Jeg lever!

Natten og dagen i går vil jeg helst ha i glemmeboken så fort som mulig. Selv om jeg håper at lille bebis kommer før termin (jeg vet at det ikke er smart å håpe på det altså, men jeg kan jo ikke la være), så er jeg veldig takknemlig for at h*n ikke valgte å komme ut i går ass. Hver gang jeg la meg ned for å hvile var det som om den ene klaffen i spiserøret hadde sluttet å funke, og jeg våknet i hosteanfall av å nærmest kveles av mitt eget mageinnhold. ..og det var ikke mye igjen i den magen for å si det sånn! I underkant av 20 ritz-kjeks for en 79-kilos gravid kvinne er ikke særlig til dagsinntak liksom.

Nesten 12 timer søvn i natt hjalp virkelig, men jeg er forsatt svimmel og svak, så jeg håper det ikke er noe hast for lille bebis å komme ut i dag heller. Eller jo, faktisk så kan h*n komme akkurat når h*n vil, jeg gleder meg så at det gjør vondt! Nå har jeg i alle fall fått i meg mat og væske slik at jeg er litt mer fit for fight ;-)

  
 
13 dager til termin jo! The countdown er så sinnsykt on :-D

Ha en fin torsdag! Snaiks

Fint skal det være om halve rumpa er bar

He. Re. Gud.

For en natt jeg har hatt! Jeg føler meg bittelitt bedre nå, klokka nærmer seg sju og jeg har sovet en liten time, ellers er det ikke mye positivt å melde om fra denne kanten. Faktisk var natten så røff at dersom du synes oppkast og diaré er TMI (too much information), så bør du slutte å lese her. Men jeg må faktisk fortelle, for dette er noe av det sykere jeg har vært med på, iallefall om vi snakker kategori matforgiftning og omgangssyke.

Det startet så bra i går kveld. Meget bra faktisk! Ian hadde vært caddy på en meget stor og fancy golfturnering i går, og på kvelden ble det arrangert beach party på Atlantis for spillerne. Ian fikk billetter til både meg og ham, og jeg var ikke vond å be siden det var mat involvert.

Å fan. Mat. Will I ever eat again?!

Anyway, Nasimi Beach på Atlantis er ganske fancy generelt, men vi ble mildt sagt imponerte da vi kom dit i går. Det var som en posh matfestival med fri flyt av drikke og det som værre er. Jeg tok visst ingen bilder av herligheten, men snappet selvsagt litt (@ingerindubai) dersom du vil ha en stemningsrapport. 

Jeg koste meg virkelig med maten, men klarte å ikke spise meg ubehagelig mett. Likevel følte jeg meg uggen da vi kjørte hjemover, og kjente med en gang vi la oss i sengen at det skulle bli vanskelig å sove. Jeg har hatt et par sånne netter i det siste, men i går var annerledes. Jeg følte jeg hele tiden måtte svelge for å holde mageinnholdet nede, og etter ca to timer uten søvn gikk jeg inn på badet i tilfelle jeg måtte spy. Ingenting skjedde, men jeg hadde så vidt kommet tilbake i sengen og fått en trøsteklem av Ian før jeg måtte løpe på badet igjen. Så startet det. 

Å kaste opp er aldri behagelig, men når man i tillegg har en sprenghard mage i front som virkelig får føle hva spenning er, da er det meget lite digg ass. Vanligvis hjelper det jo å spy når man er kvalm, men ikke i går. Jeg la meg i sengen igjen med den verste mageknipen jeg har kjent på lenge, og innså at soving fikk utgå inntil videre. Og det ble ett par turer med roping på elgen skal jeg love. Og så begynte det i andre enden.Herregud.

Jeg hadde i tillegg en tur der jeg spydde, for så å måtte sette meg på ramma sekunder etterpå, og så spy litt til. Da ville jeg jo ikke snu meg rundt til herligheten i do, så det kom i vasken. Stakkar Ian var kommet inn på badet for å trøste og fikk med seg akkurat det halve minuttet der han. Men å se sin 30-årige gravide kone spy i vasken med trusa på knærne midt på natten er jo det alle menn drømmer om, sant? Stakkar. Vi er gift så det går greit. Tror jeg :-O

Nå føler jeg meg som sagt litt bedre. Hva enn jeg hadde fått i meg må være ute av systemet nå. Og siden jeg liker å se det positive i alt kan jeg jo i alle fall slå fast at en natt med 1 time søvn er bra øving til når lille bebis kommer ;-)

Derfor skal jeg leke at lille bebis sover nå, og prøve å få ett par timer til på øyet.

God natt/god morgen.

I’m out! 

