Kategori: Pregnancy & baby

Mett.com

av ingerindubai, lagt ut på Life, Pregnancy & baby

Det begynner å bli trangt inni den der magen min ass. Og det merkes på apetitten! Eller, apetitten er vel som før egentlig, det er bare det at jeg ikke får plass til å spise så mye som jeg vanligvis ville ha gjort.

I går kveld var jeg for eksempel så mett etter middag at jeg så vidt klarte å puste da vi la oss, og følte at jeg nesten måtte sove sittende. Jeg spiste riktignok mye mat, men langt fra så mye som jeg kunne ha gjort for 6-7 måneder siden.

I dag har vi vært på brunch på Al Qasr, noe som også pleier å være et etegilde uten like, men jeg måtte se slaget tapt etter to tallerkener mat. Og det var til tross for at jeg både hadde skippet frokost, og hatt en bra økt i gymmet før vi tok på oss finstasen. Men jeg klager ikke ass, det er bare pussige greier for en frøken som er vant til å spise mer enn en voksen mann.

Anyways, jeg har tydeligvis vært for mett til å ta noen bloggverdige bilder, så jeg slenger opp bildene av den nye søte genseren min i stedet. Den er jo forsåvidt ganske passende til temaet likevel, eller? ;-)

Gudd nait partypeople, I’m signing out!

#gains

av ingerindubai, lagt ut på Pregnancy & baby

Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å bli vant til den der bumpen på magen min ass. Jeg synes den vokser for hver dag nå for tiden, og jeg blir jo nesten sjokkert hver gang jeg kler av meg foran speilet. Ok, kanskje ikke sjokkert, men i alle fall lettere overrasket ;-) 

Det jeg vet for sikkert er at jeg elsker den. Jeg skal innrømme at det har vært litt mas å finne en god sovestilling i det siste, og jeg har ca 2 bukser som føles komfortable, men fy søren ass, det er så verdt det. Jeg føler meg jo så happy for tiden at det nesten er litt sånn gladkristen-tendenser over det hele. Vi har fått det meste av ting til lille bebis i hus, og det føles mer og mer virkelig for hver dag at vi snart skal bli foreldre. Gravidappen på mobilen kunne i dag fortelle at det er intet mindre enn 55 dager igjen til termin, og det er jo helt sykt! Det var ikke lenge siden det var 100 liksom.. 

Samtidig som at jeg virkelig trives med å være gravid gleder jeg meg jo som en gal til å få møte den lille som ligger inne i magen min. Alle sier man savner magen når den forsvinner, og det tror jeg virkelig på, men da sitter man jo med en liten bebis i armene til gjengjeld for pokker! Så ja, vi kan vel oppsummere med at jeg nyter tilværelsen for tiden, men også ser stort fram i mot tiden som venter :-)

 
Jeg ser også frem i mot hva som venter sånn rent umiddelbart. Vi skal nemlig straks ut å spise med mamma, pappa og svigerfar, og jeg er godt sulten etter dagens babybump bodypump. Jeg fikk plutselig dårlig tid til trenings, og da ble det en effektiv halvtime med 10 x 10 knebøy og 10 x 10 skulderpress. It’s fun when it’s done and all that jazz!

Ha en fin torsdagskveld, jeg tar helg :-D

Snaiks

Graviditet og trening

av ingerindubai, lagt ut på Pregnancy & baby, Training

Denne bloggposten har jeg villet skrive helt siden jeg ble gravid omtrent. Eller egentlig til og med før jeg ble gravid. For jeg har alltid tenkt at dersom jeg en gang får være så heldig å bli gravid, da skal jeg bli ekspert på trening både under og etter graviditeten.

