Måned: februar 2018

Jeg tror ikke det har gått helt opp for meg enda at jeg ikke skal møte treningsreisegjengen for trening i morgen tidlig. I går var siste dag og de fleste reiste hjem i morges, men dagen i dag har gått i ett omtrent på lik linje med resten av uka, så jeg har ikke merket så stor forskjell. I tillegg møtte jeg tre av jentene for en PT time i morges ettersom to av de booket om billettene for å bli lengre i Dubai (gotta love it!), mens den tredje reiser hjem til Island i morgen, og de alle ville trene litt mer ;-)

Uken har vært travel, og jeg hadde løyet om jeg sa jeg ikke var sliten, men fy søren, for en uke det har vært! Jeg var nervøs på forhånd for både flytur og om folk ville like opplegget, men alt praktisk gikk som det skulle og tilbakemeldingene fra deltakerne har vært helt overveldende.

Det er virkelig en unik gjeng vi har hatt med å gjøre. Egentlig er de jo en random samling folk som ville dra på treningstur til Dubai, men det føles nesten som at vi har hatt en stor vennegjeng på besøk. Så fulle av energi og så snille og takknemlige. Det toppet seg da de hadde kjøpt avskjedsgave til meg og Ian- herregud, det skulle jo vært omvendt! Jeg ble helt rørt jeg (hadde aldri trodd jeg skulle sitte på Cheesecake Factory og grine ass..) og kjente (og kjenner!) nok en gang på hvor glad jeg er i jobben min.

Anja, Tove, Petter, Madeleine, Marte, Kristina, Camilla, Kari, Lisbeth, Oda og Lene- takk for en flott uke! Gleder med til vol 2 ;-)

Snaiks!

Jeg henger etter med oppdateringene fra treningsreisen vår, så dermed tenkte jeg å slå tre fluer i en smekk (eller noe sånt) her jeg ligger på sengekanten. For siden sist jeg tittet innom her har vi altså hatt både kettlebelltrening, partrening og styrketrening, samt ørkensafari og fredagsbrunch.

Ørkensafarien i går gikk over all forventning, og hele opplegget med show og mat var mye bedre enn sist. Foruten litt for mange drag på vannpipa (jeg ble så kvalm!) var det en meget fin ettermiddag, og det hele ble toppet med storslagent fyrverkeri (!) langs veien da vi kjørte tilbake til Dubai.

I morges startet dagen med styrketrening på SHP og både jeg og Ian slang oss med på økten. På 11 ulike stasjoner fikk vi kjørt gjennom hele kroppen, og jeg tror samtlige var godslitne etterpå. Undertegnede var i alle fall det ;-)

Deretter bar det hjem for å dusje og å skifte til finstasen, for neste punkt på planen var fredagsbrunch. Vi spiste og koste oss i flere timer, og ble mettere enn strengt tatt nødvendig. Fredagsbrunch inneholder jo som regel en del alkohol, men for min del ble det knappe to glass bobler. Den der ladies nighten sitter i kroppen enda ass, så jeg må nok være avholds en stund til ;-)

I morgen er siste dag med treningsreisegjengen og det er intet annet enn sykt! Men dagen starter tidlig, så jeg må lukke øynene.

God natt :-)

Jeg husker fortsatt første gang vi var på båttur i Dubai. Det var i anledning min venninne Merethe sin 30 (?) årsdag , og jeg kunne ikke fatte hvor heldige vi var som finn være på en yatch i Dubai. Siden har det blitt et par båtturer, men det er fortsatt like stas hver gang. Det er virkelig noe helt spesielt å være ute på havet, med frisk luft, strålende sol, og bra selskap. I går, med treningsreisegjengen, var definitivt intet unntak :-)

Dette er en «Dubai-greie» jeg aldri kommer til å gå lei ass!

Snaiks :-)

Mamma har vært i Dubai en drøy uke nå, og på torsdag kom også pappa. Det de to derimot ikke visste var at storebror, som nå jobber og bor i Sør Korea, også skulle komme til Dubai. På overraskelsesbesøk. Jeg har hatt sommerfugler i magen og vært nære på å avsløre meg flere ganger, men vi kan trygt si at både mamma og pappa ble skikkelig overraskede da Ole plutselig stod på døren.

Vi har jo kun ett gjesterom og en gjesteseng, så jeg bestilte en oppblåsbar dobbeltseng til Ole. Vi kunne jo strengt tatt ha fikset noe mer behagelig å sove på, men greia var jo at jeg måtte kunne oppbevare dette uten at mamma eller pappa skulle ane ugler i mosen. De hadde jo garantert fattet mistanke om det plutselig stod en reiseseng på roterommet vårt liksom. Da madrassen ble levert på døren mens kun mamma var hjemme trodde jeg derfor at løpet var kjørt, men heldigvis tenkte hun bare det var noe #spons, og studerte ikke innholdet i esken noe nøyere.

Fy søren så heldig jeg er som får ha alle de jeg er glad i hos meg. Altså, jeg er glad i mange andre også som ikke befinner seg i Dubai akkurat nå, men ja, jeg er heldig.

Og som ikke det er nok, om noen små timer skal vi til flyplassen og ta i mot en gjeng spreke jenter (og én sprek gutt!) for vår andre treningsreise! Gruppen er ikke så stor som sist, men det betyr jo at vi får bli enda bedre kjent med deltakerne. Jeg er spent!

Snaiks!