Kategori: Life

Ingefær podcast med Sara Lossius

av ingerindubai, lagt ut på Life

Dere husker kanskje at jeg fikk æren av å være Sara sin første gjest på podcasten Ingefær for sånn ca ett år siden? Ikke? Well, let me refresh your memory med linken her ;-)

Uansett, Sara har holdt på med dette i ett år nå (grattis for pokker!), og yours truly fikk lov til å være gjest på ettårs-jubileet. Stas!

I over en time snakket vi om alt fra hva som var frokosten min den dagen til hvorfor jeg ikke vil gjøre business av bloggen min. Jeg har hørt gjennom podcasten i dag, og borsett fra at Ian raper (!) i bakgrunnen, og at jeg sier «hvis du forstår hva jeg mener» sånn ca EN MILLION ganger, så var det ganske ålreit å høre på, til tross for at det aldri er digg å høre seg selv liksom.

Sara er kjempeflink til å holde samtalen gående, og selv om vi satt på hver vår datamaskin, i hvert vårt land, med headsett på ørene, så føltes det mer som at vi var to venninner med hver sin kaffekopp på en kafé. Der den ene venninnen er litt mer snakkesalig enn den andre vel og merke ;-P

Takk Sara for at jeg fikk bli med igjen, snakkes på husmorsferie i Dubai :-D

Her er linken dersom du vil høre.

sara

 

Beach i går, bursdag i dag

av ingerindubai, lagt ut på Life

..og mest sannsynlig beachen igjen i morgen :-D

Jeg har alltid likt helg (like who doesn’t?!), men nå setter jeg om mulig enda større pris på disse dagene sammen med de jeg er mest glad i. Det spiller liksom ikke så stor rolle hva vi gjør, men jeg klager jo absolutt ikke når jeg får ligge strekk ut på en solseng (i den forstand man får ligge strekk ut når man har kids vel og merke) eller spise cupcakes i lystig lag, for å si det sånn.

fullsizerender-3fullsizerender-2fullsizerender-1fullsizerenderfullsizerender-9fullsizerender-10fullsizerender-11fullsizerender-8fullsizerender-4fullsizerender-5fullsizerender-7fullsizerender-6

Håper helgen deres blir fin!

Snaiks :-)

Sorry at vi bor så langt vekke!

av ingerindubai, lagt ut på Life, Pregnancy & baby

Vi trives i Dubai, det er ingen tvil om det, men når jeg må se to triste besteforeldre si hadet til sitt eneste barnebarn fordi vi har valgt å bo i en ørken, så brister hjertet mitt litt og jeg får vondt inni meg for at vi bor så langt fra hverandre.

Det har alltid vært trist når mamma og pappa reiser fra Dubai, men etter at vi fikk Kaia gjør det om mulig enda vondere. Jeg pleier å synes mer synd på meg selv som blir igjen, enn på de som må reise. De har turen hjem til å fokusere på og distrahere dem, mens jeg må våkne opp til ett tomt gjesterom der bare tøflene står igjen ved siden av senga. Men i kveld syntes jeg mest synd på mamma og pappa. Da de stod ved sengen for å si hadet til en sovende Kaia hadde jeg mest lyst til å legge meg ned å hulke. Jeg får være med Kaia i morgen, og dagen etter det, og dagen etter det, mens de må nøye seg med Skype frem til desember. Og det er jo bare ikke det samme!

Jeg gruer meg til i morgen, og til å finne en seng uten mormor og morfar i, men jeg har Kaia og Ian, så det skal jo gå bra. Det er bare veldig, veldig trist.

Til min informasjon

av ingerindubai, lagt ut på Life

..er det ikke lurt å snappe vinglete snaps mens jeg løper, sjokolade i tenna, Kaia og generelt lange avhandlinger om alt og ingenting, for da mister jeg følgere. Det fikk jeg nemlig fortalt i en mindre hyggelig kommentar i går på SoMe- innlegget mitt. 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noen big deal ut av det hele, for det føles som at hver gang jeg får en negativ kommentar så skriver jeg ett eget innlegg om det, og hvorfor fokusere på det negative når jeg får tilbake så mye positivt liksom? Men så ble det plutselig litt bloggings fra sengekanten likevel da.

«Trenger vi få med oss alt? Trenger vi dele så mye?» spør hun. Og hun har jo ett poeng. For det er jo virkelig rart hvor opptatt vi kan bli av andres liv. Likevel må jo vedkommende være relativt opptatt av det jeg driver med, siden hun fant det viktig å fortelle meg hvordan jeg burde snappe liksom. 