Ikke det at det er enkelt å bli ekspert på noe som helst altså, men det her med graviditet og trening er på ingen måte barneskirenn. Det er i alle fall det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest meg opp litt på emnet, snakt med andre treningsglade gravide, og tatt i betraktning den verdifulle egenerfaringen jeg nå har fått meg. Det som gjør det hele så komplisert er at hva som funker og ikke funker varierer så sinnsykt mye fra kvinne til kvinne, og fra graviditet til graviditet. Så, som ca 99% av alle andre spørsmål innen trening og helse må et hvilket som helst gravidtreningsspørsmål svares med et «det kommer an på».

Det mine venner var første take home message ;-)

Ta for eksempel det her med bekkenløsningsrelaterte smerter. Selv gjør får jeg vondt bare av å demonstrere ett utfallssteg for en kunde med min egen kroppsvekt, mens 80 kilo i knebøy går helt fint. Andre jeg har pratet med kan gjøre omtrent alle beinøvelser uten smerter, så lenge vektene er lave. Og så har man jo de stakkarne som har vondt bare de setter den ene foten foran den andre- dere er heltinner og har min dypeste medfølelse. Just sayin.

Andre take home message er altså å lytte på kroppen sin. Føles noe ubehagelig, ja da unngår man den øvelsen helt enkelt. At trening av og til er litt ubehagelig og at man noen ganger må utenfor comfortsonen for å få resultater stemmer kanskje i vanlige fall, men dette er ikke ståa om man er gravid.

At man skal lytte på kroppen gjelder jo forsåvidt alle som trener, men det blir jo litt mer kritisk når det involverer en liten bebis i magen som kan måtte ta konsekvensene av at man føkker opp treningen liksom. Misforstå meg rett, man skal ikke være redd for å trene mens man er gravid, men dette er heller ikke tidspunktet for å jage PBs og progresjon. Min målsetning har hele tiden vært vedlikehold. Jeg har tenkt som så, at dersom jeg klarer å beholde mest mulig muskelmasse under graviditeten så vil det hjelpe meg når jeg skal «få tilbake den gamle kroppen min» etter graviditeten. Og så har jeg jo aldri født før, men jeg tipper at det kan være greit å være i relativt god form ettersom det å føde ikke akkurat ser ut til å være en walk in the park.

Dessuten vet jeg at om jeg skulle gå i 9 måneder uten å trene så hadde jeg blitt gal. Jeg har jo ikke kunnet trene akkurat som jeg ville (løping, hva er det liksom?), men det er heldigvis mye som har funket helt fint og det er jeg så glad for. Det er kanskje feil av meg å tenke sånn, men jeg er jo under den oppfatning at kroppen min hadde tatt mer skade av at jeg plutselig stoppet å trene, enn at jeg gjør det liksom. Og det er jo ett viktig poeng, altså er kroppen vant til en type trening, så er det å foretrekke fremfor å starte noe helt nytt. Har du aldri tatt i en hantel eller stang før, så er kanskje ikke graviditetsmånedene det rette tidspunktet å gjøre det for aller første gang heller. Hold treningen til øvelser/opplegg som er trygge og kjente.

Sånn tenker jeg i alle fall. Men for at det ikke bare skal bli mine tanker og erfaring har jeg jo som nevnt prøvd å lese meg litt opp på emnet. Og jeg kom over denne artikkelen som jeg virkelig anbefaler alle vordende (det er ett ord sant?) mødre å lese. Den er lang, og kanskje litt tung, så jeg har gjort mitt beste for å oppsummere det viktigste å tenke på hva gjelder trening og graviditet:

