Sitter i skrivende stund på Ian sitt kontor og griner og synes synd på meg selv fordi en av mine næreste venninner skal flytte fra Dubai.

Jeg har alltid vært litt sånn som har få, men svært gode venner, og sånn liker jeg egentlig å ha det. Jeg fikk mange bekjentskaper da vi bodde i Stockholm, men det er kun ett par av disse jeg har kontakt med i dag. Det samme er greia i Dubai. Joda, jeg har flere venner, til og med som er i samme livssituasjon som meg (#kids), men det er også mange som jeg omgås med mest fordi de også bor i Dubai, og som jeg kanskje ikke hadde vært så close med om vi ikke bodde her liksom. Men Margrethe, som altså flytter tilbake til Norge i morgen (fuck shit fuck), kjenner jeg at jeg ville vært venn med uansett hvor vi bodde, hvis that makes sense.

Jeg traff Margrethe da en annen god venninne, Mie, inviterte meg med på barseltreff da jeg var gravid, og merket raskt at dette var en jente jeg kunne trives sammen med. Den lille sjarmøren hennes Jonas er ett par måneder eldre enn Kaia, og dermed har jeg fått så uendelig mye hjelp i tips og råd fra noen som har vært gjennom det samme, både når det gjelder graviditet, fødsel og det å ha en nyfødt i Dubai. Det var, og er så utrolig betryggende og godt å ha noen norske i samme situasjon å rådføre seg med. Jeg har jo flere venninner hjemme i Norge som har både ett og tre barn, men det blir jo noe annet når man er i Dubai liksom.

Selvsagt er det ikke bare på grunn av gode  råd at jeg har blitt glad i Margrethe. Samtalen går lett, og jeg føler knapt vi får snakket ferdig selv om vi gjerne har hatt mange timer sammen. Oftes har jeg gått derfra og kjent at det var så mye mer vi skulle ha snakket om.

Det kanskje aller beste er at jeg har følt at jeg virkelig kan være meg selv med henne. Dere har kanskje fått med dere at jeg er litt hønemor, og ovenfor Margrethe har jeg virkelig latt hønemoren i meg komme frem. Men det har føltes helt ok. På mange måter er vi like, men jeg er nok mye mer pysete enn henne. Og da er det godt å kunne få være det uten at hun ser ned på meg av den grunn. Vel, i så fall har hun vært svært god til å skjule det ;-)

Nå har jeg tørket tårene altså, og selv om jeg forsatt synes det er trist at hun skal flytte, skal jeg heller være glad for at jeg har fått nok en god venninne. Men fæn ass Margrethe, jeg kommer til å savne deg.