Nei vi trenger ikke å få med oss alt, og nei vi trenger ikke dele alt. Men jeg synes dette bør være opp til hver enkelt jeg. Det hadde aldri falt meg inn å peke fing til noen jeg følger på sosiale medier og fortelle dem hvordan de skal utføre hobbyen sin!

Men altså, det er nok ganske typisk meg å gå i forsvar med en gang noen ikke er superhappy for det jeg driver med. Og det er deres feil- jeg får jo så sjeldent pes at jeg helt enkelt ikke klarer å ignorere det de få gangene det skjer! Det er mye mulig kommentaren bare var velmenende feedback på hvordan jeg kan forbedre @ingerindubai. Men sorry altså, jeg kommer forsatt til å snappe ustødige løpesnaps, sjokolade og trening, til tross for at det ikke er til glede for alle, helt enkelt fordi jeg synes det er gøy! Mister jeg noen følgere av det, vel, so be it.

Kanskje det er en av friheten man kan ta seg når man ikke lever av bloggen eller tjener penger på å ha mest mulig følgere? Jeg er en egoistisk blogger, for jeg synes det er gøyere å gjøre det som gir meg noe, i stedet for å prøve å please alle andre. 


Peace out,
A-town

..jeg vet forresten ikke hva det betyr, men det er det Usher sier i begynnelsen av Yeah, og det høres bare kult ut :-P

Siden så mange lurer

av ingerindubai, lagt ut på Life

..skal jeg dele litt av musikken jeg hører på når jeg løper. Men greia er at jeg ikke har noen egen spilleliste, jeg bare setter på shuffle, og det blir en herlig blanding av nytt og gammelt. Jeg kan derfor ikke dele hele listen (ain’t nobody got time fo dat), men jeg kan i alle fall gi dere de låtene som jeg ofte shuffler meg frem til, eller som har havnet på snap.

Og bare så det er sagt; jeg er altspisende og har ikke noen spesiell musikksmak. Når jeg løper vil jeg høre på noe som er nytt, og/eller noe som gir meg energi. Det kan være alt fra den nyeste Bieber-låten til Run Run Rudolph sangen fra Home Alone som gir meg det lille ekstra kicket. Jeg er ikke kresen foråsirresånn.

  • Battle for the Beat- District 78
  • Gold- Kiiara
  • Outta Your Mind- Lil Jon
  • My Chick Bad- Ludacris
  • Cold Water- Major Lazor ft. Justin Bieber & MØ
  • Na Na Na- My Chemical Romance
  • Hørrekje te- Pål Rake
  • Walk This Way- Run DMC
  • Karma- Alma
  • Working Class Hero- CeeLo Green
  • Run Run Run- Junge Junge
  • Final Song- MØ
  • Sexual- Neiked
  • The Greatest- Sia
  • What You Working With- Gwen Stefani ft. Justin Timberlake


Litt hummer og kanari der altså, men det får i alle fall beina mine til å gå litt raskere ;-)

Del gjerne med deg om du har noen tips til sanger jeg bør ha i biblioteket!

Snaiks!

Money well spent

av ingerindubai, lagt ut på Life

I sommer fikk jeg og Ian to måneder gratis medlemsskap i Privilee, ett fordelskort som gav oss tilgang til de fleste store beachklubbene i Dubai. Det eneste negative med den dealen er at den ikke varte evig, og at jeg ble litt for komfortabel med lett parkering (les: valet), håndkleservice, gode solsenger og luksus sånn generelt. 

Så nå når strandsesongen er i gang i Dubai så jeg nesten litt mørkt på det å dra Kaia med til en offentlig strand der vi må betale i dyre dommer for parkering, dra med egne solstoler, parasoll og håndkle, og ha en kid som er dekket i sand fra første stund uten mulighet til å skylle det av i annet enn sjøen. 

Altså, jeg er 100% klar over hvor bortskjemt og utakknemlig jeg høres ut nå. Hadde det ikke vært for disse to månedene med Privilee hadde vi jo ikke visst om noe annet enn den offentlige stranden på JBR eller Kite Beach, og vi hadde jo fått det til å funke. Men som sagt, nå vet jeg jo litt for godt om at det finnes så mye bedre alternativ, så det eneste rette var derfor å bli medlem i Privilee sånn helt på skikkelig. Uten noe #spons og sånn. Ja, det koster, men etter å ha sett hvor mye Kaia koste seg i dag er det ingen tvil om at det kommer til å være verdt pengene. Hun formelig kvitret av glede i bassenget jo!