  • se box 1 og 2 for tilstander/sykdommer som tilsier at trening kanskje ikke er en bra ide, samt box 3 for varselstegn som indikerer at treningen ikke bør fortsette
  • unngå kontaktsport
  • unngå dykking
  • unngå aktiviteter som kan øke risk for fall
  • vær klar over endringer som vektoppgangen medfører og hvilke konsekvenser det kan ha f.eks når det gjelder belastning på knær ved løping
  • unngå øvelser som innebærer at man ligger på rygg etter første trimester
  • unngå å bli for varm (..dette er grunnen til at jeg var skeptisk da jeg gjorde Wings For Life løpet i mai– løping i 40 pluss med en knøttliten bebis i magen, not my smartest move ass..)
  • sørg for å spise tilstrekkelig for å tilgodese den ekstra energiutgiften som treningen innebærer
  • når det gjelder styrketrening er informasjonen begrenset, men relativt (!) lave vekter og ett høyere repetisjonsantall anbefales. Mye isometrisk eller svært tung styrketrening bør begrenses. Behold normal range of motion, aka bevegelesutslag (..jeg skal lage en egen post på akkurat dette og knebøy!)
  • kom ikke for høyt i puls. En generell regel er at man skal kunne føre en samtale mens man trener. Typ. I en av meta-analysene det henvises til i artikkelen så man ingen negative effekter av trening ved 81% av makspuls, men en øvre grense for intensitet er ikke fastslått
  • regn med at treningsnivået vil synke i løpet av graviditeten

P1000808

P1000809

Mitt ultimate tips er å lytte på kroppen og lille bebis i magen. De er et bra team ;-) Og, better safe than sorry og sånt.

Snaiks!

And so it begins

av ingerindubai, lagt ut på Life, Pregnancy & baby

Vi har vært så heldige å fått arvet både seng og stellebord til lille bebis fra en av mine kunder, og allerede har venner gitt oss litt klær og bamser og sånt, mens selv har vi ikke kjøpt en eneste ting! Jeg har utsatt det litt med vilje egentlig, for jeg vet at når vi først begynner, vel, da kommer vi ikke til å stoppe med det første heller.

Og i dag klarte jeg ikke vente lenger. I hele 6 timer var jeg og Ian på Dubai Mall (etter å ha først vært en time på Mall of the Emirates), og selv om vi ikke shoppet hele tiden, ble det noen poser med knøttsmå babyklær med hjem likevel. Det er jo så mye søtt å velge mellom at jeg kunne begynt å grine i butikken liksom, men jeg klarte meg med mye «ååååååå-ing», og «seeee såååå golleteee» til Ian i stedet ;-)

Åh, dette er så gøy at jeg nesten ikke har ord! Vi er jammen heldige som har en mini-Houghton i magen. Dersom noen lurte er jeg meget, meget lykkelig om dagen- og lille bebis har jo ikke komt ut engang enda! Hvor skal dette ende liksom?!

Sorry for kliss, men jeg er gravid så jeg tror jeg har lov ;-)

Snaiks!

#babybumpcardio og Star Wars

av ingerindubai, lagt ut på Life, Pregnancy & baby, Training

I dag har vært en sløvedag med stor S. Utenom litt klesvask og en runde med støvsugeren har jeg ikke gjort mye fornuftig. Jeg kjente meg aldeles for lat til å trene, så da jeg gikk ut for å handle mat til kveldens middag tok jeg verdens største omvei, butikken er nemlig egentlig rett over gata, for å iallefall gå meg en liten tur. Bekkenet mitt tillater absolutt ikke noe power walk, men en fin rusletur på en time ble det likevel.

Høgget vi bor i (les: Jumeirah Lakes Towers) er faktisk tilpasset litt utendørsaktivitet (i motsetning til flere steder i Dubai), og jeg gikk bare å tenkte på hvor gøy det skal bli å spasere rundt der med en barnevogn i desember. Åh som jeg gleder meg!

   
    

Nå har vi spist hjemmelaget lasagne og Ian fikk velge film for kvelden. Vi snakker Star Wars fra 1977 liksom. Men det går fint, jeg har sjokolade og en liten bebis som sparker godt i magen så jeg klarer meg :-)

Snaiks!

