Jeg fikk et par spørsmål om hvorfor jeg velger periodisk faste, hvorfor jeg trener styrke på tom mage noen ganger, og om det er nødvendig å nærmest sulte seg for å få ønsket fettprosent, så jeg tenkte like gjerne å svare i et innlegg, da jeg tenker det er flere som kanskje undrer på samme sak.
Hvorfor jeg velger PF:
Man kan velge PF av mange grunner, f.eks pga økt fettoksidasjon, bedre insulinsensitivitet og forbedringer i andre biomarkører, men personlig velger jeg PF fordi det tillater meg å spise store porsjoner når jeg først spiser, og jeg liker helt enkelt å spise mye mat. Likevel blir det ikke <em>for</em> mye mat, og jeg holder meg vektstabil (det skulle man ikke tro når man ser på de mengdene jeg spiser!) I tillegg er det ganske praktisk, jeg sparer jo litt tid og planlegging på å spise 2-3 store måltider i stedet for 5-6. Her kan du lese mer om mine tanker om intermittent fasting.
Fastende trening:
Når det gjelder trening på tom mage har studier vist at fastende trening kan booste muskelvekst da det gir en fordelaktig post-workout anabolisk respons. Det kan du lese mer om her. Likevel må jeg jo innrømme at jeg visse dager føler meg litt daff om jeg trener på tom mage- meeeeen det kan jeg jo gjøre om jeg trener på kvelden også, så det trenger ikke nødvendigvis være pga maten! Jeg tar egentlig treningen på den tiden av dagen som passer best i forhold til jobb. Om det viser seg å være før jeg har mitt første måltid (i 1-2 tiden) eller etter, så trener jeg fastende den dagen. Dagen etter blir det kanskje trening på ettermiddagen/kvelden med mat i magen ;-)
Periodisk faste eller små, frekvente måltider?
Å spise ofte og lite er jo absolutt ikke feil det heller. Det er jo det som er så gøy med mat og kosthold- ikke alt passer for alle. Dersom du blir dårlig av å trene på tom mage, og heller får bedre treninger av å spise litt først skal du jo gjøre det som funker best for deg. Og jeg tror det er mange som klarer å kontrollere matinntaket bedre om de spiser oftere og mindre måltider. Så funker det er det bare å kjøre på. MEN små og frekvente måltider er IKKE NØDVENDIG for å opprettholde god og jevn forbrenning og stabilt blodsukker!
I motsetning til det mange tror, reguleres blodsukkeret veldig bra hos friske folk om man spiser vel sammensatte måltider, og blodsukkeret synker ikke nevneverdig dersom man går et par timer uten mat. Ikke engang om man går en dag uten mat. Eller flere dager! Tenk bare hva som hadde skjedd med menneskeheten om det å gå lange perioder uten mat var «farlig»? Det samme gjelder det å spise ofte for å opprettholde normal forbrenning. Ja, det er en innebygd overlevningsmekanisme i mennesket at forbrenningen skrus ned i perioder av sult, men da snakker vi sult folkens! Ikke å hoppe over ett måltid eller 5, eller til og med å gå flere dager uten mat! Paradoksalt nok har noen studier til og med vist at forbrenningen øker etter 36-48 timer uten mat! Mer om det (og andre «faste-myter») her.
For all del, ikke misforstå meg, det er ikke galt å spise lite og ofte- men det er heller ikke feil å ikke gjøre det. Er dere med?
Må man sulte seg for å få mageruter?
Absolutt ikke! Leseren som spør om dette er av den oppfatning at man omtrent må sulte seg og løpe intervaller hver dag for å gå ned i fettprosent, og jeg forstår henne godt. Jeg får jo nesten dårlig samvittighet over mitt eget kosthold og treningsvaner når jeg leser andre blogger med nærmest perfekt matinntak, daglige morgencardioøkter og strikte treningsopplegg. Og det er klart at vil man lavt ned i fettprosent så krever det litt ekstra innsats. Man må kanskje si nei til den andre porsjonen middag eller sjokoladen som slinker ned i blant- ting som ikke betyr så mye om man kan godta den ekstra centimeteren med fett som gjør sixpacken litt mindre tydelig, eller at man ikke har tydelige blodårer på biceps. Men man skal uansett ikke måtte gå rundt å være sulten. Det kommer jo mye an på hva fettprosenten er i utgangspunktet, men har man tid, og gjør smarte endringen som man holder seg til over tid (uten for mange utskeielser) kan man jo absolutt få et resultat som man kan leve med.
For meg har det handlet om å finne en «metode» som jeg kan holde over tid, og som ikke krever så mye av meg. Det er derfor jeg trives så godt med PF. PF gjør at jeg kan være helt avslappet med hva jeg spiser – flaks for meg at jeg stort sett vil spise kjøtt, egg og grønnsaker, men jeg er alt annet enn streng og rutinert. Hallo, det er jo en grunn til at magen min ikke ser ut som dette, men heller er slik:
Men hadde dere bare visst hvor mye jeg slurver med kostholdet hadde dere forstått hvorfor jeg er ganske fornøyd likevel ;-) Og akkurat nå er det (nesten daglige!) sjokoladeinntaket mer verdt for meg en 6 pakker på magen! Dessuten vet jeg at jeg kan skjerpe meg om jeg vil- si kanskje 1 mnd før brylluppet :-S
Det ble visst et langt innlegg dette! Men håper det var ok lesning. Gidder du ikke lese alt kan du ta med deg hovedbudskapet: når det gjelder kosthold finnes det mange veier til Roma, og ikke alt passer for alle!
Later :-)
ingerindubai.com 