverform.
vi har (les: Jens) BCAA i pulverform som blandes ut i vann
Pga måten disse 3 aminosyrene metaboliseres (i muskelen fremfor i leveren) sies de å være muskelsparende samt gi en raskere restitusjon etter trening.
Jeg trener jo noen ganger før frokost, og da hender det at jeg stjeler en teskje BCAA-pulver av svensken (jeg skal snart kjøpe eget Jens!) for å unngå å havne i katabol tilstand. Mange tar jo BCAA også etter treningen, men jeg passer heller på å få i meg vanlig mat kjappest mulig. BCAA uten tilsatt smak smaker nemlig helt grusomt. Jeg kan tenke meg at det er slik gift smaker.
Smaken er faktisk så vond at jeg har vanskelig for å tro at det i det hele tatt kan gjøre godt for kroppen!
Bra reklame for BCAA eller??? ;-)
eksepsjonell bra demonstrasjon av hvordan man drikker BCAA
Dette innlegget er like mye for min egen del som for dere. Jeg har nemlig spist en del brød i det siste. Når mamma og pappa var på besøk nettopp (hei verdens snilleste mamma! . . . hun sa jeg måtte hilse til henne på bloggen) spiste vi på en del ulike buffeter. Og det er nesten tragisk, for med all den fine maten å velge mellom, var det brødet jeg koste meg mest med! Snakk om å ville ha det man ikke kan få :-D jaja, shit happens.
Så her kommer 7 grunner til hvorfor jeg (iallefall til vanlig) prøver å unngå korn:
1. Gluten
Gluten kan du lese mer om her, men kort sagt er det et protein som finnes i korn (de fleste, ikke alle). Gluten skaper trøbbel for de med cøliaki, men mange (uten selv å vite det) er glutenintolerante eller glutensensitive. Gluten kan skade innsiden av tarmene, hvilket kan føre til lekk tarm eller «leaky gut». Dette er ikke bra for da kan skadelige og ufordøyde stoffer komme inn i blodbanen. Ukult.
Symptomer og tilstander som assosieres med gluten er: IBS, oppblåsthet, forstoppelse, diarré, psoriasis, eksem, akne, depresjon, ADHD, autisme, angst, hodepine, migrene, insomnia og dårlig søvn, infertilitet, konsentrasjonsvansker, jernmangel, vektproblem, muskelsmerte, leddsmerter, osteoporose etc. The list goes on people!
MEN, dette er tilstander som assosieres med gluten. Jeg mener ikke at man får ADHD bare fordi man tar seg en brødskive!
2. Fytater
Fytater er antinutrienter (stoffer som forstyrrer absorpsjonen av næringsstoffer) som kun finnes i plantebasert mat, og korn inneholder høye andeler. F.eks har havregryn 943 mg/100 g mens f.eks brokkoli har mindre enn 18 mg/100g. Problemet fytatene er at de binder seg til de dyrebare og viktige mineralene du spiser, som kalsium, jern, magnesium og zink, og gjør at du ikke klarer å absorbere dem ordentlig.
3. Lektiner
Lektiner er en annen type antinutrienter. Slik som dyr (i en vakker verden) har muligheten til å løpe fra oss før vi fanger, dreper og spiser dem, har planter også ulike måter å forsvare seg på. Lektiner er blant disse forsvarsmekanismene, og måten det skaper trøbbel for oss på er gjennom å irritere fordøyelsessystemet. Noen mennesker reagerer med diarré, kvalme, oppstøt eller oppkast når de spise mat som inneholder lektiner. Lektiner kan også påvirke gjennomtrengeligheten til tarmen (leaky gut) slik som gluten.
Visse lektiner kan til og med trigge autoimmune reaksjoner, som betyr at kroppen begynner å angripe sine egne organer og vev. Jaiks! Det høres kanskje skumlere ut enn det er, men det kan altså forverre autoimmune sykdommer som hypotyreose og revmatoid artritt.
4. Dårlig næringsdensitet
Sammenlignet med grønnsaker kommer brød ganske dårlig ut når det gjelder innhold av vitaminer og mineraler. Selv om korn inneholder bra mineraler som jern og magnesium er biotilgjengeligheten dårlig. Med andre ord klarer vi ikke ta opp alle mineralene.
Korn inneholder også høye andeler omega-6, og ett høyt inntak av brød kan dermed forverre en allerede dårlig omega-6 til omega-3 ratio. For mye omega-6 i forhold til omega-3 assosieres nemlig med inflammasjon, og inflammasjon er roten til mange av dagens kroniske sykdommer, f.eks hjerte- og karsykdommer.