På peanøttsmør-kjøret

av ingerindubai, lagt ut på Life, Pregnancy & baby

Siden jeg ble gravid har jeg flere ganger fått spørsmålet om jeg har hatt noen spesielle cravings. Og jeg kan vel egentlig ikke si at jeg har hatt det. Det har (som nevnt tidligere) vært mat som har fristet mer eller mindre, men ingen sånn der måhadetnå-cravings. Det er nesten som jeg er litt skuffet. Jeg synes jo selv det er så kult å høre om folk som plutselig har kjempelyst til å legge seg ned å slikke på asfalten, men må vel kanskje konkludere med at det er like greit at akkurat dét behovet ikke har meldt seg ennå ;-)

Mamma for eksempel spiste havregryn som chips da hun var gravid med meg. Vi snakker tørre havregryn liksom. Rett fra den gule posen med Bjørns Havregryn. Uten melk eller noe sånt. Det rare er jo at jeg den dag i dag liker alt som har med havregryn å gjøre, og lurer på om det har noen sammenheng med at det var mammas favorittsnacks mens jeg lå i magen hennes. Dersom det stemmer kommer i allefall vår lille bebis til å digge cherrytomater. Jeg har forsåvidt alltid likt å spise både cherrytomater og andre søtere grønnsaker som mais og paprika som snacks, men etter at kvalmeperioden var over har det sikkert glidd ned nærmere 1000 cherrytomater på denne tutta. Men skal man spise så mye av noe er kanskje bedre at det er tomater og ikke yoghurtnøtter liksom.

I går kjøpte jeg en krukke peanøttsmør til Ian, og den er tom nå. Han spiste litt han også altså, men det var yours truly som slukte mesteparten. Det rare er at jeg etter å ha forspist meg på peanøttsmør for lenge siden (da det liksom begynte å bli «in») så har det ikke fristet i det hele tatt. Inntil i går vel og merke. En skje ble til 10, og det var bare så vidt jeg fikk se det hele i retur da jeg etterpå gikk inn i gymmet for å kjøre 10×10 i frontbøy. Og i dag forsvant resten av krukka slik at jeg i skrivende stund er så uggen at noe babybump bodypump ikke kommer på tale engang. Tar heller med meg mannen hjem på sofaen for en film i stedet.

…med verdens beste samvittighet dersom noen lurte ;-) Aaaaah, det der gravidlivet er ganske ok ass!

IMG_1751

Snaiks!

Å være gravid

av ingerindubai, lagt ut på Life, Pregnancy & baby

..er så gøy! Nå har jeg følt meg som meg selv (bare litt tyngre) i nesten 3 måneder. Borte er kvalme, hodepine og sløvhet. Litt halsbrann har jeg fortsatt, og så disse bekkenløsningssmertene da, men det kan jeg absolutt leve med. For inni magen min ligger en liten bebis som gjør at jeg midt i skrivingen av en random mail får verdens beste følelse av lykkerus. Sånn helt ut av det blå! En bebis som gjør at det er helt greit å skippe trening til fordel for en snooze på sofaen. Og som gjør at det er ok å spise 3 epler på rappen selv om man allerede hadde spist 2 tidligere på dagen. For alt er lov når man er gravid ;-)

Og så sparkene da. Som kommer med en gang vi skal sove på kvelden og Ian legger hånden på magen min. Fy søren jeg elsker det!

I går var vi på ultralyd og fikk vite at alt stod bra til med lille bebis i magen. Til den personen som fant opp teknologien som gjør at vi kan se 3D bilder av knøttet som ligger der inni: TAKK! Det er noe av det mest imponerende jeg har sett, og jeg tror ikke trenger presisere at jeg tok til tårene ;-)

La tiden frem mot desember fly avgårde plis :-D Jeg gleder meg så!

It wasn’t so fun when it was done (!)

av ingerindubai, lagt ut på Life, Pregnancy & baby, Training

I går sov jeg til klokken var ti over ett (!!!) og var mildt sagt sjokkert da jeg våknet. Resten av dagen vet jeg egentlig ikke hvor ble av, men trenings (som jeg hadde gledet meg til) ble det ikke noe av. 