Ahh, på tide å friske opp brunfargen igjen!
..min altså, ikke Kaia sin. Sånn i tilfelle noen var i ferd med å tilkalle mammapolitiet ;-)

Snaiks!

SoMe

av ingerindubai, lagt ut på Life

I dag har jeg holdt ett lite foredrag om sosiale medier, eller SoMe som kidza sier, på Sjømannskirken i Dubai. Om jeg skal være helt ærlig så hadde jeg veldig lyst til å snike meg unna hele greia, for jeg er jo absolutt ikke rette personen til å stå fremfor folk og fortelle de hvordan man kan «make it» på sosiale medier. Det beste tipset jeg kan gi for å få flere følgere er å bli gravid og gjøre pullups i uke 40 liksom, for det var jo det som gjorde det store utslaget for meg! Og vi kan vel alle være enige om at det ikke akkurat er bra tips..


Det jeg deler med meg på blogg, Instagram og Snapchat er hverken unikt eller nytt, og jeg tror mye handler om at jeg var tidlig ute som «treningsblogger», dersom det er det jeg kan klassifiseres som. Jeg har mange ganger fått hørt at det jeg gjør er inspirerende, så noe nytteverdi har det jo at jeg bretter ut livet mitt for de som vil se, men likevel- jeg er ingen SoMe- ekspert.

Jeg ser, og har alltid sett på @ingerindubai som en hobby. Det er underholdning, og det er gøy. Jeg blogger fordi jeg har lyst, og snapper og legger ut bilder som jeg har lyst til å vise frem på Instagram når det passer meg. Det er klart at litt #spons her og der er gøy, men det er ikke hovedsakelig derfor jeg gjør det. Og én ting er i alle fall sikkert, jeg lever ikke av bloggen min.


I forberedelsene til i dag (som ble gjort i går) begynte jeg så vidt å researche litt om hvordan man lykkes på sosiale medier. Jeg leste om segmentering av målgrupper, betalte Facebook-annonser og publiseringsplanlegging, men fant fort ut at det der var ikke noe for meg. Jeg kunne jo ikke stå og snakke om noe som jeg hverken har peiling på, eller som jeg har gjort selv. Så det var disse tipsene jeg delte i stedet:

  • Innse potensialet i bruk av sosiale medier. Dette var jo en businesslunch, så jeg måtte jo poengtere at sosiale medier er en bra måte å fronte businessen sin på
  • Bruk flere kanaler. Noen sverger til Instagram, andre til Twitter, og dersom man vil nå ut til flest mulig er det derfor logisk å være overalt. Jeg har hverken Twitter eller offentlig Facebook, men så er heller ikke mitt fokus å få flest mulig følgere ;-)
  • Følg andre i samme «felt» som deg. Det øker sannsynligheten for at andre i ditt felt finner deg. Tror jeg :-P
  • Hold kontinuitet i postene dine. For å holde interessen oppe bør man oppdatere daglig, eller i alle fall ikke én gang i uken (Ian, I’m talking to you!)
  • Interager med følgerne dine, svar og vær på. Det er jo mye gøyere å følge noen om man får litt respons i blant. En gang svarte Jenny Skavlan på en kommentar og jeg holdt på å dævve liksom #starstruckmuch?! Selv er jeg flink til å svare på blogg (kanskje ikke med en gang riktignok, men jeg svarer alltid), mens på Instagram er jeg skikkelig dårlig ass..
  • «Make it look pretty». Jeg liker fine, klare bilder med fint snitt (?), og noe sier meg at jeg ikke er alene. Og så blir jeg direkte misunnelig på sånne som får alle bildene til å matche (f.eks @stormpedersen & @katieandthekid). Det er så goals det!
  • Vær ærlig. Greit, vi trenger ikke dele alt, og det er lov å velge den selfien som du ser finest ut på, men ikke gjør deg til noen du ikke er liksom. Jeg har fått høre flere ganger at «du er jo akkurat sånn du er på Snapchat jo!», og takk Gud for dét sier jeg bare! Jeg er langt fra perfekt, men jeg er i alle fall meg.