5. Høyt innehold av karbohydrater
Jeg er ikke redd for karbohydrater, men prøver likevel å redusere inntaket da jeg føler det gir meg bedre apetittkontroll. Karbohydrater gjør jo også at insulin utsondres, og dette hormonet hemmer fettforbrenning. Det liker jeg ikke.
Igjen, en brødskive gjør meg jo ikke insulinresistent, men dette hormonet spiller så stor rolle at jeg må likevel ha det med på listen.
6. Apetittregulering
Det sies at korn, spesiellt raffinerte korn, stimulerer apetitten (kanskje det er derfor vi alltid serveres brød på resturanter??) ved å forstyrre balansen mellom metthet- og sulthormoner (leptin, grehlin, PYY og CCK).
Om dette er sant tør ikke jeg svare på, det eneste jeg vet er at om jeg spiser brød kan jeg spise MYE! Jeg blir jo aldri mett, og jeg trives best når jeg er mett.
7. Avhengighet
Korn inneholder opioid peptider, som kan skape en følelse av avhengighet. Selv om effekten antagelig er veldig mild, tenker jeg at dette kan være noe av årsaken til at noen mennesker absolutt ikke kan se for seg ett liv uten brød, pasta eller kaker.
end of a love story?
For meg er punkt 6 absolutt det viktigste. Når jeg spiser brød er det som at det ikke finnes bunn i meg. Det gjør jo selvfølgelig ikke noe om dette skjer en gang iblant, men skulle jeg spist brød hver dag ville jeg nok merket det på vekten.
Men altså, det er jo ikke dermed sagt at dette gjelder for alle som spiser brød! Jeg har venner som spiser brød hver dag uten å bli triste, syke eller overvektige av den grunn. Og det finnes jo alltid 2 sider av en sak. Hvis hele verden skulle slutte å spise korn hadde det jo ikke vært mat nok til å mette alle mager! Så, spiser du brød og trives med det, do it! Jeg er like glad i deg for det om!
Helt siden vi kom til Dubai har jeg hørt om lean-95. Her om dagen kom Ian hjem med en boks (han er den sunne av oss for de av dere som forsatt ikke har fått med dere det), så endelig skal jeg få vite what the fuzz is all about.
Lean-95 er et helt naturlig proteinpulver uten kunstige eller skadelige tilsetningsstoffer, konserveringsmidler, kjemikalier eller syntetiske stoffer. En porsjon inneholder 95 kalorier (derav navnet), men kanskje viktigere; det inneholder grønnsakspulver (. . . derav den grønne fargen). Grønnsakspulveret gjør at næringsverdien er helt fantastisk, og det er nok mye av grunnen til at proteinpulveret er så populært. I tillegg er det basert på ris- og erteprotein, slik at også de som vil unngå melkeprotein bruke det.
Selv om andelen protein er litt lavere enn vanlig i proteinpulver, får man så mye mer på kjøpet, at det kan jeg godkjenne ;-) Som dere ser på bildet over inneholder en porsjon f.eks 20% av anbefalt inntak av jern, det gjør ikke vanlige proteinpulver!
Bare en liiiiiiiiiiten detalj: smaken
Er det lov å si at det ikke smakte godt i det hele tatt? Eller, det smakte jo ikke direkte vondt, det er nok bare jeg som har blitt bittelitt bortskjemt på matfronten i det siste. Jeg spiser jo utelukkende ting jeg synes smaker godt, og dette smakte litt for mye akvarium til at smaksløkene mine var hæppi.
Men, jeg kan jo ikke komme bort fra at det er bra i teorien, så jeg skal nok få det i meg. Jeg har jo allerede funnet ut at å blande det med kokosvann hjelper i massevis ;-)
Uten å ta meg tid til (les: gidde) å kontrollere med pålitelige kilder tør jeg påstå at det drikkes mye melk i Norge. Likevel ligger Norge (sammen med de andre nordiske landene) på verdenstoppen når det gjelder forekomst av benskjørhet/osteoporose.
Med årene reduseres benmassen, og kommer benmassen under ett visst nivå defineres det som osteoporose. Da er benmassen ekstra porøs hvilket øker faren for brudd. Ikke kult.