I dag trippet jeg derimot inn på gymmet, og gjorde standardøkten 10 x 10 med knebøy å nøytrale pullups. Seriøst, det blir jo så mye knebøy for tiden at jeg er redd lille bebis kommer ut med unormalt store quads som følge av mammas ensformige øvelsesutvalg liksom ;-)

Men det var digg med styrketrening igjen. Det som derimot ikke var så digg var svimmelheten etterpå. Den kom bare helt plutselig, og selv om jeg ikke holdt på å svime av på skikkelig blir jeg jo litt ekstra nervøs av sånne ting når det ligger noen i magen. Men med litt logisk tenking fant jeg ut at det bare måtte være lavt blodsukker av å ikke ha spist frokost, og det hjalp når jeg fikk spist et eple. Fremover skal jeg passe på at jeg ikke trener for seint på formiddagen dersom jeg tar treningen før frokost.

 

I skrivende stund ligger jeg strekk ut på sofaen etter en stor skål tacosalat, og kjenner på spark og liv i magen. Det høres sikkert søtere ut å si at det føles som sommerfugler i magen, men jeg synes det minner mer om den rumlingen jeg fikk da jeg i gamledager spiste litt for mye Läckerol eller andre sukkerfrie produkter. Blir like overrasket hver gang det ikke kommer en fis som etterdønning av rumlingen jeg ;-)
Snaiks!

Er jeg sinnsyk?

av ingerindubai, lagt ut på Life, Pregnancy & baby

Jeg har alltid sagt at dersom noen gjorde en analyse av det jeg drømmer om natten, så hadde de mest sannsynlig konkludert med at jeg ikke er ved mine fulle fem. Jeg husker som regel alltid hva jeg har drømt (og gjenforteller de gjerne!), og den ene drømmen er rarere enn den andre. Noen av drømmene husker jeg også i lang tid etterpå, som f.eks at jeg møtte Victoria Beckham OG fant penger på gaten- gjett om jeg ble snurt da jeg våknet og innså at det bare var en drøm! Men nå som jeg har blitt gravid, da har disse rare drømmene virkelig tatt helt av.

Noen av de har vært skikkelig fæle, en natt drømte jeg for eksempel at jeg begynte å røyke selv om jeg visste at jeg var gravid, og en annen natt at lille bebis i magen kom ut, men var ikke søt, så jeg angret på at vi fikk barn! Altså da kjenner man seg som et bra menneske når man våkner liksom! Andre drømmer er bare helt rare, for noen uker siden drømte jeg for eksempel at jeg hadde ansvaret for Kristina Andersen sine bloggleseres tannbørster! What!? Det gir jo ingen mening!

Og så i natt da, herregud. Jeg var i ett kvinnelig fengsel, vi snakker Orange is the New Black og hele greia. Jeg gikk til sengs med ett ukokt egg i hånden. Det skulle det vise seg at jeg trengte da Ruby Rose plutselig gikk til angrep. Jeg stappet egget i munnen på henne slik at det knuste, og hun ble kvalt av eggeskallet..

Så ja. Der har dere meg.

Jeg vet forresten ikke hvorfor jeg fant det viktig å dele dette med dere, men jeg måtte helt enkelt få tankene over på noe annet. Norgesturen vår er nemlig snart over, og jeg har begynt å innse hvor mye jeg kommer til å savne mamma og pappa. Så det har blitt litt grining i morgentimene her etter at mamma og pappa dro på jobb, men nå skal jeg tørke tårene og komme meg ut i finværet Egersund byr på i dag. Det vil si, jeg ender sikkert opp i et knebøystativ, men skal iallefall spasere til gymmet istedet for å ta bilen ;-)

FullSizeRender 3

..og så legger jeg ved et bilde av kulen på magen min- det får meg alltid i bedre humør :-)

Snaiks!