Hjemmetrening

Vi bor rett over gata for SHP og det tar meg ca 5 minutter (kanskje 6 dersom jeg må vente på heisen) å komme meg fra sofaen til gymmet. I tillegg finnes det gym i 38ende etasje i bygget der vi bor, ett for menn, og ett for kvinner. Likevel valgte jeg å trene i stua i går. Jeg vet ikke om jeg kan kalle det latskap egentlig, for jeg endte jo faktisk opp med å trene, men likevel. Jeg måtte nesten le litt av meg selv.

Anyways, dette er oppskriften dersom du har en kettlebell tilgjengelig og 30 minutter å avse:

  • start stoppeklokken på mobilen eller sett timeren på 30 minutt
  • gjør 20 kettlebell swings det første minuttet
  • hvil til neste minutt
  • gjør 15 goblet squats det andre minuttet
  • gjør 10 clean og press det tredje minuttet, 5 stk på hver arm
  • forsett til det har gått totalt 30 minutt
  • nytes med god after sweat og mestringsfølelse

Slik så det hele ut i stua vår i går:

 

Tester du?

Så heldig kan man være

Jeg trodde jeg skulle på kino med Ian i dag jeg, men før han stakk ut for å spille golf i formiddag fikk jeg beskjed om at det var endringer i planen, og jeg skulle bli hentet av Anja klokken fire. Jeg skulle i min egen babyshower (noe Ian visstnok ikke skulle ha avslørt), og ble dermed stående å grine litt for meg selv da jeg sminket meg for å gå.

Det var delvis fordi jeg hørte en rørende sang, og delvis fordi jeg nok en gang innså hvor heldig jeg er! Vi har veldig mange gode venner i Dubai, men jeg synes likevel ikke at det er en selvfølge å få en babyshower arrangert liksom. Helt ærlig så trodde jeg ikke at jeg skulle få oppleve det her i Dubai, og det var egentlig helt greit. Så da vi kom frem til den koselige kafeen der venninnene mine allerede satt og ventet, kan vi mildt sagt si at jeg følte meg lykkelig. Lykkelig, heldig, og svært takknemlig for å ha så mange gode mennesker i livet mitt!

Vi spiste kaker og drakk kaffe, og jeg fikk pakke opp nydelige gaver til lille bebis i magen. Jeg har jo egentlig lyst til å vise dere både gaver og det babyshower-dekorerte bordet, men da avslører jeg jo kjønnet på babyen. Og nå når jeg har klart å holde det hemmelig fra sosiale medier så lenge, så går det nesten litt sport i å klare det hele veien i mål liksom. Men på Snapchat (@ingerindubai) kan dere i alle fall få se noen av «unisex»- gavene ;-)

Dette er en flaske med «baby-wishes» som venninnene mine gav til lille i magen. Mitt eget ønske for lille bebis er at h*n vokser opp og får like mange gode mennesker i livet sitt som moren har..
♥ ♥ ♥

Forberedelser

Altså, jeg kan ikke stryke klær. Heldivis er det mest treningsklær det går i hos både meg og Ian, og dersom han en sjelden gang har en skjorte som skal vaskes, så leverer jeg den over gata til rens og press. Det koster under 20 kroner og høres kanskje sprøtt ut for dere som er ekte koneemne, men jeg sparer meg for frustrasjonen (og Ian for ødelagte skjorter!) ved å gjøre det på den måten.

Men nå som jeg har vasket lille bebis sine klær har jeg faktisk tatt strykejern og strykebrett i bruk. Og det er jo mye, myyye gøyere å stelle med klærne når de er helt nye og knøttsmå. Aldri har det vært så gøy å vaske klær liksom! Sokkene jeg hadde kjøpt er så små at jeg får tårer i øynene, og de ble jo ikke akkurat større av en omgang i vaskemaskinen! Du vet du er gravid når du begynner å grine av et par sokker for å si det sånn ;-)

Mulig det er tidlig, men jeg tenkte å pakke bagen til sykehuset også i dag. Jeg hater generelt å pakke, og vil jo helst unngå å stresse med sånt midt i rier og greier, så better safe than sorry og alt det der. Takk og pris finnes det mange bra forslag på nett, og venninner har også tipset om ting som mykt dopapir og voksenbleier (hurra!), men jeg tenkte jeg kunne høre med dere også. Hva er deres must-haves i sykehusbagen?

«Do you want to punch her or should I?»

Slik lød meldingen fra en venninne i dag. Vedlagt hadde hun en screenshot av en kommentar på mitt siste Instagrambilde, der en annen jente lurte på om jeg kanskje skulle ha tvillinger fordi magen min var så stor. Jeg tror egentlig ikke jenta som skrev kommentaren mente noe vondt med det, men venninnen min syntes altså kommentaren var unødvendig og over streken. Og jeg er jo selvsagt glad for at hun «got my back» på denne måten, men for å være helt ærlig så kunne jeg ikke brydd meg mindre. Jeg er helt for at man skal være varsom med å kommentere folks mager (gravid eller ei!), siden man aldri vet hvordan hver enkelt reagerer, men selv lar jeg det aller meste prelle av meg. Jeg tror det er fordi jeg føler meg så komfortabel med kulen på magen selv, at det liksom ikke betyr noe dersom folk synes jeg ser «for» stor ut.

