God start

Klokken ti over halv 8 tikket det inn en melding på mobilen min fra min 8-kunde om at han ikke kunne komme. Synd for ham og fint for meg for da tok jeg anledningen til å teste foten nok en gang, denne gangen på tredemøllen.

Jeg kjørte 10 stk 30/30 intervaller, noe jeg faktisk ikke har gjort siden 6. februar jo! Likevel gikk det overraskende bra! Jeg ble jo selvsagt sliten til slutt, men valgte å heller fokusere på det faktum at jeg i det hele tatt klarer å løpe, istedet for å syntes synd på meg selv bare fordi jeg ble litt andpusten ;-)

photo copy 2 photo copyDet blir snart en ny date med mølla- jeg tenker fredag ;-)

Ha en fin dag!

 

Som natt og dag

Igår våknet jeg tidligere enn nødvendig, og istedet for å sovne om igjen (som jeg av erfaring vet bare gjør meg enda trøttere!) bestemte jeg meg for å stikke opp i leilighetsgymmet for å løpe noen intervaller. Det var opptatt på damegymmet, så jeg snek meg inn på herregymmet. Og fy søren dere! Det var noen av de mest tullete intervallene jeg har løpt!

Husker dere for en stund siden da jeg klaget på at tredemøllene her ikke var helt til å stole på? Vel, jeg tror nok jeg må innrømme at det bare var jeg som var i dårlig form akkurat da, for nå går det fint. Meeeen, tredemøllenepå herregymmet er det definitivt noe galt med. Jeg stilte mølla på 18km/t som vanlig og kunne lett løpe 1 minutt. god er formen desverre ikke ;-)

Idag derimot var en heeeelt annen historie. Da var jeg tilbake på damegymmet for en ny runde med 30/30 intervaller (de igår gav meg jo knapt noen treningseffekt!), og fy søren ass. Jeg holdt på å krepere etter hver intervall fra første stund! Og jeg som trodde at risengrynsgrøten i gårkveld funket bra som carb-load :-P

sliten, men glad
sliten, men glad!

Men altså, jeg klager ikke.

Jeg er glad for at løpelysten er tilbake :-)

Snaiks!

 

Hva skjer’a?

Det bare være noe galt med tredemøllen i gymmet i toppetasjen der vi bor nå! Jeg var fast bestemt på å løpe en mil idag, og var godt utrustet med lydbokversjonen av Fifty Shades of Grey (endelig skal jeg også få vite what the fuzz is all about!), men det gikk ikke bra i det hele tatt. Nå i ettertid ser jeg jo at å bestemme meg for 1 mil på løpebandet kanskje var å dra den litt langt, med tanke på hvor sjeldent jeg jogger så langt, og iallefall med tanke på at jeg går som en gås etter gårdagens squatfest.

Men likevel.

Det var jo så slitsomt at jeg skrudde ned tempoet etter kun 10 min. Jeg pleier jo å jogge på 11-11.5 km/t, og idag orket jeg ikke mer enn 9!

Jajajaja, jeg vet at jeg ikke har løpt så mye i det siste, og at jeg drar på noen ekstra kilo kroppsvekt- men HALLO! 9 km/t!! Sorry ass, men jeg driver ikke med det tempoet!! Egentlig burde jeg jo ikke bry meg om tempoet i det hele tatt, det er jo bare ett tall, og for alt jeg vet kan det være den forrige tredemøllen jeg løpte på som var helt feil, men jeg kjenner bare at jeg blir så demotivert av å måtte redusere tempoet så mye :-/

F.R.U.S.T.R.E.R.T

Derfor kommer jeg altså til å lytte videre på lydboken min ved å jogge ute!

Peace out!

Fartslek på tredemølla

Idag fikk jeg endelig gjennomført den intervalløkten som jeg har snakt om (iallefall tenkt på) så lenge. Og det kjentes virkelig at det var en stund siden at jeg hadde løpt for å si det på den måten.

jeg visste allerede før start at økten idag ville bli slitsom, så derfor tok jeg hjelp i den nye drikkeflaska mi der teksten lyder "never, never, never give up"

Jeg startet med 45/15 intervaller (løper 45 sek og hviler 15 sek) og det var allerede her jeg avgjorde at økten ikke kom til å gå som planlagt. Jeg hadde til og med snakket med min kompis Boby bare noen minutter tidligere om hvor viktig det er å ikke starte for raskt ut på de første intervallene slik at man ikke møter veggen tidlig i økten. Vel, hva med å leve som man lærer inger?? Aller første intervall, som egentlig skulle være 45 sek på 15 km/t, ble til en 90 sek intervall på 16 km/t fordi jeg fikk en boost av en gøy sang på ipoden. Det er jo vel og bra, men neste gang skal jeg kanskje vente til litt uti økten før jeg kjører på med motivasjonssangene! :D

Uansett, jeg forsøkte å fortsette som planlagt, men etter bare 4 intervaller innså jeg at slaget var tapt. MEN etter en liten pause fikk jeg hentet meg inn og bestemete meg for å ikke gi opp ennå. Dermed ble det en tabatta run (20 sek løp, 10 sek hvile). Vel, iallefall en halv tabbata run, dvs 4 intervaller på 20 sek. Hvis noen lurer var det altså mer enn nok.

Trodde jeg. Meeen, jeg ville visst ikke gi meg der heller. Så etter nok en 2-3 min pause kjørte jeg mølla opp til 16 km/t igjen og kjørte 4 stk 1 min intervaller, denne gang med 30 sek pause imellom.

En ganske variert intervalløkt for å si det mildt, men sliten DET ble jeg! ..og er det ikke det som er meningen da??

PS! jeg hopper av møllen i pausene, og står med ett bein på hver side av løpebåndet mens jeg ser ned i bakken og syns synd på meg selv. Så ikke noe småjogg i pausen sånn som flinke folk- bare så det er klinkende klart ;-)

fornøyd tomat etter totalt 20 minutter fartslek
lurer på når jeg skal gå lei av å stå å fjante meg foran speilet med kameraet etter øktene mine..? sorry folkens, men jeg tror nok ikke den dagen kommer med det første ;)

Later!