Både gener, høyde, lav vekt, fysisk inaktivitet og røyking er faktorer som kan påvirke benmassestatusen. Og selvfølgelig hvor mye kalsium man får gjennom maten man spiser. Kalsium finnes det jo som de fleste vet mye av i melkeprodukter. Hva skjer da om man velger å kutte ut melkeprodukter fra kostholdet (f.eks pga intoleranse eller at man følger en viss diett- Paleo)?
Greia er at vi må se på the big picture folkens! Benhelsen avhenger nemlig ikke bare kalsiuminntaket, men av kalsiumbalansen. Dvs kalsium-inntak minus kalsium-utskillelse.
Kalsiumutskillelsen henger sammen med syre-basebalansen i kroppen. Alt vi spiser «tolkes» nemlig som syre eller som base. Her er det viktig å ikke la seg lure. Spiser man f.eks sitron skulle man jo tro at den forsuret pH-statusen i kroppen, men faktisk er sitron en basisk frukt. Brød, ost og kjøtt derimot er eksempeler på matvarer som er syredannende. Når vi spiser slik mat brukes kalsiumet som er lagret i skjellettet som buffert for å normalisere pH-statusen, og skilles deretter ut gjennom urinen. Not good.
Hva gjør man for å forbedre kalsiumstatusen spør du da? Da krakken bortåt glaset så sett vi øss å ser sier jeg da:
slutt å drikk brus. Brus øker fosfatnivået i blodet, hvilket fører til mer utskillelse av lagret kalsium samt hindret absorpsjon av nytt kalsium
få i deg tilstrekkelig med D-vitamin. Kalsium absorberes og brukes kun når det finnes nok D-vitamin i systemet. Det er desverre vanlig å ikke få i seg nok D-vitamin gjennom kosten, og solens fravær mesteparten av året hjelper ikke akkurat på D-vitamin statusen. Tilskudd av D-vitamin bør derfor vurderes
spis mye grønnsaker, spesielt spinat, brokkoli og andre mørkegrønne bladgrønnsaker. De både inneholder en god del kalsium og er basedannende
go nuts! Mandler og paranøtter inneholder 264 mg respektive 170 mg kalsium per 100 g. Anbefalt inntak av kalsium er 800 mg/dag
dersom man kutter ut melkeprodukter som følge av et paleolitisk kosthold, kutter man som regel også ned på kornprodukter (if not, you’re doing it wrong!). Dermed består maten av mindre phytater og andre antinutrienter som binder kalsium og hindrer absorpsjon. Altså, selv om man spiser mindre kalsium, vil man absorbere mer av det kalsiumet som faktisk fins i det man spiser
spis mindre karbohydrater/tenk på den glykemiske loaden i måltidene dine. Høye nivåer av insulin i blodet er også med på å skille ut kalsium via urinen
Først og fremst: pappa, du trenger ikke lese dette innlegget.
Han synes nemlig det er helt rart at dere finner det interessant å lese hva jeg trener og spiser hver dag. Men jeg har iallefall ved flere anledninger fått spørsmål om hva jeg spiser i løpet av en dag, så here we go:
Frokost:
Ingenting.
Eller det vil si, jeg spiser jo frokost jeg som alle andre, men jeg spiser det bare ganske sent på dagen. Som idag f.eks, ble det frokost kl halv 4. Det var mest pga jeg har jobbet hjemme hos folk og ikke fikk tid til å spise før. Vanligvis spiser jeg mitt første måltid kl 13-14 ish.
Før dagens første måltid slinker det ned en real dose kaffe. Jeg tviler på at det hadde vært like lett å leve etter periodisk faste om jeg ikke fikk kose meg med kaffe hver morgen. Men Ian gjør det jo, og han har aldri hatt en dråpe kaffe i sitt liv.
Lunch:
Standard frokost/lunch er 1 stk grillet kylling, 1 boks gulrot-sticks og hummus. Da blir jeg mett, det smaker godt, og jeg slipper å lage det selv siden jeg bare løper over veien til butikken.
Den vakre SHP-tallerkenen her viser ikke hele mengdene, omtrent halvparten av kyllingen forsvinner jo mens jeg står og renser resten ;-) Men det her spiser jeg altså omtrent hver dag. Seriøst, til og med de som jobber på butikken har kommentert det flere ganger. Kanskje jeg burde variere maten litt? Noen ganger har jeg fersk ananas til dessert, og noen ganger ikke. Det får være nok variasjon ;-)
Avhengig av når jeg spiser første måltid, og når på dagen jeg trener, har jeg kanskje ett mellommåltid. Det blir oftest noen nøtter eller kokte egg. Kokte egg liker jeg best, for da blir jeg mett!