Herregud, en kjapp scroll nedover Instagram-feeden min og jeg tror de aller fleste vil konkludere med at jeg er helt okei med hvordan jeg ser ut for tiden liksom. Jeg har jo forsåvidt alltid hatt lav terskel for å slenge opp en «shameless mirror selfie», men det har jo ikke akkurat blitt færre av de siden jeg ble gravid. Med snart 15 kilo pluss, ekstra polstring jevnt over og i bare truse og BH. Hvem hadde trodd det? I alle fall ikke undertegnede. Er det kleint å si at jeg håper denne selvsikkerheten eller hva man skal kalle det varer resten av livet?

IMG_3449

I dag er jeg 37 uker gravid, og lille bebis anses som ferdigbakt. Jeg sa til Ian at jeg burde ha bakt boller eller en kake eller noe for å markere det liksom, men klokken har passert sju i Dubailand og det er aldeles for seint for den slags. Vi får ha det til gode ;-)

XOXO
hun der som synes det er så gøy å ha stor mage

Time you enjoy wasting, was not wasted

I går drømte jeg at lille bebis kom, men jeg var skuffet fordi h*n ikke var så søt som jeg hadde sett for meg, og i natt drømte jeg at jeg glemte av alt som het bleieskift, og babyen gikk en hel dag uten at jeg så mye som sjekket bleia. Fy søren, da føler man seg som en bra vordende mor (og generelt et bra menneske) når man våkner liksom :-O

Men jeg har fått trøstende ord på Snapchat om at dette visstnok er normalt, og at det er hormonene som spiller meg et puss. Vel, de hormonene kjenner jeg på i dag i alle fall, for jeg har vært så trøtt og slapp at jeg la meg i sengen igjen etter min første (og heldigvis eneste!) kunde for dagen. Halsbrannen har igjen gjort seg gjeldende, og jeg begynte å grine av en post på Instagram. Det var en klisjeaktig graviditetsquote som jeg kanskje ellers hadde syntes var klein, men i dag fikk den altså vannverket i gang for full guffe. Jeg har alltid hatt lett for å ta til tårene, men nå skal det altså ikke så mye til. Teksten «I knew you would be lovely» som står på den ene bodyen til lille bebis gjør meg jo også rørt til tårer, så ja, der er ståa liksom.

En god venninne med en liten krabat på snart 9 måneder sa til meg i starten av graviditeten at jeg skulle ta meg tid til «me-time» når jeg kunne. Altså ha dager der jeg ikke gjorde noen ting, og typ hadde en hel dag i sengen eller på sofaen med film og ingen gjøremål. Visstnok blir det nemlig ikke så mye sånt når man får smått i hus ;-) Så jeg hører på henne jeg og nyter litt «wasted time» i dag.

 

Snaiks :-) 

Legday

Etter 3 dager treningsfri på rappen var jeg mer enn klar for en god økt i dag. Så gira var jeg at jeg trente rett etter min første morgenkunde, før frokost og greier (#ff) nesten som i gamle dager ;-) Jeg har nemlig ikke trent fastende så ofte siden jeg ble gravid, i alle fall ikke de siste månedene, men til tross for at jeg holdt på i 2 timer (!) i dag så gikk det helt fint.

Jeg holdt forresten ikke på i 2 timer fordi jeg gjorde så mye altså, men tiden flyr jo når man supersetter hver eneste øvelse med Snapchat og Instagram. Alt annet enn tidseffektivt, men jeg digger å ha god tid i gymmet.

Noe fornuftig fikk jeg i alle fall gjort innimellom all sosial mediaing. I dag stod dette på menyen:

A1) 5 x 10 overhead squat @ 40kg
B1) 5 x 20 knebøy @ 50kg
C1) 3 x 15+15 ettbeins RDL @ 50kg
D1) 3 x 10 Nordic hamstring i GHD

Og selv om det er øvelser dere sikkert kjenner og har sett ørten ganger før, så filmet jeg litt jeg. Jeg hadde jo så god tid ;-)

Skal du føde i Dubai?

Ja, det er planen det da :-)

Jeg har fått dette spørsmålet svært mange ganger, og på en måte forstår jeg jo at det er noe folk lurer på, men for meg er det så selvsagt at vi skal føde der vi bor at noe alternativ ikke ble vurdert engang. Jeg har flere skandinaviske venner som har født i Dubai, og dessuten er det ikke akkurat som at jeg har født i Norge før slik at jeg har noe å sammenligne med. Faktisk sier de skandinaviske mødrene jeg kjenner her som har født både her og i norden, at om de kunne velge så ville de ha født i Dubai igjen. Det lover jo bra.