Jeg måtte jo nevne hashtags, for det er jo klart at det er en effektiv måte å se og bli sett på. Men selv bruker jeg hashtags mest for å prøve å være morsom enn for å tiltrekke meg følgere. 
MEN, det er jo lett å sitte å si at jeg ikke bryr meg om å få mange følgere eller likes når jeg allerede har mange følgere og likes! Det er jo mye mulig pipa hadde hatt en annen lyd dersom jeg ikke hadde hatt så mye flaks i denne sosial-media verdenen!

Anyways, take home messagen min var: being famous on Instagram is like being rich in Monopoly- it doesn’t count.

Edit: ..still, everyone wants to be rich while playing Monopoly ;-)

Ikke vet jeg, men moro er det!
Snaiks :-)

A taste of my own medicine

av ingerindubai, lagt ut på Life

Jeg skulle ønske jeg hadde oversikt over alle som vært innom SHP og trent med meg når de har vært på ferie i Dubai, for det begynner å bli en del på den lista nå ass! Og det er så gøy! Jeg blir jo skikkelig stolt av å tenke på hvor mange som faktisk bruker verdifull ferietid for å trene hos oss. Oftest er det jo blogglesere som «kjenner» meg fra før, men jeg har også hatt folk innom som har blitt sendt til meg av sin egen PT hjemme i Norge. Og så har jeg til og med noen som er innom hver gang de er på ferie, og det er jo virkelig ekstra stas! Den siste uka har jeg f.eks hatt besøk av to herlige søstre som trener med meg hele oppholdet sitt i Dubai, og i år er tredje gangen jeg får trene dem. Det er ikke kjipt å måtte gå på jobb når det er solstråler man møter i gymmet kan jeg love!

I dag hadde jeg tre norske jenter på besøk som ville ha seg en treningsøkt. Med en bitteliten vri vel og merke; de ville ha meg med på økten! Trening er jo luksus for meg om dagen, så hu mor var ikke vanskelig å be. Når det er sagt, jeg angret etter første øvelse! Til tross for treningsfri i går kjente jeg ingen futt i kroppen, men med 3 stykk å prøve å imponere kunne jeg jo ikke slække heller! Men, jeg hadde nok (som Ian påpekte) godt av å smake min egen medisin, og jentene klarte å holde ut med klagingen min- tror jeg.


Takk for både besøk og trening Kaja, Birthe og Kristin- velkommen tilbake :-D

Snaiks!

Kaia er 10 måneder

av ingerindubai, lagt ut på Life, Pregnancy & baby

..og i dag fikk jeg endelig noen av hennes første steg på video. De to siste ukene har det nemlig vært ett par steg her og der, men når det skjer sitter jeg som regel med hjertet i halsen og våger knapt å puste, så noe mobil og filming har ikke funket. I dag fikk jeg derimot både noen steg på Snapchat da hun plutselig kom gående mot meg med tutten (eller kanskje dere sier smokk?), og så ble det mange steg senere i parken. Rekorden er foreløpig 7 steg, og stilen minner om storebror når han har hatt ett glass eller to for mye- som han så fint påpekte selv ;-)


Jeg er så glad i den der lille elsken min :-D

I natt kommer den store elsken også hjem, og det gledes!

Snaiks :-)

The struggle is real

av ingerindubai, lagt ut på Life

Jeg er bleik i trynet, skulle ha vært hos frisøren for typ en måned siden, og har rullet ut den røde løperen (les: tante rød er på besøk), og for å toppe det hele har jeg gått tom for sjokolade. Dersom jeg vil ha sjokolade i kveld vel og merke, for jeg har én plate igjen og må rasjonere.

I det siste har jeg spist sjokolade til både frokost, middags og kvelds, og det har nå altså gått så langt at jeg har gått tom. Jeg kjøper jo alltid en to-tre, fem-seks plater når jeg er i butikken for å unngå nettopp det, men nå er problemet at det ikke bare er jeg som har gått tom- jeg har kjøpt og spist alle platene med Ritter Sport Fine Cocoa som er å finne i 4 ulike butikkene her i høgget, og the struggle is real.

Jeg bare overdramatiserer altså. 

Jeg kan forsatt kjøpe Lindt, og har jo 4 plater norsk melkesjokolade i skapet som jeg kan ty til dersom det virkelig brenner på dass. Jeg bare kan ikke åpne for den muligheten akkurat nå. Jeg, tante rød og melkesjokoladen er ikke noe bra team ass.


Herregud. Her går folk uten snop og sjokolade i mange måneder i strekk, og jeg holder på å gå på veggen av å holde meg en halv dag.

Jommen sa jeg nutritionist..

Jeg skylder på mensen.

XOXO,
Chocolatequeen