Middag:
Hva jeg spiser til middag varierer veldig. Ofte spiser vi ute og da har vi visse favorittresturanter vi går på. En av dem er jo sushibuffeten, og da spiser jeg sushi til den store gullmedalje. Ellers har vi også lagt vår elsk på «Texas Roadhouse» som har kjempegod og rimelig biff. Da blir det biff, grønnsaker og coleslaw.
Dersom vi lager mat hjemme blir det taco så ofte som mulig. Jeg elsker taco og kunne spist det hver dag dersom det var opp til meg. Ian liker godt stekt laks og kremet spinatstuing, så det er også en gjenganger hos oss.
Siden jeg spiser få måltider blir porsjonene store, og jeg forsyner meg som regel to ganger. Bildet over er med andre ord bare halvparten av hva jeg normalt ville ha fortært i løpet av en tacomiddag.
Det er også mer regel enn unntak at jeg spiser sjokolade. Det er en (u?)vane jeg har begynt med etter at jeg sluttet å drikke brus. Da er det sjokoladen nedenfor den beste Dubai har å by på (iallefall når det gjelder mørk sjokolade). Den har hasselnøtter i seg, så om jeg legger godviljen til blir det nesten som å spise Freia Helnøtt ;-)
Trenger jeg å presisere at jeg spiser opp hele når jeg først starter?
Denne gangen om gluten. Jeg fikk nemlig spørsmål om hvorfor man bør unngå gluten, og dette synes jeg er ett såpass viktig spørsmål at jeg ville dele svaret med resten av dere.
Gluten finnes altså for de av dere som ikke vet det typisk i brød, pasta, havregryn, kjeks, kaker og alt annet som inneholder korn (les: mel), men også i halvfabrikata (ofte kamuflert som «fortykningsmiddel» eller «stabilisator»), øl og soyasaus.
Glutenet kan gi inflammasjon i tarmene, ikke bare hos de med cøliaki, glutenintolerans eller glutenallergi, men mange flere er sensitive til gluten uten å egentlig vite det. Det burde si seg selv at en inflammert tarm ikke er noe kult uansett. Tarmens helse er veldig viktig for den generelle helsen!
Glutenets inflammatoriske effekt kan føre til såkalt lekk-tarm syndrom, hvilket betyr at bakterier og andre uønskede ting kommer inn i blodet. En lekk-tarm betyr også at maten ikke blir fordøyd som den skal, og det kan føre til mangler på visse næringsstoffer.
Pga. gluten ikke er ett “naturlig” emne for mennesket, i den forstand at vi evolusjonistisk sett ikke er tilpasset for å spise mat som inneholder gluten, er det også vanlig at kroppen utvikler antikropper mot gluten. Dette kan i og for seg være en bra ting, men ikke dersom disse antikroppene angriper andre vev i kroppen.
Det er selvfølgelig ikke garantert at alt dette skjer bare man spiser en brødskive. Men med så mye negativt koplet til gluten (argumentene over er bare noen av de som finnes) velger jeg å lever etter “better safe than sorry” regelen, og unngår gluten så mye som mulig.
Ved å unngå gluten kan det være at du:
– blir mer opplagt og mindre trett
– unngår å bli oppblåst i magen etter måltider
– får bedre fordøyelse
– får finere hud
– går ned i vekt (siden matvarene som inneholder gluten ofte er matvarer vi burde unngå uansett, f.eks pizza og hamburger)
Igjen, det er ikke garantert at dette skjer bare fordi man kutter ut gluten, men det er iallefall verdt ett forsøk spør du meg! Ta f.eks 2-3 uker uten noe gluten som helst, og se om du føler deg bedre. Innfør deretter gluten i kostholdet igjen og se hva som skjer. Kanskje blir effekten slik at du velger å forsette uten gluten.
Idag finnes det jo mange glutenfrie produkter på markedet, men jeg synes likevel man skal velge naturlig glutenfrie produkter. Vil man f.eks ha en karbohydratkilde til middagen ville jeg absolutt ha valgt ris eller poteter fremfor glutenfri pasta.
Jo, en ting til:
Når jeg søkte på «no gluten» på Google for å få ett passende bilde til teksten, kom det flere bilder av Miley Cyrus. Så tydeligvis blir man også kjempesøt, flink til å synge og styrtrik av å kutte ut gluten- I’m sold! ;-)
ingerindubai.com 