Vi har en dansk lege, noe som også føles trygt, og for å være helt ærlig var det på grunn av det faktum at hun er dansk at vi valgte å møte henne. Da vet man liksom at vi har noenlunde samme tankegang om hvordan en fødsel foregår, for det er jo ikke til å legge skjul på at det er visse forskjeller med hva som er «vanlig» i Dubai og hjemme i Norge. Her kunne jeg for eksempel valgt å ta keisersnitt dersom jeg ville, selv om det verken var nødvendig for meg eller barnet i magen.

I går var vi på omvisning på sykehuset der vi skal føde. Det er ett privat sykehus, og å føde der koster mellom 20 og 40 tusen norske penger. Dersom man ikke har forsikring vel og merke ;-) Og jommen sa jeg sykehus! De har gratis valet-parkering, og inngangen minnet mer om lobbyen på et hotell spør du meg! Selve fødselen foregår i ett rom, og etterpå får man et eget rom med seng til mor, far og bebis, bad, kjøleskap, TV og alt annet som vanligvis finnes på et hotellrom. Der blir man i to døgn, før man drar hjem og leker mor, far og barn for resten av livet. *insertemoticonmedapesomholdersegforøyneneher*

Et av alternativene sykehuset tilbyr er å føde i et såkalt Hyphnobirthing-rom. Der er rommet innrett mindre «sterilt» enn et typisk sykehusrom. Man kan dempe belysningen, spille musikk, og de har badekar som tillater vannfødsel for de som ønsker det. Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt å føde i vann, men etter å ha sett bassenget i går kan jeg se for meg at jeg i alle fall vil oppi der for å slappe av- eller noe i den duren ;-)

Jeg og Ian har jo faktisk tatt et fødselsforberedende kurs kalt Hyphnobirthing, så det passet oss ypperlig at dette er noe sykehuset også kjenner til. Selve navnet Hyphnobirthing er misvisende synes jeg, for det har jo egentlig ingenting med hypnose å gjøre. Det handler mer om å lære seg ulike avslappingsteknikker som skal gjøre fødselen til en bedre opplevelse for mor, far og barn. Det er jo ingen tvil om at en redd og spent kropp føler mer smerte enn en avslappet kropp, og det er vel litt av det som er tankegangen bak Hyphnobirthing.

Noen ting med kurset ble litt for hippie for min del, f.eks skal man ikke kalle rier for «contractions», men heller «surges», fordi det er et mindre negativt ladet ord. Jeg tenker jo heller at man kan kalle det hva man vil, bare snakk et språk jeg forstår liksom ;-) Men at vi har fått mye hjelp fra kurset, dét er det absolutt ingen tvil om. Vi har lært mye om fødsel generelt, og om hva slags spørsmål og krav man kan stille til de som er med oss den dagen. Det er mye fokus på mannens rolle i det hele, og det føles veldig bra å ha Ian så inkludert i alt.

Det kanskje aller beste jeg har fått ut av kurset er at jeg har en veldig positiv instilling til selve fødselen. Som nevnt er jeg flink til å uroe meg unødvendig over til jeg ikke kan gjøre noe med, og med tanke på det har kurset vært svært hjelpsomt. Jeg er spent og gleder meg til fødselen på samme måte som man grugleder seg til en eksamen som man har forberedt seg ekstremt bra til. Forberedt i den forstand er jeg egentlig ikke da, for jeg har jo knapt øvd på alle pusteteknikker og sånt som vi har lært, men hodet er på rett plass, og det, det er en ganske digg følelse :-)

IMG_3210

Nå skal det trenes!
Snaiks :-)

Sirkeltrening

Her om dagen ble jeg sittende å se gjennom noen av videoene jeg har lagt opp her på bloggen (det begynner å bli ett par gitt!), og da kom jeg over denne gamle slageren. Siden sirkelen ikke inneholder noen unilaterale øvelser (les: øvelser som gjør vondt i bekkenet) tenkte jeg at den fint kunne bli gravidvennlig dersom jeg bare reduserte litt på belastningen. Jeg kuttet også ut både pullups og dips, helt enkelt fordi jeg ikke klarer å gjøre 10 stk av de øvelsene lengre, og la til 20 kettlebell swings i stedet. Dermed ble det:

5 runder av:
10 trapbar deadlift @ 80kg
10 push press @ 40kg
10 knebøy @ 70kg
10 ring rows
20 KB swings @ 24kg

And it looked a little something like this:

 

Noen som er keen på å teste?